Alt det jeg er
Emilie (18) vil ta et oppgjør med den vonde barndommen, men møter en vegg av stillhet. Fredag 6. mars er det premiere på filmen om hennes historie.
«Alt det jeg er» viser for første gang konsekvenser av seksuelle overgrep fra barndommen sett utelukkende gjennom øynene til et ungt menneske. Emilie er 18 år og bærer på en barndom preget av overgrep, frykt og taushet.
Hun ønsker å ta et oppgjør med den vonde barndommen, men møter en vegg av stillhet. Er det mulig å gå videre i livet uten å bli sett eller hørt?
Se trailer for «Alt det jeg er» her:
Utsatt for overgrep
I hver kommune bor det en Emilie. Emilie levde med overgrep fra hun var 6 til hun var 12 år. Overgriperen ble etterhvert tatt og straffet, men for Emilie er det viktig å ta et oppgjør med den vonde barndommen.
– Dette er historien om en usedvanlig modig ung kvinne på vei til forsoning. Like viktig er det at historien speiler samfunnet vårt og de strukturene vi har laget for å møte barn som Emilie, og unge voksne som Emilie. For systemet klarer ikke å ta imot alt det Emilie er, med sine traumer, sin fortelling og håp for fremtiden, skriver filmselskapet Sant & Usant om filmen på sine nettsider.
Dokumentarfilm med kompetanseverktøy
Med dette prosjektet ønker Sant & Usant å bidra til å åpne opp for samtaler mellom familiemedlemmer, fagansatte, politikere og journalister.
Selv om dokumentaren er bygget rundt historien til Emilie er det også laget et digitalt kompetanseverktøy for lærere, helsesøstre og barnehageansatte og en omfattende nasjonal visningsturné tilrettelagt for kommunale ledere, skoleelever og frivillige organisasjoner, slik at historien kan få betydning for mange som er berørt av temaet.
Denne filmen skal bryte ned de farlige tabuene vi har når det kommer til barn og seksuelle overgrep. ikke minst er dette en historie som skal gi håp. For uten håp er det ikke mulig å hverken tro, se eller handle.
Regissør Tone Grøttjord-Glenne.
Dokumentaren «Alt det jeg er» har premiere på norske kinoer fredag 6. mars 2020.
Rapport
Bakgrunn
Det tar ca. 17,5 år i snitt før folk er klare til å snakke om overgrepene de har blitt utsatt for. Det betyr at de fleste som står frem med historiene sine er over 30. Med dokumentarfilmen ‘Alt det jeg er’ ønsket vi for første gang å fortelle en historie om seksuelle overgrep sett fra et ungt menneskes perspektiv og for å sette i gang en nasjonal debatt. Med «Alt det jeg er» er målet å bryte tabu rundt seksuelle overgrep, bidra til mangfold og en kulturell og samfunnsmessig verdi. Vår primærmålgruppe er voksne mellom 32 og 65 år som jobber med eller er ledere i kommunen. Når en sak meldes til politiet om seksuelle overgrep mot et barn, er det i snitt 52 personer som blir involvert fra det offentlige hjelpeapparatet. Lærere, førskolelærere og alle andre som jobber på skoler og barnehager, pluss de som har opplevd eller kjenner noen som har opplevd seksuelle over- grep. I disse målgrupper gjelder begge kjønn og aldersspenn fra 20 til 80 år.
