Brukermedvirkning og velferdsteknologi
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer i årene som kommer. Flere eldre og yngre brukere med sammensatte behov, færre liggedøgn på sykehus, manglende arbeidskraft og redusert økonomisk handlingsrom utfordrer hjemmebaserte tjenester. En innovativ offentlig sektor hvor velferdsteknologi er en viktig komponent, beskrives ofte som en forutsetning for å møte disse utfordringene. Med velferdsteknologi tenker vi på teknologiske løsninger knyttet til for eksempel overvåkning av sykdommer, digital kommunikasjon med tjenesteyter, trygghetssystemer og ulike typer robotteknologi for hjelp i hjemmet. Det implementeres i dag ulike teknologiske løsninger i hjemmene, men det er uklart i hvilken grad tjenestemottakere og pårørende er involvert i prosessene. Studier viser at det er høy grad av vilje hos tjenestemottakere og pårørende til å installere teknologiske løsninger, dersom dette medfører at tjenestemottakere kan bo lengre i hjemmet. Positive erfaringer knyttes til trygghet, frihet og mindre avhengighet til tjenestene. Manglende mestring av teknologien og mindre fysisk kontakt kan for noen erfares utfordrende. Studier med fokus på helsepersonell viser positive erfaringer med hensyn til organisatoriske forhold som kan bedre kvalitet og gi økonomisk gevinst, men også motstand mot endring, ny organisering av arbeidshverdag, teknologiske utfordringer og bekymringer omkring etiske spørsmål. Noen identifiserte etiske dilemmear er fremmedgjøring når avansert teknologi installeres hjemme, motstridende mål mellom tjenestemottakere, pårørende og helsetjenesten, samt spørsmål om respekt for konfidensialitet og privatliv. Andre problemstillinger knyttes til lik tilgang til helsetjenester og respekt for verdighet og sårbarhet. For å møte disse utfordringene er det viktig at tjenestemottakere, pårørende og helsepersonell arbeider sammen for å få en felles forståelse av situasjon og behov, samt å dele kunnskap og erfaring. Samfunnsutviklingen har styrket kravet om samhandling og brukermedvirkning. Dette begrunnes med et ønske om å gi tjenestemottakere og pårørende økt innflytelse. Brukermedvirkning kan bidra til økt kvalitet og effektivitet, samt mer skreddersydde og individuelt tilpassede tjenester. Brukere har rett til å påvirke tjenester som angår dem og bør sees på som kompetente samarbeidspartnere. Resultater fra forskning kan tyder på at det er et behov for høyere grad av brukerinvolvering i hjemmebaserte tjenester. Velferdsteknologi innebærer store muligheter, men også endringer og utfordringer. Dette krever informasjon, medvirkning og dialog mellom alle involverte parter. I denne studien skal vi undersøke nettopp disse prosessene i hjemmebaserte tjenester med perspektiver fra tjenestemottakere, pårørende og helsepersonell. Studien skal bidra til ny innsikt om brukerinvolvering ved implementering og bruk av velferdsteknologi, samt belyse etiske problemstillinger og utfordringer knyttet til temaet.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Hjemmebaserte tjenester står overfor store demografiske , organisatoriske og økonomiske utfordringer Målet med studien var å utforske og beskrive hvordan eldre tjenestebrukere, pårørende og helsepersonell opplever brukermedvirkning og velferdsteknologi som en del av hjemmetjenesten. Kvalitativ metode med et utforskende og beskrivende forskningsdesign ble benyttet. Fokusgruppeintervju av16 sykepleiere og helsefagarbeidere, samt individuelle intervju av 16 brukere og 18 pårørende fra til sammen seks kommuner ble gjennomført. De transkriberte intervjuene ble analysert med tematisk analyse. Deltakerne hadde forskjellige ønsker og behov knyttet til brukermedvirkning og velferdsteknologi. Deltagerne opplever at deres relasjoner, roller og ansvar er i endring. Pasientene og pårørende opplever at deres kompetanse og innsats i liten grad blir anerkjent, og at oppgaver forskyves fra helsepersonell uten tilstrekkelig kartlegging og diskusjon av konsekvenser. Informasjon, kunnskap og samarbeids arenaer er fremhevet som viktige forutsetninger for både medvirkning og bruk av velferdsteknologi. Det ble uttrykt bekymring for ulikheter i forhold til tilgang til tjenester og muligheter for velferdsteknologi. Brukermedvirkning som samproduksjon oppleves i liten grad integrert i hjemmebaserte tjenester. Bruk av velferdsteknologi oppleves generelt som positivt, men må sees i sammenheng med den komplekse konteksten tjenestebrukere, pårørende og helsepersonell befinner seg i.
Sammendrag
Prosjektet har i all hovedsak fulgt prosjektplanene, men vi har hatt noen forsinkelser i forhold til publisering. Alle tre artikler var imidlertid publisert innen mars 2022. Grunnet covid ble noen av de planlagte møtene med prosjektgruppa og styringsgruppa avlyst, og noen ble digitale. Prosjektleder har imidlertid gjennom hele prosessen hatt gode diskusjoner på e-post med prosjektgruppa. Samarbeidet med nasjonalforeningen har vært godt.
Resultater og virkninger
Brukermedvirkning som samproduksjon er i begrenset grad integrert i hjemmebaserte tjenester. Det er behov for videre forskning på hvordan en person-sentrert tilnærming kan bidra til bedre kvalitet og samtidig ivaretar behovet for økonomisk kontroll. Maktfordeling, respekt annerkjennelse og gjensidighet blir viktige stikkord i videre arbeid. Studien avdekket at gruppen av brukere og pårørende er svært heterogene, med forskjellig ønsker, behov og kapasitet. Etiske aspekt knyttet til autonomi, endring i relasjoner, gjensidighet og lik tilgang og tjenester og teknologi blir derfor viktig å utforske videre. Brukere og pårørende er overaskende positive til å ta i bruk mer teknologi, og for de som har kapasitet bør det i større grad legges til rette for brukermedvirkning fra design til daglig bruk. Både brukere og pårørende ønsket mer informasjon og samarbeid med helsepersonellet. Denne PhD studien avdekket også at helsepersonell å ikke ha tilstrekkelig kunnskap eller tid for å tilrettelegge for ønsket samproduksjon.