Mitt pakistanske hjerte
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet:
Nasjonalforeningen rådgivningstelefon Hjertelinjen mottar daglig telefoner fra hjertesyke, pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom. Befolkningen med innvandrerbakgrunn benytter seg lite av denne tjeneste, som besvares av helsepersonell på norsk. Sykehus, det pakistanske miljøet i Oslo, samt andre helsepersonell gir uttryk for økt behov for informasjon tilrettelagt for denne gruppen. Språkbarriere og mangel på offentlig tolk forårsake mangel på helse- og sykdomsforståelse og misforståelser i dialog om helsetilstander og helseveiledning. Det er derfor tilrettelagt informasjon, og økt tilgjengelighet på dette, er spesielt viktig for denne befolkningsgruppen.
Prosjektets målgruppe:
Prosjektet fokuserer på den største innvandrergruppen i Norge, pakstanere. Denne gruppen har kontinuelig innvandring, og store språk og kultur barrierer, i tillegg har befolkningen
markant økt risiko for utviklkig av hjerte- og karsykdom og diabetes, hvorav forebygging gjennom livsstilsebdringer er kjent virkbart.
Prosjektets betydning:
Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker med dette prosjektet å nå frem til den pakistanske befolkningen med kunnskap om primær og sekundær forebygging og rehabilitering av hjerte- og karsykdom. Prosjektet har som målsetting å bedre helse gjennom tilrettelagt og tilgjengelig informasjon, og styrke allmennkunnskapen i den norsk- pakistanske befolkningen om hjerte- og karsykdom.
Gjennom en informasjonstelefon som ”Hjertelinjen på Urdu” vil vi ha muligheten til å gi informasjon som møter pasienten der den er i sitt sykdomsforløp, og hjelpe med å utjevne kulturforskjeller og kommunikasjonsvansker når det skal etableres nødvendige langvarige og forpliktende livsstilsendringer. Gjennom informasjonen vil bruker av telefontjenesten involveres og ansvarliggjøres for sin egen helse. Det å skape egen motivasjon, og gi tillit, er viktig for mestring av helsesituasjon.
Fremdriftsplan:
Urdutalende helsepersonell vil bli ansatt for å besvare telefonen en dag i uken. I tillegg vil vi etablere kontakt med pakistanske organisasjoner og medier for å promotere og dele fagkunnskap om hjerte- og karsykdom i allerede etablerte pakistanske miljøer. Vi vil samarbeide tett med sykehus, hvor prosentandelen pakistansek pasienter er høy, for å nå ut til de pakistanere som har behov for informasjon og uforpliktende oppfølging innen primær og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Hjertelinjen er et gratis tilbud drevet av Nasjonalforeningen for folkehelsen, til hjertesyke, pårørende, helsepersonell – og andre som er interessert i hvordan man kan forebygge eller leve godt med hjerte- og karsykdom.
Pasienter kan ofte oppleve usikkerhet og/eller komplikasjoner etter utskriving fra sykehus der nye situasjoner og problemstillinger oppstår i hverdagen og fastlegen er eneste kontaktpunkt for oppfølging. I tillegg til disse utfordringene, kan befolkningen med innvandrerbakgrunn ofte oppleve kommunikasjonsproblemer i kontakt med det norske helsevesenet.
Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsket, med dette prosjektet, å nå frem til den pakistanske befolkningen (målgruppen) med kunnskap om primær og sekundær forebygging og rehabilitering av hjerte- og karsykdom. Prosjektet hadde som målsetting å bedre helse gjennom tilrettelagt og tilgjengelig informasjon, og styrke målgruppens allmennkunnskap om hjerte- og karsykdom.
Det ble ansatt helsepersonell med relevant faglig og kulturell bakgrunn for å promotere prosjektet og «Hjertelinjen på urdu/punjabi» i ulike innvandrerorganisasjoner, sykehus, fagorganisasjoner og hos enkelte fastleger, samt betjeningen av telefontjenesten.
Promoteringsmateriell og egnet presentasjon ble utviklet i begynnelsen av prosjektarbeidet og ble brukt som hjelpemiddel i promoteringsarbeidet.
Resultatene og erfaringene fra dette arbeidet viser at det ble oppnådd en relativ god kontakt med målgruppen hovedsakelig gjennom presentasjonsmøtene i samarbeid med innvandrerorganisasjonene. På den andre siden var etableringen av kontakt og samarbeid med sykehusene og hjertesykepleierne, vanskelig i noen tilfeller.
Antallet få innringere til «Hjertelinjen på urdu punjabi» samt erfaringene nevnt over, kan tyde på at det er mer gunstig å nå målgruppen gjennom tiltak på gruppebasis med personlig oppmøte.