Oppsummering
Vi ønsker at filmen og Emilies historie skal bidra til den nasjonale samtalen rundt vold og overgrep. Prosjektet rommer en omfattende nasjonal strategi om å tilrettelegge outreach-visninger for ledere, profesjoner som jobber med barn, skoler/universiteter, og partnerorganisasjoner; og Educational Storytelling – et digitalt kompetanseverktøy for lærere, helsesykepleiere og barnehageansatte. Dette arbeidet har akkurat startet, og denne høsten har vi visninger booket for rundt 3000. Flere vil komme etterhvert, og fra 6 mars får filmen ordinær kinodistribusjon. Hjemmesiden: Alt det jeg er.no
Prosjektgjennomføring
Vi har hatt flere viktige partnere i prosjektet: Statens barnehus i Oslo har utgangspunktet alltid vært å styrke Emilies stemme. De har vært en sterk partner gjennom hele prosessen og bistått filmprosessen samt bistått familien med et team av familieterapauter og psykologer i arbeidet med å bryte familietabuet. UNICEF har vært både finansiell og faglig partner siden prosjektets begynnelse. Kristin Oudmayer har vært prosjektleder fra UNICEF og bistått konkret i arbeidet med intervju av fagpersoner til prosjektet educational storytelling som er et e-læringsverktøy for å øke kompetansen rundt seksuelle overgrep for lærere. Hun har også bistått som moderator under Arendalsuka og seminaret ‘Får vi det til’ der Sant & Usant i samarbeid med Agder politidistrikt, Statens barnehus, Unicef, Sanitetskvinnene med fler hadde et 2 timers presentasjon med debatt. Norske Kvinners Sanitetsforening kom på prosjektet i 2018 og er med som finansieringspartner også for det videre impact arbeidet med filmen og vi har sammen mottatt midler fra Extrastiftelsen. Smiso Oslo har bistått i arbeidet med utvikling av faglige lærerveiledning rundt tema seksuelle overgrep. (Les mer vedlegget)
Antall personer i målgruppen
10000
Sluttrapport/artikler (pdf)
Extrastiftelsen_SLUTTRAPPORT_Unicef_nov 2019.pdf
Sammendrag
Bakgrunn
Scener fra oppvekst er en oppvekstskildring som følger Emilie 18 år på vei inn i voksenlivet. Filmen gir et nært innblikk i hvordan det er å skulle gripe sin egen fremtid når erfaringene så langt i livet har vært for det meste vonde og hun møter tilbud og krav fra det offentlige som først og fremst er pålagt å definere arbeidsrest-evnen hennes og som kan endre regelverk over natten. Emilie har et enormt behov for å fortelle sin historie, få anerkjennelse for det hun har kommet seg igjennom og et ønske om å få definere sin egen fremtid og hjelpe andre i samme situasjon.
Målsetting
– Bryte tabuer rundt seksuelle overgrep i samfunnet. – Pådriver til å avdekke nye overgrep. – Verktøy for skolehelsetjenesten i arbeidet med å informere om seksuelle overgrep. – Igangsetter og bidra til et større og bedre samarbeid på tvers av instansene som jobber med seksuelle overgrep.
Målgruppe
Hovedmålgruppen for filmen er helsesøstre i skolehelsetjenesten, lærere samt andre faggrupper som utdanner seg til arbeid med barn og unge. Se prosj.bes
Antall personer i målgruppen
400000
Beskrivelse av gjennomføring
Fortellinger som setter seksuelle overgrep og konsekvensene av overgrep i fokus er ofte fortellinger som formidles med anonymiseringer av hovedpersoner, fag-intervjuer, innklippsbilder og illustrasjoner og fortellerstemmer. I dette filmprosjektet ønsker vi å fortelle en historie om overgrep, med den all den kraften en kreativ kunstnerisk dokumentarfilm innehar. Altså i en annen sjanger en det vi har sett før og en sjanger som jobber for å gi en umiddelbar følelse av tilstedeværelse i livet til Emilie. En form som, ikke er redd for, men krever å utnytte alle de dramatiske hendelsene som naturlig ligger i denne fortellingen for å berøre publikum. Det metodiske arbeidet med filmen er derfor å la filmens hovedperson stå frem i hele sin kraft gjennom hele filmen. Gi henne den rammen og plassen som hun har blitt lukket for tidligere. Valget på filmens stil er derfor at filmen er tett på Emilie, at hennes ansikt skal sees i nesten hvert bilde. Vi skal få se henne i alle hennes situasjoner, i alle hennes følelser og opplevelser av livet hun nå skal ta fatt på.
