Barn under radaren

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Det er store mørketall blant barn som opplever mishandling og alvorlig omsorgssvikt. Hjelpen kommer ofte for sent når barnet allerede har begynt å vise symptomer i form av skader eller problematferd. Strategier og tiltak for å avdekke mishandling og alvorlig omsorgssvikt er i dag dominert av barnet som utgangspunkt. Innsatsen legges nesten utelukkende til barnetjenestene (dvs. de ulike funksjonene som møter barna selv; barne- og ungdomsavdelingen, avdeling for barne- og ungdomspsykiatri, habilitering for barn og unge, samt skole, barnehage og helsesøster) og andre som kan fange opp symptomer.

Målsetting for prosjektet

Hovedmål: Begrense skader og problemutvikling hos barn på et tidlig tidspunkt. Delmål: 1. Bidra til å avdekke flere tilfeller av barnemishandling og alvorlig omsorgssvikt. 2. Trygge helsepersonell i å oppfylle opplysningsplikten til barneverntjenesten. 3. Sikre faglig kvalitet i arbeidet.

Målgruppe

Målgruppen er risikoutsatte barn, som hjelpeapparatet ikke kjenner til, som lever med omsorgspersoner med helseutfordringer knyttet til rus/psykiatri/vold.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

400

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Bakgrunn for prosjektet er en protokoll for avdekking av mishandling og alvorlig omsorgssvikt, som er implementert i spesialisthelsetjenesten i Nederland. Ved å oversette og tilpasse protokollen til norske forhold, kan en forvente å avdekke betydelig flere omsorgssviktsituasjoner. Prosjektet tar utgangspunkt i den voksne omsorgspersonen Dette gir mulighet til å fange opp utsatte barn før barna viser symptomer, og å fange opp barn som ellers ikke ville vært fanget opp. Helsepersonell trenger i praksis ikke møte det aktuelle barnet for at bekymring skal vekkes. Omsorgspersonens tilstand kan gi grunn til å mistenke at et barn utsettes for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Sørlandet sykehus vil pilotere et tiltak med nasjonalt potensiale som tar sikte på å senke de norske mørketallene for omsorgssvikt og barnemishandling betydelig og sikre at barnet og familien får hjelp på et tidligere tidspunkt. Arbeidet planlegges gjennomført i tre faser/arbeidspakker: 1. Praktisk gjennomføring: Oversette/tilpasse sjekklisten, utvikle prosedyre for bekymringsmelding som inkluderer sjekklisten, gi opplæring til utøvere og teste ut. 2. Evaluering: Evaluere effekt av tiltaket og praktisk gjennomføring. 3. Implementering av sjekkliste i DIPS

Fremdriftsplan for prosjektet

1 Høst 2019 E-læring for aktuelt helsepersonell er ferdigstilt 2 Høst 2019 Etablert samarbeidsrutiner spesialisthelsetjeneste-barneverntjeneste 3 Høst 2019 Opplæring av helsepersonell 4 Høst 2019 Implementering av prosedyre 5 Høst 2019/vår 2020 Oppfølging og kompetanseheving helsepersonell 6 Vår 2020 Analyse / resultater

