Atrieflimmer i Tromsø

Sluttrapport

Bakgrunn

Atrieflimmer (AF) er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som øker sykelighet og dødelighet og dermed også samfunnets helsekostnader. Internasjonale studier har vist økende forekomst de siste 30-40 år.

Målsetting

Studere hyppigheten av AF i en stor, generell befolkning, og identifisere risikofaktorer for AF, og evt. forskjeller mellom kjønnene. Kartlegging av risikofaktorer er viktig fordi noen av disse kan tenkes å være modifiserbare.

Design, metode, materiale

Oppfølgingsstudie av deltakere i Tromsøundersøkelsen 1994-95, der 22815 personer ble fulgt i gjennomsnittlig 11 år. Vi har registrert hvor mange som utviklet AF i denne perioden, og hvilke risikofaktorer som virker inn, og hvor stor betydning de ulike risikofaktorene har. Alle analyser er gjort separat for kvinner og menn, samt for totalbefolkningen.

Gjennomføring

Vi har studert forekomst og risikofaktorer som planlagt. Artikkel 1: forekomst og betydning av tradisjonelle og nyere risikofaktorer for hjertesykdom, og i tillegg betydningen av selvrapportert hjertebank (palpitasjoner), som ikke har vært studert i denne sammenheng tidligere. Artikkel 2: betydningen av betennelsessykdommer. Det var før oppstart tenkt at den tredje artikkelen skulle ta utgangspunkt i ultralydmålinger av hjertet (ekkokardiografi). Dette ble forlatt da vi i innledende analyser fant en sikker sammenheng mellom urinsyre og framtidig AF, og artikkel 3 ble derfor i sin helhet viet dette.

Resultater

I studien fikk 2,2 % av kvinnene og 3,3 % av mennene påvist AF. Dette er hyppigere enn hva tidligere beregninger har vist. Et nytt hovedfunn var betydningen av palpitasjoner, som var hyppig hos begge kjønn, og som doblet risikoen for AF hos menn og økte risikoen med 60 % hos kvinner. Vi fant også at urinsyre var en sterk risikofaktor for AF, spesielt for kvinner. For flere andre risikofaktorer var det også ulik assosiasjonsstyrke hos kvinner og menn.

Samarbeidspartnere

Hovedveileder Maja-Lisa Løchen har vært tilgjengelig for diskusjon fortløpende. Biveiledere I. Njølstad og E. B. Mathisen har bidratt i utforming av artiklene. I art. 2 (inflammasjon) har J.B.Hanssen bidratt med viktige synspunkter. I art. 3 (urinsyre) ga I. Toft viktige bidrag til diskusjonen.

Videre planer

Det planlegges gjentatte/nye analyser med oppdaterte endepunkter. Har nå ytterligere 5 års observasjonstid. Planlegger også samarbeid med AF-forskere (epidemiologi) i Australia.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Søkerorganisasjonen er holdt jevnlig orientert gjennom prosessen. Prosjektet har framskaffet ny viten om AF, som søkerorganisasjonen er opptatt av. Hovedveileder, som også er brukt som referanseperson av søkerorganisasjonen, har etablert nye internasjonale kontakter som et resultat av denne forskningen.

Publikasjonsliste

Doktorgradsavhandling:
Nyrsnes A (2015) Atrial fibrillation in The Tromsø Study 1994-2007. Risk factors, occurrence and gender differences. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet.

Artikler:
Nyrnes A, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T & Løchen ML (2012) «Palpitations are predictive of future atrial fibrillation. An 11-year follow-up of 22,815 men and women: the Tromsø Study.» Eur J Prev Cardiol. 2013 Oct;20(5):729-36.
doi: 10.1177/2047487312446562. Epub 2012 May 15.

Nyrnes A, Njølstad I, Mathiesen EB, Wilsgaard T, Hansen JB, Skjelbakken T, Jørgensen L & Løchen ML (2012) «Inflammatory biomarkers as risk factors for future atrial fibrillation. An eleven-year follow-up of 6315 men and women: the Tromsø study.» Gend Med. 2012 Dec;9(6):536-547.e2.
doi:10.1016/j.genm.2012.09.001. Epub 2012 Oct 6

Nyrnes A, Toft I, Njølstad I, Mathiesen EB, Wilsgaard T, Hansen JB & Løchen ML (2014) «Uric acid is associated with future atrial fibrillation: an 11-year follow-up of 6308 men and women–the Tromso Study.» Europace. 2014 Mar;16(3):320-6.
doi: 10.1093/europace/eut260. Epub 2013 Aug 30.

Sluttrapport/artikler (pdf)

Atrial fibrillation in The Tromsø Study 1994-2007.pdf

Sluttrapportsammendrag

Doktorgradsavhandling:
Nyrsnes A (2015) Atrial fibrillation in The Tromsø Study 1994-2007. Risk factors, occurrence and gender differences. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet.

Artikler:
Nyrnes A, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T & Løchen ML (2012) «Palpitations are predictive of future atrial fibrillation. An 11-year follow-up of 22,815 men and women: the Tromsø Study.» Eur J Prev Cardiol. 2013 Oct;20(5):729-36.
doi: 10.1177/2047487312446562. Epub 2012 May 15.

Nyrnes A, Njølstad I, Mathiesen EB, Wilsgaard T, Hansen JB, Skjelbakken T, Jørgensen L & Løchen ML (2012) «Inflammatory biomarkers as risk factors for future atrial fibrillation. An eleven-year follow-up of 6315 men and women: the Tromsø study.» Gend Med. 2012 Dec;9(6):536-547.e2.
doi:10.1016/j.genm.2012.09.001. Epub 2012 Oct 6

Nyrnes A, Toft I, Njølstad I, Mathiesen EB, Wilsgaard T, Hansen JB & Løchen ML (2014) «Uric acid is associated with future atrial fibrillation: an 11-year follow-up of 6308 men and women–the Tromso Study.» Europace. 2014 Mar;16(3):320-6.
doi: 10.1093/europace/eut260. Epub 2013 Aug 30.