– Mange organisasjoner har hatt et vanskelig år, der store behov blant sårbare og utsatte grupper møtes med tapte inntekter, og medlemmer og frivillige som har forsvunnet. Det er alvorlig og kan få store konsekvenser for både den fysiske og psykiske folkehelsen i årene som kommer, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.

Vanskelig å møte medlemmenes behov

Stiftelsen Dam gjennomførte nylig en spørreundersøkelse blant de over 200 helseorganisasjonene som har søkerrett i stiftelsen.

105 organisasjoner svarte på undersøkelsen, og bildet de tegner er entydig: De representerer sårbare og utsatte grupper, som har blitt ekstra hardt rammet av smitteverntiltakene, og de er bekymret for hvordan de skal møte deres behov i tiden som kommer.

• I undersøkelsen sier 66 prosent at det i stor eller svært stor grad er vanskelig å møte medlemmenes behov.
• Om man tar med de som sier at det «i noen grad» er vanskelig å møtes medlemmenes behov, så er tallet 95 prosent.
• 94 prosent sier at det har vært gjort endringer for å gjennomføre aktiviteter under pandemien.
• Over 48 prosent sier at de har mistet medlemmer.
• Mange oppgir også at det har vært full stans i medlemsvekst, og at mange frivillige har mistet motivasjonen og har forsvunnet.

*Se figurer med oppsummering av svarene nederst i saken.

Omtrent samtlige organisasjoner har brukt det siste året til å digitalisere både medlemsmøter og aktiviteter, men sier at dette på langt nær er nok til å møte medlemmenes behov.

Selv om de fleste oppgir at digital aktivitet vil være et nyttig supplement, er det utbredt enighet om at de fysiske møteplassene vil være avgjørende for å møte medlemmenes behov.

«Slitasje» i organisasjonen

På spørsmål om hva som er den største bekymringen framover, svarer mange at nedstengingen har ført til slitasje på både ansatte, frivillige og medlemmer.

Kostnaden ved å sitte ensom og isolert over lang tid for våre medlemmer og hvordan vi skal klare å gi et funksjonelt hjelpetilbud til disse

Opprettholde og reetablere lokale tilbud og aktiviteter for våre målgrupper. Frafall blant tillitsvalgte og frivillige kan gjøre det vanskelig å få i gang igjen drift av lokallag

At aktiviteten daler og at mange av våre medlemmer forblir isolerte og dermed vil slitte enda mer psykisk

Vi merker at det er slitasje og mangel på motivasjon hos mange lokallag som ikke har fått mulighet til å gjennomføre de aktivitetene de hadde planlagt

Det vil fremdeles være lenge til mange lærer å sosialisere igjen

Vil kreve menneskelige og økonomiske ressurser

Helsefrivilligheten representerer i stor grad sårbare og utsatte grupper, som har måttet leve mer isolert enn mange andre det siste året. I tillegg har mange fått avlyst sine behandlings- og rehabiliteringstilbud, på toppen av avlyste aktiviteter og sosiale møteplasser.

Selv om samfunnet gradvis åpner opp igjen vil det ta tid å komme tilbake til en normal hverdag igjen for mange mennesker. Helseorganisasjonene er en viktig støttespiller i dette arbeidet, men det vil kreve både menneskelige og økonomiske ressurser.

– Uten motivasjon blir det lite frivillighet. Engasjement og vilje til å bidra er kanskje de viktigste drivkreftene for å være med i frivillige organisasjoner. Mange har levd isolert i over ett år, og har mistet mye. Da er det ikke bare en gjenåpning som skal til for at hverdagen er normal igjen, sier Lillehagen, som nå håper organisasjonene blir lyttet til.

– Helsefrivilligheten har gjort en formidabel jobb gjennom pandemien, men det er viktig at de ikke blir glemt når samfunnet etter hvert går tilbake til normalen. Vi håper undersøkelsen vi har gjennomført kan synliggjøre et behov som vi som samfunn må jobbe sammen for å håndtere, sier Lillehagen.

Les også: Nye 25 millioner til «korona-program»

Figurer