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Hovedmål: Begrense skader og problemutvikling hos barn på et tidlig tidspunkt. Delmål: 1. Bidra til å avdekke flere tilfeller av barnemishandling og alvorlig omsorgssvikt. 2. Trygge helsepersonell i å oppfylle opplysningsplikten til barneverntjenesten. 3. Sikre faglig kvalitet i arbeidet. Målgruppe: Risikoutsatte barn som hjelpeapparatet ikke kjenner til, som lever med omsorgspersoner med helseutfordringer knyttet til rus/psykiatri/vold. Bakgrunn: Barn under radaren er basert på et tiltak fra Nederland, The Hague protocol. Helsepersonell benytter en sjekkliste når voksne omsorgspersoner får helsehjelp grunnet intox/annen rusproblematikk, suicidforsøk, alvorlig psykisk tilstand og skader etter vold. Sjekklisten bidrar til å kartlegge omsorgssituasjonen til pasientens barn og til å vurdere om det er opplysningsplikt til barneverntjenesten. Sørlandet sykehus ønsket å pilotere en oversatt versjon av The Hague protocol ved akuttmottakene, de ambulante akutt teamene og ambulansetjenesten.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektet har hatt god måloppnåelse. Når det gjelder å bidra til at flere tilfeller av barnemishandling og alvorlig omsorgssvikt avdekkes, har vi ikke undersøkt barneverntjenestens konklusjoner. Forskning knyttet til The Hague protocol viste at barnemishandling/alvorlig omsorgssvikt ble bekreftet i 91 % av de sendte sakene. Vi har derfor konsentrert oss om å undersøke om innføringen av tiltaket har medført økning i antall bekymringsmeldinger fra involverte enheter. Med en betydelig økning i antall meldinger, har prosjektet nådd dette målet. Et annet mål var å trygge helsepersonell i å oppfylle opplysningsplikten til barneverntjenesten. En undersøkelse blant ansatte viser at også dette målet er nådd. Til sist var det et mål å sikre faglig kvalitet i arbeidet. Gjennom litteratursøk, tett samarbeid med ledere og ansatte i involverte enheter og en rekke brukerorganisasjoner, har vi oppnådd faglig kvalitet i helsepersonells arbeid knyttet til håndtering av bekymring for pasienters barn.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

255

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet har vært godt forankret i Sørlandet sykehus. Foruten prosjekt teamet (ledelse og drift) har det vært nedsatt en prosjektgruppe (representanter fra enhetene, kommune, kompetanseaktører og brukerutvalg) og tre referansegrupper (ressurspersoner fra enhetene, brukerorganisasjoner og barneverntjenestene). Prosjektet var planlagt gjennomført i tre faser: 1. praktisk gjennomføring 2. evaluering og 3. Implementering av sjekklisten i den elektroniske pasientjournalen DIPS. Grunnet pandemien fikk prosjekt teamet utsettelse på sluttdato. Prosjektet har ellers hatt god progresjon og nådd sine milepæler. I fase 1 ble The Hague protocol oversatt og tilpasset norske forhold. Opplæring ble utviklet og sjekklisten ble utformet teknisk og knyttet til DIPS. Ambulansetjenesten måtte benytte en papirversjon, da elektronisk pasientjournal her var under arbeid. Så fulgte en implementeringsperiode hvor enhetene tok i bruk tiltaket. I fase 2 ble det gjennomført en spørreundersøkelse (SurveyXact) og antall bekymringsmeldinger ble telt i arkivsystemet Public 360 og et utvalg bekymringsmeldinger ble gjennomgått. Data ble deretter analysert og bearbeidet. Fase 3 ble innlemmet i fase 1.

Resultater og resultatvurdering

Akuttmottakene, de ambulante akutt teamene og ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus HF opplevde en gjennomsnittlig økning på 7,8 ganger så mange bekymringsmeldinger fra involverte enheter til barneverntjenesten etter implementeringen av Barn under radaren. I en spørreundersøkelse som ble sendt ut til helsepersonell ved involverte enheter, kom det frem at de ansatte opplever at det er økt fokus på pasienters barn på enhetene. De opplever også å ha blitt tryggere i håndteringen av bekymring for pasienters barn. De vet i større grad hvor terskelen for når opplysningsplikten inntrer og de vet i større grad hvordan de skal gå frem. Resultatene fra evalueringen viser at Barn under radaren er et tiltak som virker og som bidrar til at akutt tjenestene i større grad overholder opplysningsplikten. Resultatene fra pilotprosjektet sammen med pågangen av henvendelser fra andre som ønsker tiltaket, tilsier at Barn under radaren bør spres nasjonalt.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet har vist at Barn under radaren virker. En artikkel om tiltaket er produsert med mål om publikasjon. Sentrale myndigheter har imidlertid etterspurt en rapport, det er derfor besluttet at funnene heller publiseres i sistnevnte format. Rapporten er under arbeid. En animasjonsfilm er under utvikling. Prosjektet har skapt enorm etterspørsel fra helseforetak og andre tjenester. BarnsBeste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, skal utvikle en implementeringspakke med målsetting om nasjonal implementering. Det søkes også prosjektmidler til videreutvikling og til forskning.