ASYLSØKERS ØKONOMI-EN BARRIERE FOR LIKEVERDIG TILGANG TIL HELSETJENESTER

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Helsepersonell har ved flere anledninger gitt uttrykk for at asylsøkere ikke har mulighet til å nyte godt av likeverdig tilgang til helsetjenester grunnet dårlig økonomi. Forskning viser at asylsøkeres kjøpekraft har sunket med 20 % i perioden 1989-2017. Vi ønsker derfor å kartlegge om/i hvilken grad økonomien representerer en barriere for tilgangen til helsetjenester. Hvis den gjør det, ønsker vi å se på hvilke endringer som må til for å bygge ned denne barrieren og å påvirke beslutningstakere.

Målsetting for prosjektet

1. Kartlegge om asylsøkeres økonomi er en barriere for likeverdig tilgang til helsetjenester. 2. Samle info. om de økonomiske prioriteringene disse gjør. 3. Drøfte med målgruppen hvilke tiltak vi vil anbefale. 4. Heve kunnskapsnivået i befolkningen, og blant beslutningstakere og myndigheter.

Målgruppe

Voksne asylsøkere i ordinære mottak og i integreringsmottak, og helsearbeidere, mottaksansatte og frivillige fra NKS som er i kontakt med asylsøkere/nybosatte.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

100

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Vi vil gjennomføre individuelle intervju av asylsøkere. Dersom det ikke er nok asylsøkere på det tidspunkt intervjuene skal gjennomføres, vil vi også intervjue nybosatte flyktninger i kommunene. I tillegg vil vi gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse blant helsearbeidere som har asylsøkere blant sine pasienter, blant mottaksansatte og blant NKS frivillige som driver aktiviteter for kvinner og barn i mottak og i kommunene. Vi vil i tillegg invitere et utvalg asylsøkere, helsearbeidere, mottaksansatte og NKS frivillige til fokusgruppesamtaler om forslag til endringer som kan bidra til å bygge ned den økonomiske barrieren. Gjennomføringen vil måtte skje i et tett samarbeid med lokale frivillige (helsearbeidere, mottaksansatte og NKS frivillige). Disse vil bli rekruttert gjennom NKS sitt nettverk, gjennom Enhet for migrasjonshelses nettverk for kommunehelsetjenesten, og forutsatt UDI godkjenning av prosjektet, også gjennom UDIs kanaler. (Det vil bli søkt om UDIs godkjenning når vi har mottatt godkjenning fra Personvernombudet). Funnene fra prosjektet vil bli offentliggjort gjennom en prosjektrapport, et frokostseminar, artikler i relevante tidsskrift og NKSs publikasjoner, og diverse nettverksarbeid og undervisningsopplegg.

Fremdriftsplan for prosjektet

Jan. 2020-nov. 2020: Intervju av asylsøkere, spørreskjemaundersøkelse av helsearbeidere, mottakansatte og NKS frivillige. Oppsummere intervjuene og spørreskjemaene. Des 2020.-April 2021: Forberede, gjennomføre og oppsummere fokusgruppesamtalene. Juli-okt. 2021: Skrive, publisere prosjektrapporten og avholde frokostmøte om den. Nov.- des. 2021: Skrive artikler. Etter prosjektslutt: Fortsette nettverksarbeid og undervisning.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Tilgang til nødvendig helsehjelp er en rettighet i forhold til norsk lovgivning, og de menneskerettighetene Norge har forpliktet seg til. Ideen til dette prosjektet kom til etter det over flere år hadde kommet henvendelser fra sykepleiere og andre helsepersonell som beskrev utfordrende og vanskelige situasjoner for asylsøkeres, særlig knyttet til deres evne til å få nødvendige helsetjenester på grunn av svak økonomi. Målgruppen for prosjektet var voksne asylsøkere i ordinære mottak og i integreringsmottak, og helsearbeidere, mottaksansatte, frivillige og andre som er i kontakt med asylsøkere/nybosatte. Formålet med denne rapporten er: 1) Å gjøre kjent våre funn om at asylsøkeres økonomi hindrer dem i å få nødvendige helsetjenester. Dette til tross for at de har rettigheter som alle andre lovlig bosatte i Norge. 2) Presentere forslag til endringer som kan bidra til at personer som søker asyl i større grad får tilfredsstilt sine helsetjenestebehov.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Vi har oppnådd noen av målene, men ikke alle. Vi hadde noen utfordringer knyttet til rekruttering og datainnsamling og oppnådde dermed ikke måltall for deltakere. Resultatene fra spørreundersøkelsen blant mottaksansatte, helsepersonell og frivillige viste at de fleste mente at asylsøkeres økonomi var en barriere for tilgang til helsetjenester. Mangel på tilgang til helsetjenester som følge av svak økonomi rammet både fysisk helse, og tannhelse. Ut fra vårt materiale synes utfordringer rundt tannhelse å være særskilt utfordrende. Vi har utarbeidet en liste over anbefalinger for myndigheter og andre instanser.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

69

Prosjektgjennomføring/Metode

For å undersøke om, og i så fall i hvilken grad, asylsøkeres økonomi hindrer dem i å få nødvendige helsetjenester, og hvordan dette håndteres, ble det brukt kvantitative og kvalitative metoder, med spørreskjema, dybdesamtaler/intervjuer og fokusgrupper. Datainnsamling var todelt. En gruppe på femti personer bestående av mottakspersonell, helsepersonell og frivillige som alle hadde erfaring fra arbeid med asylsøkere, svarte på et tilsendt spørreskjema om deres oppfatning av situasjonen. Dybdesamtaler med nitten asylsøkere eller tidligere asylsøkere ble gjennomført om deres erfaringer, hvilke økonomiske barrierer de møtte, og hvilke dilemmaer de møtte, prioriteringer de gjorde, og hvilke konsekvenser det førte til.

Resultater og resultatvurdering

Problemene de møtte var av tre ulike typer. Det første problemet er de lave beløpene asylsøkere får å leve for, med et basisbeløp som er omtrent halvparten av det mottakere av økonomisk sosialhjelp fra NAV får. Det andre er at informasjonen de får om kostnader og hvordan disse kan dekkes, ofte er mangelfull eller feilaktig, slik at de ikke får benyttet de økonomiske rettighetene de har. Det tredje er at det påløper ekstra utgifter de gangene de ikke betaler på stedet eller når de skal motta refusjon for utlegg, fordi de ikke har en bankkonto. Informantene fortalte at økonomien ikke var det største problemet de hadde. Det var derimot den eksistensielle usikkerheten som hele situasjonen som asylsøker utgjorde. Vi anså derfor den svake økonomien og barrierene for å få helsetjenester som en sten til byrden i den situasjonen de var i.

Oppsummering og videre planer

Noen av problemene som er avdekket i denne rapporten bør kunne løses administrativt. Det er slikt som å bedre asylsøkeres informasjonstilgang, inklusive opplæring av mottaksansatte, helsepersonell og frivillige. Andre problemer vil innebære politiske endringer, slik som størrelsen på ytelsene, endring i ressursallokering og rettigheter knyttet til dekking av utgifter til helsehjelp, inkludert tannhelse. Rapporten gir anbefalinger til ulike instanser.