Recovery – et samarbeidsprosjekt

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Recoveryorienterte tjenester fremheves som et ideal innen kommunale psykisk helse- og rus tjenester (Helsedirektoratet, 2014). Dette brukerinvolverende og samarbeidsbaserte forskningsprosjektet er forankret i Senter for psykisk helse og rus(SFPR), Fakultet for helse og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Drammen kommune som har recoveryorientering som rammeverk for utvikling av kommunens tjenester innen psykisk helse og rus. Målsetting er å bidra med forskningsbasert kunnskap om hva recoveryorientering innen psykisk helse- og rus tjenester i en kommune forutsetter og innebærer knyttet til roller, samarbeid og kunnskapsgrunnlag. Forskningsstudien vil utforske og observere hvordan recoveryorientert samarbeid og tjenester utvikles i Drammen kommune over en treårs periode. Gjennom en bred tilnærming som inkluderer etterspørring av den erfaringsbaserte kunnskapen til brukere av tjenestene og fagfolk og observasjoner av utøvelse av praksis, kan kunnskapen om hva som fremmer og hemmer utvikling av samarbeidsbasert og recoveryorientert praksis systematiseres. Det vil bli benyttet kvalitative, felles dybdeintervjuer med brukere og fagpersoner og feltobservasjoner av praksis. En kompetansegruppe bestående av personer med brukererfaring og ulik fagerfaring vil bidra gjennom hele prosjektet. Funn fra prosjektet vil bli presentert på konferanser nasjonalt og internasjonalt. Funn vil også bli presentert populærvitenskapelig i ulike fora i kommunen der både fagfolk, brukere og andre beboere i kommunen vil være velkomne. Deltagere fra kompetansegruppen vil delta i formidling. Basert på studiens funn vil det bli skrevet vitenskapelige artikler som vil bli publisert i internasjonalt faglig anerkjente tidsskrift. I tillegg vil populærvitenskapelig formidling i form av kronikker og muntlige presentasjoner i ulike brukerorganisasjoner og andre fora vektlegges. Forskningsbasert kunnskap om recoveryorienterte samarbeidsprosesser på individ og tjenestenivå i en norsk kommune, vil være av stor betydning for å få kunnskap om hva som hemmer og fremmer recoveryorientert samarbeid, rolleutvikling og tjenesteutvikling innen psykisk helse- og rustjenester. Det er behov for forskningsbasert kunnskap om recoveryorienterte praksiser som en samarbeidsform. Fremfor å utforske og forstå rollene til henholdsvis brukere og fagfolk som adskilte, vil prosjektet tilføre kunnskap om hvordan recoveryorientering skapes i et samarbeid og hva som hemmer og fremmer et slikt samarbeid. En slik kunnskap vil ha stor betydning i den videre planleggingen av og tilretteleggingen for utvikling av recoveryorienterte tjenester.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Drammen kommune har besluttet at kommunens tjenester innen psykisk helse og rusarbeid skal være recoveryorienterte. I dette kvalitative og samarbeidsbaserte forskningsprosjektet var hensikten å utforske hva en slik recoveryorientering forutsetter og innebærer knyttet til roller, samarbeid og kunnskapsgrunnlag. Prosjektet ble gjennomført av to forskere tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge. Den ene har en tradisjonell forskerbakgrunn mens den andre, i tillegg til erfaring med forskning, har egenerfaring med psykiske vansker. En kompetansegruppe bestående av personer med egenerfaring og personer med fagbakgrunn bisto med innspill i de ulike fasene av prosjektet. Vårt utgangspunkt for planlegging og gjennomføring av forskningsprosjektet var en forståelse av at recovery omhandler personlige og sosiale prosesser som utvikles gjennom samarbeid og som er knyttet til kontekstuelle forhold. For å utforske opplevelser og erfaringer med hvordan samarbeid, roller og kunnskap utvikles valgte vi å intervjue brukere av psykiske helse og rus tjenester i kommunen sammen med den fagpersonen de selv anså som sin viktigste hjelper. Til sammen intervjuet vi åtte «par» to ganger ved bruk av såkalte “dyadiske intervjuer”. I slike intervjuer er det samtalen mellom de to deltagerne og forskerne som driver intervjuet fremover. I tillegg til intervjuene, gjennomførte vi feltarbeid, der forskerne var til stede flere ganger som observatører på et dagsenter som jobber recoveryorientert.

Sammendrag

Prosjektet har i all hovedsak blitt gjennomført etter planen. Det har vært noen utfordringer underveis knyttet til nedstenging grunnet covid. Datainnsamling måtte flere ganger utsettes og tok derfor mer tid enn opprinnelig planlagt. Datainnsamling har allikevel blitt gjennomført som beskrevet i den opprinnelige planen, i form av dyadiske intervjuer i to runder, og feltarbeid / deltagende observasjon. Prosjektet har hatt brukermedvirkning i alle faser. Den ene forskeren har egenerfaring mens den andre forskeren, som har hatt hovedansvaret for prosjektet, har en mer tradisjonell forskerbakgrunn. I tillegg har en kompetansegruppe bestående av personer med fagbakgrunn innen psykisk helse og rus og personer med egenerfaring gitt innspill i de ulike fasene av prosjektet. Det har vært kontakt med søkerorganisasjonen gjennom prosjektet ved rapportering, men også i form av dialog underveis. Det var f eks verdifulle drøftinger med søkerorganisasjonen rundt evt alternative måter å gjennomføre prosjektet på, dersom det ikke skulle bli mulig å gjennomføre den planlagte datainnsamlingen (grunnet covid).

Resultater og virkninger

Studien viser hvordan recovery må forstås som relasjonelt og kontekstuelt. Det handler om en pågående og gjensidig kunnskapsutvikling, der ulike former for kunnskap som erfaringskunnnskap og fagkunnskap tas i bruk. Betydningen av tidsaspektet og det å forstå recovery som prosesser som ikke kan strømlinjeformes og standardiseres innenfor en gitt tids- og kunnskapsramme fremheves. Funnene innebærer en utvidet og fleksibel forståelse av «roller» som «bruker» og «fagperson» og av hvem som forstås som «kunnskapshaver». For å utvikle recovery-orienterte tjenester og det som i denne studien av flere ble benevnt som «recovery på ekte» er det viktig med et grunnleggende fokus på verdigrunnlag og kunnskapsforståelser og hvordan tjenester organiseres i henhold til dette. Kunnskap fra studien er lagt ut som en innspilt læringsressurs på kommunens læringsportal. Kunnskap fra studien har også blitt formidlet på ulike konferanser og faglige samlinger, og inngår i undervisningsopplegg i utdanning innen psykisk helse og rusarbeid ved USN. Studien har også medført viktig kunnskap om samarbeidsbasert forskning og de to forskerne vil samarbeide videre med å publisere og formidle om dette.