Barnas jurister

Rikke og Merete ivaretar de aller yngstes juridiske rettigheter. – Veldig meningsfullt, sier de.

To kvinner smiler til kameraet foran et skilt der det står Rådgivningshuset
Rikke Vittersten (t.v.) og Anne Merete Strandenes har bygget opp Ung rettshjelp i Bergen. De forteller om økning i antall saker, og en svært meningsfull jobb. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/Stiftelsen Dam

Alt fra barnevernsaker og spørsmål om tvangsekteskap, spredning av nakenbilder og muggsopp i leiligheten, til konflikt mellom barn og foreldre om hva konfirmasjonspengene skal gå til. Det er hverdagen for Ung rettshjelp i Bergen. De begynte å behandle saker i august 2021, og allerede det første året behandlet de godt over 200 saker.

– Det gikk jo over all forventning, sier Rikke Vittersten.

Hun er jurist og eneste fulltidsansatte i Ung rettshjelp i Bergen. I tillegg jobber leder for Gatejuristen, Merete Strandenes, 20 prosent med Ung rettshjelp. Utover det bemannes tiltaket av frivillige jusstudenter. Nedslagsfeltet er hele Vestland fylke, og ifølge Vittersten og Strandenes er behovet stort.

Barnas talspersoner – ikke familiens

Ung rettshjelp er tilbud om gratis rettshjelp innenfor alle juridiske fagområder, til barn og unge under 25 år.

De bistår barn og unge som ikke har krav på gratis advokat via fri rettshjelpsordningen, eller har andre steder å henvende seg. De har ingen andre steder å gå for å få juridisk hjelp eller hjelp til å ivareta sine rettigheter.

Det er viktig å understreke at det ikke er snakk om juridisk bistand til familier eller foreldre.

Ung rettshjelp

  • Et tiltak i regi av Kirkens Bymisjon
  • Gir gratis rettshjelp innenfor alle juridiske fagområder, til barn og unge under 25 år.
  • De bistår barn og unge som ikke har krav på gratis advokat via fri rettshjelpsordningen, eller har andre steder å henvende seg.
  • Finnes i fem ulike byer, men er et nasjonalt tilbud. Se her for hvilket kontor du kan kontakte.

– Det er få av dem under 15 år som tar kontakt med oss helt alene. Da er det i så fall via en miljøarbeider, barnevernet, eller en lærer. De som er under 12 tar enten med seg foreldrene eller så har vi kontakt med foreldrene på vegne av barna. Men der må vi har tunga litt rett i munnen, for å skille på hva som gjelder barna og hva som gjelder familien, sier Vittersten, og fortsetter:

– Det perfekte eksemplet er samværssaker hvor en mor tar kontakt og sier at det er konflikt med faren og hun ønsker at barnet skal være mer hos henne. I de tilfellene kan ikke vi gå gode for at det er til det beste for barnet, og da kan vi ikke ta saken. Men hvis barna tar kontakt selv, og si at de gjerne vil være mer hos mor, så kan vi veilede det barnet.

Utfordringen er at de yngste barna sjelden tar kontakt selv.

– De er jo sjelden bevisste sin egen rettsstilling, og det er jo en sårbarhet for vi ønsker jo å tale barnets sak. Men hvis vi ikke kommer i posisjon til å snakke med niåringen, så er det kjempevanskelig. Det er jo det som er vanskelig med hele rettssystemet, sier Vittersten.

Ingen reell medvirkning

I mange tilfeller er det krav i lovverket at barnet skal medvirke. Imidlertid er den reelle medvirkningen ikke alltid like godt ivaretatt. Det ønsker Ung rettshjelp å gjøre noe med.

– Det er opp til den enkelte hvordan de klarer å sikre en reell medvirkning. I noen tilfeller er det bare sånn at man kan huke av for at noen har spurt om «hva vil du?». Men er det egentlig reell medvirkning? Kanskje har ikke barnet fått nok informasjon eller alderstilpasset informasjon, til å kunne uttale seg om sin egen sak, sier Merete Strandenes, og fortsetter:

– Mange har ikke fått sjansen til å snakke med en person de faktisk er trygg på. Hvis det kommer en fremmed person du aldri har sett før og spør «vil du bo her eller der?», så er det kanskje ikke helt reelt. Medvirkning er et fint ord, men det krever ganske mye å gjennomføre.

Skal forebygge

Ung rettshjelp springer ut fra Gatejuristen, som er gratis rettshjelp til personer som har eller har hatt rusproblemer. Målet med Ung rettshjelp er i stor grad å forebygge.

– Det som er formålet er å forebygge og gi tidlig hjelp. Erfaring fra Gatejuristen viser at mange har opplevd å bli sviktet både hjemme og fra det offentlige. Veldig mange saker har gått under radaren, og det er jo mennesker som kunne vært Ung rettshjelp sine klienter, dersom vi fantes på det tidspunktet, sier Strandenes.

