OBS: Datoene har blitt oppdatert siden denne artikkelen ble publisert første gang. Se dam.no/forskning for oppdaterte datoer.

– Stiftelsen Dam jobber kunnskapsbasert, og endringene vi nå gjør er godt fundert i oppdatert forskning. I våre øyne ender vi nå opp med et av landets absolutt beste systemer for fordeling av forskningsmidler, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen.

Hvert år deler stiftelsen ut omlag 80 millioner kroner til helseforskning, og siden oppstarten er over 900 forskerstillinger finansiert. Men fra 2020 gjør stiftelsen endringer i måten man søker om forskningsmidler på.

– Vi gjør to store endringer i måten søknadene behandles på: Vi innfører en prekvalifiseringsrunde og vi øker antallet som vurderer søknadene fra to til fem. Dette gjør vi først og fremst for å spare søkeren for arbeid, men også for bedre å sikre at vi velger de beste prosjektene, sier ledende fagsjef Jan-Ole Hesselberg.

Prekvalifisering

Stiftelsen har gjennom en grundig kartlegging av egne søkere kommet fram til at det tar rundt fem ukesverk å skrive en forskningssøknad.

– Når rundt 85 prosent får avslag på sine søknader, er det klart at belastningen på forskermiljøene blir stor, sier Hesselberg.

Derfor innføres det fra 2020 en prekvalifiseringsrunde der søkerne sender svært forenklede skissesøknader. Under to måneder senere får alle svar og rundt en fjerdedel blir invitert til å sende mer informasjon om prosjektet. Blant disse vil omtrent halvparten bli innvilget.

– Det er et tiltak som våre søkere og organisasjoner har vært svært positive til, sier Hesselberg.

Sparer søkerne ti årsverk

Den nye ordningen er beregnet å spare søkerne for mye tid.

Våre beregninger viser at vi kan forvente å spare søkerne for totalt ti årsverk, og at den gjennomsnittlige søker vil bruke halvparten så lang tid på søknaden sammenliknet med i dag. Svartiden blir også kraftig redusert og de fleste søkerne vil få et endelig svar på søknaden på under to måneder, sier Hesselberg.

Flere behandler hver søknad

I tillegg til endring i måten man sender søknad på, vil det bli endringer i selve søknadsbehandlingen.

Internasjonal forskning viser at det er et vanlig problem at de som vurderer forskningssøknader er ganske uenige i sine vurderinger. Det er helt naturlig, fordi det er mye informasjon som skal vurderes og den er i tillegg ofte tvetydig.

Dessuten har fagpersonene forskjellig bakgrunn og kompetanse og vil derfor se ulike sider ved en søknad. Likevel er uenigheten et problem fordi den medfører at samme søknad kan sendes flere ganger og få ulikt utfall.

– Det ønsker ingen og derfor har vi lenge jobbet systematisk med å øke enigheten. Blant annet innfører vi nye vurderingskriterier og jobber med et nytt opplæringsprogram. Viktigst i forbindelse med neste års utlysning er imidlertid at vi går fra to til fem utvalgsmedlemmer som vurderer hver søknad. Det vil redusere de tilfeldige variasjonene dramatisk, sier Hesselberg.

Godt fornøyd

Generalsekretær Hans Christian Lillehagen er godt fornøyd med den nye forskningsordningen.

– Den nye ordningen vil både spare søkeren for mye tid, samt heve kvaliteten betydelig på søknadsbehandlingen. I tillegg vil ikke omleggingen gjøre søknadsbehandlingen dyrere for stiftelsen, så dette er vi godt fornøyd med å få til, sier han, og legger til:

– Et av våre aller viktigste mål er å sørge for at pengene vi formidler gjør best nytte for seg, med minst mulig belastning på søker og apparatet rundt. Det gjør vi ved å ha en kunnskapsdrevet tilnærming til hele søknadsbehandlingen, og den nye forskningsordningen er et resultat av å jobbe på denne måten.