Stiftelsen Dams første vitenskaplige artikkel publisert

Har som mål å øke enigheten mellom fagfeller.

DAM Redaksjonen • 1 okt. 2021
Programsjef i Stiftelsen Dam, Jan-Ole Hesselberg, er førsteforfatter på artikkelen. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/Stiftelsen Dam

Ekspertene som brukes i søknadsbehandling (for eksempel når forskningsmidler skal deles ut) er ofte veldig uenige i sine vurderinger av samme søknad. Resultatet er at du kan sende samme søknad flere ganger, men få ulike svar.

Forskning viser at slik uenighet er vanlig i vurderingsprosesser, enten det gjelder fordeling av forskningsmidler,vurdering av en eksamensoppgave eller av asylsøknader. Men for å heve kvaliteten på søknadsbehandlingen er det et mål for Stiftelsen Dam å redusere uenigheten.

Kan ikke tolerere for stor uenighet

For å bidra til dette driver stiftelsen egen forskning på vurderingsprosessene, og fredag ble den første vitenskapelige artikkelen i forskningsprosjektet publisert.

– Vi har testet om det å gi en enkel rapport til fagutvalgsmedlemmene, med informasjon om deres karaktersetting, ville gjøre at enigheten økte, forteller førsteforfatter og programsjef i Stiftelsen Dam, Jan-Ole Hesselberg.

Han sier at det ikke er et mål å fjerne uenigheten helt, men at det er viktig å redusere den.

– Det finnes grader av uenighet og hvis ekspertene blir veldig uenige, kan det bli helt tilfeldig hvem som får penger og ikke. Det kan vi ikke tolerere. 

Hesselberg forklarer at enigheten blant ekspertene økte, men det samme skjedde i kontrollgruppen.

– Enigheten økte mellom de som fikk rapporten, men det gjorde den også i kontrollgruppen, som fikk en enda enklere rapport, sier han.

Sammensatt problem

Konklusjonen er at stiftelsen ikke har gode grunner grunner til å tro at en enkel tilbakemelding på hvordan man bruker en karakterskala, vil bidra mye til å løse problemet med høy uenighet.

– Problemet er sammensatt og påvirkes både av hva man skal vurdere, hvem som vurderer og hvordan man vurderer, sier Hesselberg.

Studien er en del av et pågående kvalitetssikringsarbeid, og i tiden framover vil det komme flere studier og rapporter fra stiftelsen som belyser ulike sider av slike belsutningsprosesser.