Amming – press eller mestring? cRCT

I samarbeid med

Sluttrapport

Bakgrunn

Et mindretall av norske barn ammes som anbefalt. Det er behov for tiltak i kommunehelsetjenesten for å øke forekomsten av amming og bedre mødres opplevelse av amming. Det trengs mer kunnskap om ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk posisjon, etnisk opprinnelse og mors helse.

Målsetting

Målsettingen var å evaluere effekten av et tiltak i helsestasjonen, Ammekyndig helsestasjon, på fullamming og mødres opplevelse av amming. Videre utforsket vi hvilke faktorer som kan forklare den sosiale ulikheten i amming. Hos kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes er fullamming assosiert med redusert risiko for å utvikle type 2 diabetes. Vi undersøkte forekomst av fullamming etter svangerskapsdiabetes i et multietnisk utvalg.

Design, metode, materiale

Avhandlingen baserer seg på data fra to studier: I. En pragmatisk, klynge kvasi-randomisert studie. Denne effektevalueringen ble gjennomført i 6 fylker i perioden 2009 til 2013. Alle 123 kommuner i de 6 fylkene ble invitert, 55 kommuner samtykket i å delta. Disse kommunene ble fordelt til tiltaks- og kontrollgrupper. En forundersøkelse ble gjennomført før tiltaket startet. Etterundersøkelsen ble gjennomført ved postalt spørreskjema til 1700 mødre i hhv. tiltaks- og kontrollkommunene uken etter at barnet var fylt 5 måneder og da barnet var 12 måneder. II. Stork Groruddalen kohorten. Det er en befolkningsbasert multisenterstudie i en multietnisk befolkning (2008-2010). Kvinnene ble intervjuet/undersøkt i svangerskapsuke 15 og 28 og 14 uker etter fødselen.

Gjennomføring

I. Pragmatisk, klynge kvasi-randomisert studie. Forundersøkelsen viste at det var små eller ingen forskjeller mellom tiltaks- og kontrollgruppen med hensyn til kjente determinanter for amming før intervensjonene startet. Da etterundersøkelsen startet var 18 av de 27 kommunene i tiltaksgruppen godkjent som Ammekyndig helsestasjon, 4 var i prosess, 5 hadde droppet ut. Alle kommunene inngikk likevel i analysen (intention-to-treat analyse). Av de rundt 1700 inviterte mødrene i hver gruppe, svarte 59.7% i tiltaksgruppen og 56.5% i kontrollgruppen. II. Stork Groruddalen kohorten. I alt 823 kvinner, 74% av de inviterte, ble inkludert i kohorten. Mødre med data for amming og opplysninger om status for svangerskapsdiabetes, i alt 616, inngikk i vår analyse.

Resultater

Effektevalueringen viste at Ammekyndig helsestasjon førte til at flere fullammet lenger. Få følte seg presset av helsepersonell til å amme lenger enn de selv ønsket. Sosial ulikhet i fullamming kunne langt på vei forklares av faktorer som mors alder, paritet (antall fødsler), røykevaner og ammeproblemer. Svangerskapsdiabetes var forbundet med tidligere avslutning av fullamming. Mødre med sør-asiatisk bakgrunn sluttet å fullamme tidligere enn andre mødre.

Samarbeidspartnere

Statistisk sentralbyrå har bidratt til metode, data-innsamling, analyse. Hovedveileder Atle Fretheim og medveileder Anne Karen Jenum, Institutt for helse og samfunn, UiO. Medveileder Thorkild Tylleskär, Institutt for internasjonal helse, UiB. Petter Laake , Avd. for biostatistikk, UiO, veiledning.

Videre planer

Ifølge Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) skal det arbeides for at flere helsestasjoner blir Ammekyndige. I 2018 sogner rundt 50% av barn til en helsestasjon som er Ammekyndig. Resultater av studiene presenteres bl.a. på WHO Europas konferanse i Moskva, 7-8 nov 2018: The Best Start in Life – Breastfeeding for the prevention of NCD and achievement of SDGs. Det arbeides med tiltak for å redusere ulikhet i amming relatert til sosioøkonomisk status og svangerskapsdiabetes.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Norske Kvinners Sanitetsforening ga svært god hjelp i arbeidet med utforming av søknaden om prosjektmidler. Oppfølgingen underveis i prosjektperioden har vært god og ryddig. Disputas var 27.04.2018.

Publikasjonsliste

Doktorgradsavhandling:
Bærug, a. (2017) Breastfeeding support: What works? A population-based pragmatic trial and a multi-ethnic cohort study. Universitetet i Oslo.

Artikler:
Bærug, A., Langsrud, Ø., Løland, B.F., Tufte, E., Tylleskär, T. & Fretheim, A. (2016). Effectiveness of Baby-friendly community health services on exclusive breastfeeding and maternal satisfaction: a pragmatic trial. Matern Child Nutr., 12, 428-439.
doi.org/10.1111/mcn.12273

Bærug, A., Laake, P., Løland, B.F., Tylleskär,T., Tufte, E. & Fretheim, A. (2017). Explaining socioeconomic inequalities in exclusive breastfeeding in Norway. Arch Dis Child., 102, 708-714.
doi.org/10.1136/archdischild-2016-312038

Bærug, A., Sletner, L., Laake, P., Fretheim, A., Løland, B.F., Waage, C.W., Birkeland, K.I. & Jenum A.K. (2018). Earlier cessation of predominant breastfeeding in mothers with recent gestational diabetes in a multiethnic population. Acta Pædiatr., 107, 1028-1035.
doi.org/10.1111/apa.14274

Sluttrapport/artikler (pdf)

PhD-Anne-Baerug-2018.pdf
B-rug_et_al-2016-Maternal_&_Child_Nutrition.pdf

Sluttrapportsammendrag