Å høre til
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Bakgrunn
Rundt 750.000 mennesker lever i dag med nedsatt hørsel. Likevel er hørselstap fortsatt “ikke noe man snakker om” – for mange er hørselstap belagt med skamfølelse og fordommer.
Mange hørselshemmede isolerer seg sosialt for å unngå å bli misforstått eller dumme seg ut. Dette fører til økt psykisk sårbarhet. Tabuene rundt hørselstap gjør at mange hørselshemmede ikke får den rehabiliteringen de trenger, og at mange vegrer seg for å nyttiggjøre seg av de tilbudene som finnes.
Som hørselshemmet må man akseptere at man har fått en utfordring som ikke kan fjernes. Å kunne leve godt med nedsatt hørsel krever at man blir kjent med seg selv på nytt og finner ut hvilke situasjoner man kan mestre, og hvilke teknikker man kan bruke.
Som hørselshemmet består en del av rehabiliteringsprosessen av et identitetsarbeid, som går ut på å bli trygg på seg selv som en person som hører til, selv om man lever med nedsatt hørsel.
For å kunne reflektere over sin egen situasjon krever det at man kan speile seg i andre. Dessverre er det store mangler i mulighetene for å bli kjent med andres erfaringer.
I HLF deler våre medlemmer erfaring med hverandre i lokallag, på kurs og i våre magasiner og publikasjoner, men organisasjonen når dessverre kun en brøkdel av det reelle antallet mennesker med hørselstap. Det er nødvendig med erfaringsdeling og muligheter for egenrehabilitering for de 700.000 hørselehemede personene som ikke er organisert i HLF, og som kanskje ikke ønsker å organisere seg på denne måten.
Målsetning
Dette prosjektet vil lage en portrettbok som kan fungere som en inngang til egenrehabilitering. Boka skal vise fram en rekke mennesker som lever med nedsatt hørsel, og la dem komme til med sine erfaringer, refleksjoner og opplevelser. Som lesere kan hørselshemmede og nærpersoner få ta del i disse skildringene i trygge omgivelser hjemme, og på den måten utforske sine egne handlingsmuligheter.
Målgruppe
Prosjektets målgruppe er flest mulig av landets hørselshemmede, særlig de som vegrer seg mot å definere seg som hørselshemmede/funksjonshemmede.
Gjennomføring
Prosjektet skal produsere en dokumentarbok av høy litterær og visuell kvalitet, med følgende form:
• Featureartikler/dybdeintervju med 10-12 hørselshemmede rollemodeller, som forteller historien sin om utfordringer og mestring i hverdagen som hørselshemmet.
• Personlige og stemningsfylte fotoportretter.
Prosjektmidlene vil dekke lønn til prosjektleder, tekstforfatter og fotograf til å utføre oppgaven. Boken vil bli produsert i samarbeid med et forlag.
Å produsere og distribuere gjennom vanlige kanaler er et viktig poeng for prosjektet. Ved å bruke vanlige distribusjonskanaler som bokbutikker og særlig biblioteker, vil boken være et lavterskeltilbud. Man skal ikke trenge å kontakte helsearbeidere eller brukerorganisasjoner, og boka kan således være et første steg i å forholde seg aktivt til sitt hørselstap.
Betydning
Prosjektets betydning ligger i den varige samfunnmessige verdien som et slik verk vil ha når det spres på biblioteker og i butikker landet over.
Bokformen er valgt av følgende grunner:
• En bok kan man lese i sitt eget hjem og i sitt eget tempo. Lesning (motsatt for eksempel film) krever en mer aktiv bearbeiding av leseren, og gir større rom for refleksjon.
• Bøker kan gis som gaver. Dette er viktig, da det ofte er nærpersoner som oppdager hørselstapet først. Å gi en slik bok kan åpne for en samtale om hørselsutfordringene.
• Bokformen muliggjør fotografier i høy oppløsning som dermed gir en bedre leseropplevelse.
Framdriftsplan
Prosjektet gjennomføres i 2014, med forventet publiseringsdato 15. oktober 2014. Informantintervjuene vil foregå i tre runder. Første runde vil danne grunnlag for avtale med forlag. I tillegg kan intervjuguiden justeres etter de første intervjuene. Andre runde vil utgjøre hovedfundamentet for boka. I tillegg fotograferes de fleste intervjuobjekter på dette tidspunktet. På bakgrunn av disse intervjuene vurderes det hvilke type personer eller perspektiver som eventuelt trenges for at boken blir balansert og mangfoldig. Dette vil danne grunnlaget for tredje og siste intervjurunde.