Statsbudsjettet 2022: Satsing på ansvarlig spill, men koronamidler fases ut

Regjeringen følger opp løftet om økte midler til tiltak mot spillavhengighet i statsbudsjettet, men setter ikke av nye midler til frivillighetens arbeid mot ettervirkningene av pandemien.

DAM Redaksjonen • 12 Oct. 2021

Det er gode nyheter for pengespillpolitikken i statsbudsjettet for 2022.

Stiftelsen Dam er en av Norsk Tippings overskuddsmottakere gjennom Tippenøkkelen. Denne videreføres som tidligere, og stiftelsen vil også i 2022 motta 6,4 prosent av overskuddet.

– Det betyr at Stiftelsen Dam kan fortsette å støtte helsefrivillighetens prosjekter også i 2022, og det er vi glad for, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.

Øker tilskudd til spillavhengige

Regjeringen Solberg la frem sitt siste statsbudsjett tirsdag 12. oktober. Her følger de opp sin omfattende innsats for ansvarlig spill med å stadfeste at opp til 0,5 prosent av overskuddet til Norsk Tipping skal gå til tiltak mot spillavhengighet.

Endringen trer i effekt så snart forslaget om ny lov om pengespill vedtas. Det vil med utgangspunkt i overskuddet fra 2020 bety 13 nye millioner til arbeidet mot spillavhengighet, og en total på 30 millioner kroner.

Tidligere har regjeringen fått innført lovverk som gjør det mulig å hindre ulovlig reklame for pengespill og lagt frem forslag til ny lov om pengespill som vil gi en mer effektiv spillregulering og bedre vern for sårbare spillere.

Generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen, er fornøyd.

Generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen

– Selv om endringen sannsynligvis blir vedtatt som del av ny lov om pengespill, er dette et positivt signal fra regjeringen. En sterkere satsing på å redusere de negative følgene av pengespill er nødvendig for å oppfylle formålet med norsk spillpolitikk. Vi må anerkjenne at denne innsatsen ikke har vært god nok så langt, sier han.

Lillehagen mener det er stort behov for pengene.

– Signalene vi får er at det både er behov for mer forskning, et bedre behandlingstilbud, styrking av brukerstemmen, og midler til Spillavhengighet Norge. Dette er midler som vil gjøre en forskjell, sier han.

Fortsatt behov for koronamidler

De omfattende ekstrabevilgningene til helsefrivilligheten i 2020 og 2021 som følge av pandemien videreføres ikke for budsjettåret 2022. Det betyr at Stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten og Aktivitetsprogrammet, som Stiftelsen Dam har drevet for henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet, fases ut.

Lillehagen, forstår at budsjettet nedjusteres når samfunnet åpner opp etter pandemien, men påpeker samtidig at senvirkningene av pandemien vil kreve mye av frivilligheten også i årene som kommer.

– Stiftelsen har hatt gleden av å fordele midler til helsefrivilligheten, som har hatt som mål å redusere de negative følgende av pandemien. De pengene har gjort en stor forskjell, særlig for utsatte grupper, som regjeringen også understreker i budsjettforslaget. Pandemien har endret seg de siste månedene og det påvirker selvsagt prioriteringene, men det betyr ikke at pandemien er over. Senvirkningene vil gjøre seg gjeldene i lang tid, og det er fortsatt mange mennesker som av ulike grunner er isolerte og har behov for en ekstra innsats fra helseorganisasjonene, sier han.

Lillehagen er stolt av effekten programmene har hatt.

– Programmene har truffet bredt, og både bidratt til å opprettholde tilbud og utvikle nye. Ikke minst viser vår kartlegging at programmene har vært svært viktige for organisasjonene i helsefrivilligheten. Stiftelsen har fordelt midlene vederlagsfritt, det var vårt bidrag til den nasjonale dugnaden, sier han.

Se hvilke prosjekter som har fått «korona-støtte» gjennom Stiftelsen Dam:

Forventinger til ny regjering

Lillehagen understreker at det fortsatt vil være behov for midler til frivillighetens arbeid med å følge opp de som er hardest rammet av pandemien, og til arbeidet med å bygge beredskap før en ny krise.

– Behovene er store både med tanke på å komme tilbake til en normal hverdag, og for å bygge beredskap.

I statsbudsjettet skriver regjeringen at det skal komme en stortingsmelding om helseberedskap, som følger opp koronakommisjonens arbeid. Det er gledelig, mener Lillehagen, men understreker at det er viktig at frivilligheten inkluderes i dette arbeidet.

– Koronakommisjonen la vekt på at frivilligheten har stått for et viktig bidrag i forbindelse med pandemihåndteringen. Det håper vi den nye regjeringen vil følge opp, og sørge for at organisasjonene i enda større grad settes i stand til å bidra i en fremtidig krise, sier han.

Stortinget går nå i gang med sitt arbeid med statsbudsjettet, og høringer er planlagt i skiftet oktober/november for de fleste komiteene. Den påtroppende regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ventelig også sette sitt preg på budsjettet. Endelig budsjett for 2022 vedtas i Stortinget i desember.