Fremdriftsplan
Prosjektet skal gjennomføres i perioden 1. januar 2018 til 1. Januar 2019. Dette vil være prosjektets produksjonsfase. Før 1. januar 18 er målet at all finansiering fra alle partnere er på plass. Høsten 2017 er det eller vil det bli søkt annen finansiering. Vi vil da fra januar 2018 gjøre de siste opptakene til filmen, klipp og post produksjon, samt jobbe med distribusjon og lanseringsplaner.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Scener fra oppvekst er en oppvekstskildring som følger Emilie 18 år på vei inn i voksenlivet. Filmen gir et nært innblikk i hvordan det er å skulle gripe sin egen fremtid når erfaringene så langt i livet har vært for det meste vonde og hun møter tilbud og krav fra det offentlige som først og fremst er pålagt å definere arbeidsrest-evnen hennes og som kan endre regelverk over natten. Emilie har et enormt behov for å fortelle sin historie, få anerkjennelse for det hun har kommet seg igjennom og et ønske om å få definere sin egen fremtid og hjelpe andre i samme situasjon.
Målsetting for prosjektet
– Bryte tabuer rundt seksuelle overgrep i samfunnet. – Pådriver til å avdekke nye overgrep. – Verktøy for skolehelsetjenesten i arbeidet med å informere om seksuelle overgrep. – Igangsetter og bidra til et større og bedre samarbeid på tvers av instansene som jobber med seksuelle overgrep.
Målgruppe
Hovedmålgruppen for filmen er helsesøstre i skolehelsetjenesten, lærere samt andre faggrupper som utdanner seg til arbeid med barn og unge. Se prosj.bes
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
400000
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
Fortellinger som setter seksuelle overgrep og konsekvensene av overgrep i fokus er ofte fortellinger som formidles med anonymiseringer av hovedpersoner, fag-intervjuer, innklippsbilder og illustrasjoner og fortellerstemmer. I dette filmprosjektet ønsker vi å fortelle en historie om overgrep, med den all den kraften en kreativ kunstnerisk dokumentarfilm innehar. Altså i en annen sjanger en det vi har sett før og en sjanger som jobber for å gi en umiddelbar følelse av tilstedeværelse i livet til Emilie. En form som, ikke er redd for, men krever å utnytte alle de dramatiske hendelsene som naturlig ligger i denne fortellingen for å berøre publikum. Det metodiske arbeidet med filmen er derfor å la filmens hovedperson stå frem i hele sin kraft gjennom hele filmen. Gi henne den rammen og plassen som hun har blitt lukket for tidligere. Valget på filmens stil er derfor at filmen er tett på Emilie, at hennes ansikt skal sees i nesten hvert bilde. Vi skal få se henne i alle hennes situasjoner, i alle hennes følelser og opplevelser av livet hun nå skal ta fatt på.
Fremdriftsplan for prosjektet
Prosjektet skal gjennomføres i perioden 1. januar 2018 til 1. Januar 2019. Dette vil være prosjektets produksjonsfase. Før 1. januar 18 er målet at all finansiering fra alle partnere er på plass. Høsten 2017 er det eller vil det bli søkt annen finansiering. Vi vil da fra januar 2018 gjøre de siste opptakene til filmen, klipp og post produksjon, samt jobbe med distribusjon og lanseringsplaner.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Det tar ca. 17,5 år i snitt før folk er klare til å snakke om overgrepene de har blitt utsatt for. Det betyr at de fleste som står frem med historiene sine er over 30. Med dokumentarfilmen ‘Alt det jeg er’ ønsket vi for første gang å fortelle en historie om seksuelle overgrep sett fra et ungt menneskes perspektiv og for å sette i gang en nasjonal debatt. Med «Alt det jeg er» er målet å bryte tabu rundt seksuelle overgrep, bidra til mangfold og en kulturell og samfunnsmessig verdi. Vår primærmålgruppe er voksne mellom 32 og 65 år som jobber med eller er ledere i kommunen. Når en sak meldes til politiet om seksuelle overgrep mot et barn, er det i snitt 52 personer som blir involvert fra det offentlige hjelpeapparatet. Lærere, førskolelærere og alle andre som jobber på skoler og barnehager, pluss de som har opplevd eller kjenner noen som har opplevd seksuelle over- grep. I disse målgrupper gjelder begge kjønn og aldersspenn fra 20 til 80 år.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
For oss var det tydelig at filmen kunne brukes som et verktøy for kommunale ledere til å gi ny giv, nytt fokus og nye perspektiver inn i den tverrfaglige samtalen rundt vold og overgrep– det ble til konseptet leder visninger. I forlengelse av ledervisningene laget vi et nytt konsept som heter profesjonsvisninger. Vi fant at det var flere arbeidsplasser som kunne tenke seg å se filmen i fellesskap. I oktober så 120 NAV-ansatte filmen “Alt det jeg er”. Under er eksempler på noe av synergieffekten til filmen. NAV Sandefjord bruker “Alt det jeg er” til kompetanseheving av sine ansatte. En uke etter denne visningen har 7 andre NAV-kontorer vist interesse. Det er også flere kommuner som har satt opp filmen for deres arbeidsplass i kommunen. «Vinje kommune sin «Sei til nokon veka» tar inn filmen “Alt det jeg er”.» «Ullensaker kommune viser “Alt det jeg er” på verdens dag for avskaffelse av vold mot kvinner» «Frivillige i Røde Kors, Gatemegling, skal se “Alt det jeg er” på kino.»