To kvinner snakker sammen foran et skilt der det står Rådgivningshuset
Rikke Vittersten (t.v.) er eneste fulltidsansatte i Ung rettshjelp i Bergen. Hun får bistand fra Anne Merete Strandenes, som er tiltaksleder ved Gatejuristen i Bergen. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/Stiftelsen Dam

Quiz og oppsøkende arbeid

I tillegg til juridisk bistand i konkrete saker jobber Ung rettshjelp-teamet med oppsøkende arbeid på skoler, ungdomsklubber eller hos utekontakten. Hensikten er å bevisstgjøre barn og unge om rettighetene deres.

– Vi pleier å ha quiz, og det er kjempepopulært. Da kan vi stille spørsmål som «vet du hva du har krav på i jobb?». Eller spørsmål om spredning av nakenbilder, eller «hvor skal du gå hvis du bli mobbet på skolen?», forteller Vittersten.

Variasjonen i arbeidet er stort, men Strandenes og Vittersten er ikke i tvil om at det de gjør har stor betydning.

– Barneperspektivet eller synet på barns rettigheter har gradvis endret seg vil si de siste 10-15 årene, hvor man har blitt mye mer bevisst. Det har vært større interesse i fagmiljøene, men også en utvikling generelt, sier Strandenes.

– Det er en veldig meningsfull jobb, og jeg føler meg veldig heldig som kan jobbe med, sier Vittersten.

Ung rettshjelp bistår barn og unge under25 årmed gratis rettshjelp
tilbudet er nasjonalt og er fordelt på5kontorer rundt om i landet
Allerede første året behandlet kontoret i bergen over200saker

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Gjennom Gatejuristens 11 år med gratis rettshjelp for personer med et rusproblem, har vi sett et behov for å nå barn og unge. Livet til mange av våre klienter kunne tatt en annen, og bedre retning dersom de hadde fått hjelp tidligere. Gjennom Kirkens Bymisjons familiearbeid ser vi at sårbare grupper ofte mangler kunnskap om og tillit til det offentlige hjelpeapparatet. Pga. foresattes reservasjoner er det barn og unge med et reelt hjelpebehov som sjelden eller aldri benytter seg av hjelpeapparatet, og dermed går glipp av hjelp og/ eller tilrettelegging som de har bruk for og rettigheter til.

Målsetting for prosjektet

Prosjektet skal forbygge problemer knyttet til helse og velferd, og bedre levekårene for barn og unge. Tilbudet følger modellen til «Barnas jurist» i Oslo, men med en vesentlig utvidelse. For å nå yngre barn samt barn med nedsatt funksjonsevne vil vi gi gratis rettshjelp også til deres foresatte.

Målgruppe

Målgruppen er vanskeligstilte og sårbare barn og unge.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

250

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Barne- og ungdomsjuristen vil gi gratis oppsøkende rettshjelp til barn og unge etter modell fra Barnas Jurist i Oslo og Kristiansand. I tillegg er vårt prosjekt utvidet med en vesentlig komponent: vi vil også bistå barnas foresatte. Dette er spesielt aktuelt i arbeidet med informasjon om rettigheter, men også i tilfeller der juridisk hjelp med foresattes rettigheter er til barnas beste, eller i tilfeller der foresatte trenger hjelp i arbeidet med å få innfridd barnets rettigheter. Ved å utvide prosjektet til også å gjelde foresatte, vil vi kunne hjelpe barn som på grunn av lav alder, nedsatt funksjonsevne ol. ikke er i stand til å kontakte Barne- og ungdomsjuristen selv. Prosjektet vil i stor grad baseres på frivillighet. Saksbehandling og klientkontakt vil i hovedsak håndteres av frivillige medarbeidere med juridisk bakgrunn sammen med en fast ansatt jurist. I tillegg vil vi rekruttere erfarne jurister og advokater som kan veilede i konkrete saker ved behov for ekstra veiledning. Det konkrete arbeidet vil forgå dels via saksmottak på kontoret, dels ved oppsøkende arbeid på skoler, fritidsaktiviteter osv, dels via sosiale medier og dels gjennom Kirkens Bymisjons omfattende kontaktnett inn imot sårbare barn, unge og familier.

Fremdriftsplan for prosjektet

I startfasen vil vi gjøre tilbudet kjent blant barn, unge og familier som benytter tilbudene til Kirkens Bymisjon, Redd Barna og Røde Kors. Dette er organisasjoner med etablerte og gode samarbeidsrelasjoner. Oppsøkende arbeid og god tilgjengelighet vil være et kjennetegn ved prosjektet, og vi har et mål om å starte rettighetsinformasjon etter tre mnd forberedelser, og at vi mottar de første rettslige oppdrag innen fire måneder etter oppstart.

Prosjektleder

Merete Strandenes

Detaljer
Program
Helse vår (2021)
Prosjektnavn
Barne- og ungdomsjuristen
Organisasjon
Stiftelsen Kirkens Bymisjon
Beløp Bevilget
2021: kr 630 000, 2022: kr 650 000
Startdato
01.01.2022
Sluttdato
31.01.2024
Status
Under gjennomføring