Norsk studie av prematurfødsel

Søknadssammendrag

Prematur fødsel er den viktigste årsaken til død hos nyfødte og den nest viktigste årsaken til barnedød før 5 års alder. Vaginal progesteronbehandling for å forebygge for tidlig fødsel er anbefalt internasjonalt og har fra 2014 vært anbefalt i Norge. Dette til tross for at behandlingen er omstridt og nye data indikerer mulig uheldige utfall både for barnet og også mulig økt risiko for svangerskapsdiabetes hos mor. Hvorvidt progesteron benyttes i tråd med gjeldende nasjonale retningslinjer i Norge etter 2014 er heller ikke kjent. Vi vil benytte populasjonsbaserte registerdata fra Medisinsk fødselsregister, koblet til Reseptregisteret, Nyfødtregisteret, Pasientregisteret og utdanningsdatabasen hos Statistisk sentralbyrå for å studere kort- og langtidsutfall hos barnet der mor er behandlet med progesteron. Videre vil vil vi estimere risiko for svangerskapsdiabetes og annen diabetes hos mor, samt beskrive bruk av vaginal progesteronbehandling og om denne er i tråd med nasjonale anbefalinger. I tillegg til ordinær kohort design benytter vi søskenfiler som muliggjør studier av utkomme for mor med tanke på risiko for senere diabetes og gjentagelse av svangerskapsdiabetes. Data vil bli analysert med ordinære og avanserte statistiske metoder og nyere metoder innen epidemiologi som muliggjør estimering av årsakssammenheng også i observasjonelle data. Studien analyserer kliniske data registrert i registrene og funn fra vår studie vil ha direkte konsekvenser for klinisk behandling av kvinner med risikofaktorer for prematur fødsel. Kunnskap om bruk av vaginal progesteronbehandling og hvorvidt behandlingen er trygg for mor og barn er særdeles viktig. Derfor vil resultatene kunne fremme fysisk helse og forebygge sykdom hos mødre og deres barn. Resultatene vil videre ha direkte betydning for kvinnene i deres informerte valg av behandling for forebygging av prematur fødsel. Prematur fødsel har store konsekvenser for spedbarn, familier og samfunn på grunn av økt spedbarns sykelighet og død, risiko for cerebral parese, psykisk utviklingshemning, syns- og hørselssvekkelser og i tillegg betydelige samfunnskostnader. Forståelsen av årsakene til denne tilstanden er begrenset, intervensjonsmulighetene for klinikeren er også begrenset, mens forskning trolig er det mest effektive og lovende intervensjonsfeltet for å redusere forekomsten. Populasjonsbaserte studier og epidemiologi med et design som foreslått i Norsk studie av prematurfødsel (TRAPPIST) vil benytte nyere metodikk, samt de internasjonalt unike norske registerdataene for å øke kunnskapen om et viktig folkehelseproblem. Studien vil kunne bidra til å avklare positive og negative effekter av en nylig implementert intervensjon (vaginal progesteronbehandling) og dermed påvirke retningslinjer for behandling av kvinner med risikofaktorer for prematur fødsel. Videre vil kunnskap fra denne studien kunne bidra til å

frembringe nye hypoteser for detaljert klinisk forskning.