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
10000
Prosjektgjennomføring/Metode
Vi har hatt flere viktige partnere i prosjektet: Statens barnehus i Oslo har utgangspunktet alltid vært å styrke Emilies stemme. De har vært en sterk partner gjennom hele prosessen og bistått filmprosessen samt bistått familien med et team av familieterapauter og psykologer i arbeidet med å bryte familietabuet. UNICEF har vært både finansiell og faglig partner siden prosjektets begynnelse. Kristin Oudmayer har vært prosjektleder fra UNICEF og bistått konkret i arbeidet med intervju av fagpersoner til prosjektet educational storytelling som er et e-læringsverktøy for å øke kompetansen rundt seksuelle overgrep for lærere. Hun har også bistått som moderator under Arendalsuka og seminaret ‘Får vi det til’ der Sant & Usant i samarbeid med Agder politidistrikt, Statens barnehus, Unicef, Sanitetskvinnene med fler hadde et 2 timers presentasjon med debatt. Norske Kvinners Sanitetsforening kom på prosjektet i 2018 og er med som finansieringspartner også for det videre impact arbeidet med filmen og vi har sammen mottatt midler fra Extrastiftelsen. Smiso Oslo har bistått i arbeidet med utvikling av faglige lærerveiledning rundt tema seksuelle overgrep. (Les mer vedlegget)
Resultater og resultatvurdering
Tilbakemeldinger på våre ulike visninger og presentasjoner av prosjektet viser at det er flere yrkesgrupper og offentlig institusjoner som er interessert i prosjektet. “Alt det jeg er” har deltatt i debatten og snakket om hvordan film styrker den nasjonale samtalen rundt seksuelle overgrep, bryte tabu og øke kunnskap under Arendalsuka 2019 sammen med Moderator Kristin Oudmayer fra Unicef. Emilie og regissør Tone Grøttjord-Glenne var invitert til å snakke under Den nasjonale konferansen om å forebygge vold i nære relasjoner, mai 2019. I september 2019 holdt “Alt det jeg er” en presentasjon av prosjektet og viste filmklipp under 10 års jubileumet til Statens barnehus, hvor de inviterte var 250 ledere samlet på Kripos. I Oktober holdt Sant & Usant en visning for NAV Sandefjord. Etter dette har 7 andre NAV kontor i og rundt kommunen samt at det har spredd seg til andre fylker ønsket seg visninger av filmen. De mener at filmen viser godt tverffaglige utfordringer.
Oppsummering og videre planer
Vi ønsker at filmen og Emilies historie skal bidra til den nasjonale samtalen rundt vold og overgrep. Prosjektet rommer en omfattende nasjonal strategi om å tilrettelegge outreach-visninger for ledere, profesjoner som jobber med barn, skoler/universiteter, og partnerorganisasjoner; og Educational Storytelling – et digitalt kompetanseverktøy for lærere, helsesykepleiere og barnehageansatte. Dette arbeidet har akkurat startet, og denne høsten har vi visninger booket for rundt 3000. Flere vil komme etterhvert, og fra 6 mars får filmen ordinær kinodistribusjon. Hjemmesiden: Alt det jeg er.no