Bakgrunn: Koronar hjertesykdom er en av de viktigste dødsårsaker i vestlige land. Brystsmerter, tung pust, angst og depresjon er vanlige symptomer. Kartlegging av selvrapporterte symptomer og helserelatert livskvalitet, vil være et viktig supplement til utredningen.

 

Målsetting: Hensikten var å få mer kunnskap om hvordan pasienter som utredes for mulig koronar hjertesykdom opplever ulike aspekter ved helserelatert livskvalitet.

 

Metode: Pasientene fylte ut spørreskjema hjemme noen dager før utredningen ved Haukeland Universitetssykehus. Spørreskjema omhandlet 1. Generell helsestatus (SF-36), 2. Sykdomsspesifikt livskvalitetsskjema (Seattle Angina Queationnaire – SAQ), spørsmål relatert til angst og depresjon (Hospital Anxiety and Depression scale – HADS), spørsmål om mestring av sykdomssituasjonen Jalowiec Coping Scale – (JCS). I tillegg til utredning av hjertet, ble det utført kliniske undersøkelser som inkluderte kartlegging av brystsmerter (CCS) og tung pust (NYHA).

 

Gjennomføring: Studien besto av 753 pasienter som kom til poliklinisk utredning. Gjennomsnittsalder var 62 år og 74% var menn.

 

Resultater: De fleste, 165 kvinner og 446 menn hadde angina pectoris (brystsmerter), mens 39% kvinner og 32% menn hadde tung pust. Det ble påvist høyere forekomst av fortetninger i hjertes årer blant menn (87%) enn blant kvinner (64%). Det ble påvist klar sammenheng mellom brystsmerter og helserelatert livskvalitet, mens det var svakere sammenheng mellom tung pust og helserelatert livskvalitet. Pasientens brystsmerter viste sterkest sammenheng med fysiske faktorer av pasientens selvrapporterte helserelatert livskvalitet. Denne sammenhengen var svakere hos kvinner enn hos menn. Det ble funnet stor grad av angst og depresjon og dette var mest uttalt blant de med sterkest grad av brystsmerter. Studien viste en klar sammenheng mellom påvist koronar hjertesykdom og symptomer på brystsmerter og tung pust. Vi fant ingen klar sammenheng mellom påvist koronar hjertesykdom og angst og depresjon. Brystsmerter og tung pust viste klar sammenheng med nedsatt fysisk aktivitet og de som rapporterte tung pust var mindre sosialt aktive. De som rapporterte en aktiv mestringsstrategi rapporterte også at de opplevde mindre plager med å leve med angina pectoris (brystsmerter) og at de hadde bedre generell livskvalitet.

 

Vitenskapelig betydning: Dokumentasjon av sammenheng mellom selvrapporterte fysiske symptomer, angst og depresjon, livskvalitet i det daglige liv og påvist koronar hjertesykdom er viktig for en bredere oppfølging av pasientgruppen. Spørsmålene i spørreskjemaene gir en bredere dokumentasjon om hvordan det oppleves å leve med koronar hjertesykdom.

 

Doktorgradsavhandling:

Ulvik B (2008) Aspects of health-related quality of life in patients admitted for elective coronary angiography. Universitetet i Bergen, Det medisinsk-odontologiske fakultet, ISBN 978-82-308-0615-9.

 

Artikler:

Ulvik B, Wentzel-Larsen T, Hanestad BR, Omenaas E & Nygard OK (2006) “Relationship between provider-based measures of physical function and self-reported health-related quality of life in patients admitted for elective coronary angiography.” Heart Lung., årg. 35, nr. 2, s. 90-100.

Ulvik B, Bjelland I, Hanestad BR, Omenaas E, Wentzel-Larsen T & Nygard O (2008) “Comparison of the Short Form 36 and the Hospital Anxiety and Depression Scale measuring emotional distress in patients admitted for elective coronary angiography.” Heart Lung., årg. 37, nr. 4, s. 286-295.

 

Ulvik B, Backer Johnsen T, Nygård O, Hanestad BR, Wahl AK & Wentzel-Larsen T (2008) “Factor structure of the revised Jalowiec Coping Scale in patients admitted for elective coronary angiography.” Scand J Caring Sci., årg. 22, nr. 4, s. 596-607.

 

Ulvik B, Nygard O, Hanestad BR, Wentzel-Larsen T & Wahl AK (2008) “Associations between disease severity, coping and dimensions of health-related quality of life in patients admitted for elective coronary angiography – a cross sectional study.” Health Qual Life Outcomes., 6:38.