Fiskekonsum og hjerte-karsykdommer

Doktorgradsavhandling dreier seg i all hovedsak om samspillet mellom blodceller og blodplater, og mulig betydning for protrobotiske og inflammatoriske prosesser (blodpropper og betennelsestilstander).

 

Målsetting: Målet med studiet var å klarlegge aspekter ved interaksjonene mellom celler i blodet sett i forhold til protrombotiske og inflammatoriske prosesser. Hovedfokuset har vært på blodplater: forholdet mellom middels platevolum og funksjon, frigjøring av løselige substanser, og uttrykk av overflatemolekyler, samt samspillet mellom blodplater øvrige blodceller, og prosessene bak uttrykk av tissue factor (TF).

 

Metode: Målinger av antigen eller aktivitet av TF og antigen av P-selektin og andre aktive molekyler som cytokiner ble gjort på celler, blodplater og mikropartikler, eller i serum/plasma fra ustimulert blod eller blod stimulert med LPS og eller PMA eller kalsiumionofor.

 

Viktigste funn: I studiet ble det funnet en mulig sammenheng mellom blodplatenes størrelse og frigjøring av det inflammatoriske interleukin-8 (IL-8) fra hvite blodceller.

 

I blod stimulert med lipopolysakkarid fra bakteriemembran tydet funnene som ble gjort på at TF overføres direkte fra monocytter til blodplater. Overføring av TF fra monocytter er sannsynligvis en forklaring på tidligere rapporterte funn av TF i blodplater. Nøytrofile granulocytter ble også vist å ha en stor evne til å absorbere TF-bærende mikropartikler, noe som også kan forklare tidligere funn av TF i disse cellene.

 

Det ble ikke funnet noe TF i eller på isolerte plater og granulocytter fra ustimulert helblod fra friske individer, og de funn som er gjort i denne studien tyder på at tidligere funn av TF på plater og granulocytter er blitt overført fra monocyttene, muligens via mikropartikler.

 

Studien undersøker også forekomsten av kryptert, inaktiv TF på monocytter, og funn som ble gjort tyder på at dette finnes på overflaten av monocytter, og at den kan aktiveres av blant annet tilsetning av kalsium-ionofor. Mer informasjon trengs om dekryptering av TF, og

 

Store individuelle forskjeller i forekomsten av kryptert TF kan være av betydning, for eksempel i tilfeller av postoperativ trombose (blodpropp etter operasjon), som er vanskelige å forklare med dagens kunnskap.

 

Mulige videre studier: Det kunne være interessant i fremtidige studier å se på flere aspekter ved de individuelle forskjellene i blodplatestørrelser. Man kunne for eksempel se på sammenhengen mellom platestørrelsen og både TF antigen og aktivitet i en større populasjonsstudie på hjerte-kar pasienter.

 

Også nærmere studier av megakaryocyttene, og forskjeller i blodplatedannelsen hos individer med høy kontra lav MPV ville kunne være av interesse. Vi ser at høy MPV ser ut til å gå igjen innen visse familier, og de genetiske sidene ved blodplatedannelsen vil det derfor være av interesse å se nærmere på.

 

Det er også viktig å klarlegge hvordan overføringen av TF fra monocytter til andre celler foregår, og hvilken rolle membranfusjon og/eller reseptorkontakt spiller i prosessen.

Her kan man gjøre målinger ved forskjellige tidsintervaller av parametere på celler under aktiveringsprosessen i blod for å få et bedre bilde av hvordan disse overføringsprosessene foregår.

 

Doktorgradsavhandling:

Breimo ES (2007) Studies of platelets and distribution of tissue factor in blood. Universitetet i Tromsø, Det medisinske fakultet.

 

Artikler:

Breimo ES & Østerud B (2003) “Studies of biological functions in blood cells from individuals with large platelets.” Platelets, årg. 14, nr. 7-8, s. 413-419.

 

Breimo ES & Østerud B (2005) “Generation of TF-rich microparticles in an ex vivo whole blood model.” Blood Coagulation Fibrinolysis, årg. 16, nr. 6, s. 399-405.

 

Breimo ES, Olsen JO & Østerud B “Blood borne tissue factor: Weak TF activity in monocytes and microparticles but lack of TF activity in native and activated platelets.” Innsendt.