En pille for smerten?

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Forskrivning av sovemedisiner, smertestillende og beroligende medikamenter til barn og unge øker. Økt forbruk har store negative helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvenser for individ og samfunn. For eksempel er risikoen for forverring av smertetilstander, utvikling av avhengighet og frafall fra skole og arbeidsliv stor. Faktorer som øker barns risiko for utvikling av smerter, andre somatiske plager, psykiske vansker og søvnforstyrrelser kan være av betydning. Eksempelvis er barnemishandling i dag den mest skadelige enkeltfaktoren vi kjenner til for utvikling av slike helseplager. Barn og unge som har sterke psykiske og kroppslige symptomer etter traumatiske hendelser eller grunnet andre forhold vil forsøke å oppnå lindring av plagene. Bruk av reseptfrie smertestillende medisiner er vanlig og kan være en er løsning de velger. Slik selvmedisinering kan være med på å forsterke helseplager, og øke risiko for forbruk av reseptbelagte smertestillende og vanedannende medikamenter gjennom ungdomstid og inn i voksen alder. Forskning har i liten grad kartlagt mulige årsaker til at barn og unge i stadig større grad eksponeres for forskrivning og overforbruk av reseptbelagte smertestillende og vanedannende medikamenter og hvilke langtidskonsekvenser det kan få for sykelighet og avhengighet i tidlig voksen alder. I denne prospektive kohort studien er data fra den tredje ungdomshelseundersøkelsen i Nord Trøndelag (ungHUNT3) innsamlet fra 2006-2008 koblet til individ-baserte data fra reseptregisteret fra 2004 og frem til i dag. Samtlige 10464 ungdommer mellom 12 og 20 år ble invitert til å delta i ungHUNT3, hvorav 8200 (78%) svarte på spørreskjema. Undersøkelsen er blant de første store helseundersøkelsene på verdensbasis som inkluderte spørsmål om traumatiske hendelser til ungdom, kliniske mål og samtykke til kobling til registerdata. Reseptregisteret gir informasjon om samtlige medikamenter hver enkelt deltager har fått utlevert fra apotek i Norge i perioden fra 2004 -2019/2020. For hver medikamentutlevering er det knyttet en refusjonskode som gir informasjon om hvilken diagnose som har utløst behovet for medikamentell behandling. I de to første artiklene utgjør antall individuelle forskrivninger av sovemedisiner, smertestillende og/eller beroligende medikamenter utfallsmål i multivariabel regresjonsanalyser. I tredje artikkel vil tidspunkt og diagnose knyttet til forskrivning av medikamenter for alvorlig psykiatrisk sykdom utgjøre utfallsmål av overlevelsesanalyse. Kunnskap om risikofaktorer og årsaksmekanismer er avgjørende for å kunne sette inn målrettede tiltak og endre uhensiktsmessig forskrivning i klinisk praksis. Kunnskap fra studien kan hjelpe klinikere å identifisere barn og unge med økt behov for oppfølging og behandling. Ved å nå disse barna og ungdommene tidlig i utviklingsforløpet vil man kunne gi virksom behandling på et tidspunkt hvor intervensjoner kan ha særlig god effekt.