Ungdom, idrett og alkohol

Bakgrunn: Intensjonen med undersøkelsen var å finne person- og miljøkjennetegn som kan forklare det nyanserte mønsteret i rusmiddelbruk blant idrettsutøvere.

 

Metode: Landsomfattende undersøkelse med 4275 idrettsutøvere av begge kjønn i alderen 14-39 år i 20 ulike idretter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt prestasjonsnivå. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av spørreskjema med kartlegging av demografi, type og grad av idrettsengasjement, mønster i rusmiddelbruk (alkohol, røyk, snus, narkotika, vanedannende medikamenter), samt en rekke inventorier om ulike miljø- og personkjennetegn hos utøverne. Datainnsamlingen ble gjennomført av hovedfagstudenter ved Norges Idrettshøgskole i samarbeid med representanter i særforbundene og faglærere ved 40 videregående skoler med studieretning idrettsfag. Høy svarfrekvens.

 

Resultat: Idrettsutøvere debuterer seinere med drikking av alkohol, og drikker generelt sett mindre enn andre, dvs. 2,8 og 1,9 liter rein alkohol/år for henholdsvis mann og kvinne. Kun 13,1% røyker, og da gjennomsnittlig 18,4 sigaretter/uke. Minst drikking og røyking finner vi i utholdenhetskrevende idretter som langrenn, løp og sykkel, og mest i snowboard, ekstremsport, håndball, fotball, ridning, alpint og gymnastikk/turn. Så vel drikking som røyking avtar med høyere prestasjonsnivå, og da spesielt røyking. 12,3% bruker snus, et mannsfenomen spesielt utbredt i ishockey, fotball, skihopp og alpint. Bruk av snus øker med høyere prestasjonsnivå. Kun 4,4% bruker narkotika, hovedsaklig cannabis blant utøvere på lokalt og nasjonalt nivå innen ekstremsport, snowboard, klatring og basketball.

 

Idrettsmiljøet til de tidligste debutantene, implisitt de som drikker og røyker mest, utmerker seg med lite støtte, orden og struktur, lite alvor og prestasjonspress, samt dårlig samhold og målorientering i laget. Venner i og utenfor idretten, i motsetning til foreldrene, har sterk påvirkning i forhold til drikking. Som personer er de lite målbevisste, takler dårlig å tape, og deres selvaktelse og kroppsbilde er forholdsvis dårlig.

 

Konklusjon: Rusmiddelbruk blant idrettsutøvere varierer med kjønn, type idrett og prestasjonsnivå. Ulike miljø- og personkjennetegn forklarer denne variansen.

 

Implikasjoner: Resultatene fra prosjektet anvendes i et nytt samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og Helsedirektoratet og NIF/NOK med oppstart 1.3.03, der intensjonen er å utvikle effektive tiltak til forebygging av rusmiddelbruk blant idrettsutøvere.

 

Publikasjoner:

Bu, E.T. Hellandsjø, Watten, R.G., Foxcroft, D.R., Ingebrigtsen, J.E. & Relling, G. 2002, “Teenage Alcohol and Intoxication Debut: The Impact of Family Socialization Factors, Living Area and Participation in Organized Sports.” Alcohol & Alcoholism, årg. 37, nr. 1, s. 74-80.

 

Bu, E.T. Hellandsjø, Klyve, A. & Rekve, D. 2001, Idrett og Alkohol 2: Hvorfor og hvordan benytte idrettsarenaen til forbygging av alkoholmisbruk? Studiehefte for Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite, Oslo, ISBN 82.7286.111-9.

 

Planlagte publikasjoner

Alcohol and Sport Activities – kap. i håndbok utgitt av Elsevier Science, London, samt fire internasjonale artikler som baserer seg på resultatene fra prosjektet.

 

Hovedoppgaver NIH (fire uteksaminert + ni planlagte)