Det viktigste er å leke!

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Hvert år bor det mellom 1500 og 2000 barn på norske krisesenter. Barn på krisesentre har mødre, og i noen tilfeller fedre, som har måttet reise fra eget hjem på grunn av vold, trusler og utrygge forhold. Barna som kommer til krisesenteret har historier og opplevelser som gjør at mange er traumatiserte. Mange barn blir av ulike grunner passive og isolerte på krisesenteret og tilbringer mye tid innendørs, det kan ha med trusselbildet å gjøre, fysisk/psykisk helse, kulturvaner eller økonomi. Det er av stor betydning at barna får delta i lek og aktivitet.

Målsetting for prosjektet

Målet med aktivitetene er å bidra til en normalisert og aktiv hverdag for barna. Ved å være til stede regelmessig og støtte barna i ulike aktiviteter, vil våre frivillige kunne skape en trygg relasjon til barna og dermed bidra til å bygge opp under barnas følelse av trygghet, mestring og selvtillit.

Målgruppe

Barn som bor eller har bodd på krisesenter.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

550

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Prosjektet har to modeller: • Aktiviteter med barn som bor og har bodd på krisesenter. • Fritidsguider som introduserer barn som har opplevd vold i nære relasjoner til aktiviteter og arenaer de kan delta i regelmessig (pilot). Redd Barna samarbeider i dag med 10 krisesenter og har ønsker om å starte opp ved ytterligere 2-3 krisesenter i 2018. Vi har i dag i overkant av 100 aktive frivillige i alderen 20-80 år som driver aktiviteter fra Aust-Agder i sør til Troms i nord. De frivillige arrangerer regelmessige aktiviteter for barn og mødre/fedre ved krisesenterene. Aktivitetene varierer fra å vise fram muligheter og tilbud i nærområdet, besøk på gård, fysisk aktivitet der barna får testet grenser og opplever mestringsfølelse, til nære, roligere aktiviteter innendørs som matlaging og spill som gir rom for tilbakemeldinger og ros. Vi ønsker å pilotere modeller hvor frivillige jobber inn i familier som har opplevd vold og hvor målet er at barna introdusereres for fritidsarenaer og aktiviteter de kan delta i over lang tid og hvor de er trygge. Studenter i barnevernspedagogikk vil få tilbud om å delta som frivillige i prosjektet.

Fremdriftsplan for prosjektet

I løpet av januar og februar: Oppstart av aktiviteter i eksisterende grupper, oppstart i pilot aktivitetsguider, samt en ny gruppe. I løpet av første halvår: Kartlegge muligheter ved to nye krisesenter, vurdere oppstart ved ett senter i løpet av første halvår. I andre semester: vurdere oppstart ved ytterliger ett senter basert på kartlegging. Oktober-desember: evaluere, dokumentere og vuderere videreføring av pilot aktivitetsguider.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Prosjektets målsetting var å bidra til at barn som har opplevd vold i nære relasjoner fikk oppleve mestring og økt livskvalitet gjennom at frivillige var tilstede regelmessig og støttet barna i ulike aktiviteter. Barn som bor og har bodd på krisesenter har fått deltatt i regelmessige aktiviteter i grupper sammen med frivillige, og familier som nylig har flyttet ut fra krisesenter har blitt koblet med frivillige med mål om at de ville introduseres for organiserte aktiviteter i nærmiljøet.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Vi har hatt god måloppnåelse i prosjektet, og har i stor grad nådd målene vi satt oss i forkant. Frivillige, samarbeidspartnere og NTNU Samfunnsforskning bekrefter betydningen aktivitetene har for barn på krisesenter. Vi hadde ønsket oss et større omfang i delmålet som gikk på å introdusere familier som har flyttet ut fra krisesenter til organisert aktivitet. Denne delen av prosjektet har tatt tid å forme, og vi har gjort nyttige erfaringer som vi tar med oss videre.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

440

Prosjektgjennomføring/Metode

I prosjektet har vi pilotert modellen «Fritidsvenn» hvor frivillige følger en familie etter utflytting fra krisesenteret i en periode på opp til åtte måneder. Vi har forsøkt rekruttere frivillige gjennom et samarbeid med barnevernsutdanningen på OsloMet, men har kun fått frivillige via egne kanaler og nettrekruttering eksternt. De frivillige har brukt tid på å lære å kjenne familien, blitt trygge på hverandre og vurdert ønsker og behov for aktivitet. I bli-kjent-fasen har familiene og frivillige gjort hyggelige aktiviteter sammen, før fokuset har vært på organisert aktivitet. I tillegg har frivillige arrangert jevnlige aktiviteter for og med barn og unge som bor på krisesenter, samt barn som nylig har flyttet ut fra krisesenter til felles aktivitet. Aktivitetene har foregått ute av krisesenteret dersom sikkerheten til barna har tillatt det, og mange grupper har hatt fokus på fysisk aktivitet og å bli kjent i nærmiljøet. I tillegg har frivillige tatt med barna på populære aktiviteter som koster litt mer, slik som kino, megazone, bowling og Tusenfryd. Innendørs har nære aktiviteter stått i fokus, og baking og matlaging har vært ønsket av mange barn.

Resultater og resultatvurdering

I slutten av prosjektperioden samarbeider vi med 12 krisesenter, og vi har 14 aktive grupper som har aktiviteter med barn og deres foresatte. Fra 2018 har Redd Barna startet fire nye grupper .Som en del av prosjektet har vi pilotert «Fritidvenn» hvor grupper på to frivillige har vært koblet sammen med en familie som har flyttet ut fra Oslo krisesenter. I løpet av perioden har vi rekruttert og kvalifisert 17 frivillige til fritidsvenn, vi har gjort seks familiekoblinger.Totalt har omlag 440 barn på krisesenter deltatt på aktiviteter med frivillige i Redd Barna i 2019. For 2018 var det i underkant av 400 som deltok på landsbasis. I tillegg til barna var mødre invitert med på aktiviteter, og dersom aktuelt, far som var på krisesenter i følge med barn.

Oppsummering og videre planer

I prosjektet har vi tilegnet oss erfaringer som vi tar med oss i videre arbeid og tilrettelegging av aktiviteter for barn som bor og har bodd på krisesenter. Spesielt i arbeidet med fritidsvenn har vi fått kunnskap om barn og familier i en særskilt sårbar situasjon, og vi har fått erfaringer om hvordan frivillige arbeidet kan tilrettelegges både med tanke på å nå behovene i familiene og for at frivillige skal kjenne seg trygge i egen rolle.