«Koronaprogrammer» ga stor nyskapning i helsefrivilligheten

– Dette er viktige erfaringer som vi skal lære av, sier statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen.

DAM Redaksjonen • 1 sep. 2022
Statssekretær i Helsedepartementet Ellen Moen Rønning-Arnesen mottar to rapportene fra generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.
Statssekretær i Helsedepartementet Ellen Moen Rønning-Arnesen mottok de to rapportene fra generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/Stiftelsen Dam

– Analysene vi har gjort viser at helsefrivilligheten har vært svært viktig for den norske helseberedskapen gjennom pandemien, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.

Tirsdag denne uken ble to rapporter om henholdsvis Stimuleringsprogrammet og Aktivitetsprogrammet overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet. De to programmene ble driftet av Stiftelsen Dam med midler fra statsbudsjettet i perioden sommeren 2020 til vinteren 2022.

(saken fortsetter under bildet)

De to rapportene tar for seg både analyser og statistikk fra Stiftelsen Dams søknadssystem, samt svar på spørsmål som organisasjonene fikk i forbindelse med søknadsprosessen. Foto: Stiftelsen Dam

Les de to rapportene her:

304 millioner til 865 prosjekter

Fakta

  • Sommeren 2020 fikk Stiftelsen Dam i oppdrag fra henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet å drifte to programmer.
  • De to programmene ble driftet fram til vinteren 2022, og hadde til hensikt å støtte prosjekter i regi av helsefriviligheten, som skulle bøte på smitteverntiltakene.
  • Totalt ble det fordelt 304 millioner kroner til 865 prosjekter gjennom de to programmene.
  • I tillegg fikk organisasjonene et tillegg på ti prosent av prosjektsummen, for å dekke sine administrative kostnader.

Rapportene viser at programmene bidro med støtte til hele 865 prosjekter i regi av 103 ulike organisasjoner. Totalt ble det fordelt 304 millioner kroner i prosjektstøtte.

Organisasjonene som fikk støtte har svart på en rekke spørsmål fra Stiftelsen Dam, og disse er oppsummert i de to rapportene. Et av de viktigste funnene er at to tredjedeler av prosjektene er nyopprettede tiltak, og at en like høy andel prosjekter skal videreføres med midler fra andre steder.

– Det er et viktig funn, og vider at disse programmene har bidratt til både innovasjon og nytenkning. I tillegg til at prosjektene har bidratt til at mange tusen mennesker har fått bedre livskvalitet gjennom krevende tider. Det er vi veldig stolte av at vi kunne bidra til, sier Lillehagen.

Nytenkning og innovasjon

Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen mottok rapportene, og fikk også en presentasjon av analysene Dam har gjort av programmene.

– Jeg vil takke Stiftelsen Dam for den fantastiske innsatsen under koronapandemien. Rapportene viser at programmene har bidratt til etterlengtet aktivitet for mennesker i alle aldre og på ulike steder i livet. Vi ser også at programmene har utløst nytenkning og innovasjon i helsefrivilligheten, sier hun, og legger til:

– Dette er viktige erfaringer som vi skal lære av. Det er spesielt gledelig å se at et flertall av prosjektene planlegger videre drift.

Rask, men grundig søknadsbehandling

Stiftelsen Dam har i flere år jobbet med kvalitetssikring av søknadsprosessene, og er opptatt av å drifte programmer som er treffsikre, slik at pengene går dit behovene er størst. Lillehagen tror det har vært en viktig årsak til at programmene har vært en suksess.

– Vi er stolte av at programmene ble opprettet så raskt, og at vi kunne ha en løpende søknadsbehandling, som gjorde at pengene raskt kom frivilligheten til gode. Samtidig er vi trygge på at alle søknadene fikk en grundig behandling av våre dyktige fagutvalg, sier han, og legger til:

– Programmene har også bidratt til mye læring for oss i stiftelsen. Blant annet har vi nå tatt i bruk løpende søknadsbehandling i to av våre ordinære programmer. Jeg vil benytte sjansen til å takke myndighetene for tilliten til at vi skulle forvalte disse midlene, sier han.

Betydelig innsats fra helsefrivilligheten

Rapportene viser også at helsefrivilligheten har bidratt med et bredt spekter av tiltak til en rekke ulike målgrupper. Særlig gjelder dette barn og unge, eldre og andre sårbare grupper. Mye er rettet inn mot psykisk helse og bedre levekår – også fra organisasjoner som tradisjonelt jobber med somatisk helse eller rettighetsarbeid.

Funnene sammenfaller med de Institutt for samfunnsforskning har kartlagt i en analyse de jobber med på oppdrag fra Stiftelsen Dam.

– Den viser at helsefrivilligheten har brettet opp ermene og gjort en betydelig innsats gjennom pandemien. Organisasjonene har vist stor kreativitet, rask reaksjonsvilje og gjennomføringsevne, og det har vært en bærebjelke for at vi som samfunn skulle komme oss gjennom krisen, sier Lillehagen.

Regjeringen har varslet en kommende stortingsmelding om helseberedskap, og under et arrangement Stiftelsen Dam hadde på Arendalsuka kom det løfter fra statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet om at frivilligheten vil få en betydelig plass i denne.  

– Regjeringen har vært tydelig på at frivilligheten vil få en viktig rolle i stortingsmeldingen. Det er viktig for å ruste samfunnet enda bedre før neste krise, sier Lillehagen.  

Se video: Helsefrivillighetens samfunnsbidrag – et uforløst potensiale?