Barns rettigheter på tegnspråk

I samarbeid med

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Redd Barna utvikler gratis digitalt undervisningsmateriell om FNs barnekonvensjon og FNs bærekraftsmål til barnehager og skoler fram til 10. trinn. VI regner med at vi når fram til 1/3 av landets barnehager og skoler, med over 70.000 unike brukere og en million sidevisninger i året. Vi ønsker at vårt materiell skal være universelt utformet, men dessverre er en del av filmene ikke tilgjengelig for døve/hørselshemmede barn. Filmene kan gjøres tilgjengelige ved å sette på en tegnspråktolk i bildet. Vi ønsker at tolken på filmen skal være et barn som selv er i målgruppen.

Målsetting for prosjektet

Gjøre 29 filmer fra Rettighetsslottet og Det magiske klasserommet tilgjengelig på norsk tegnspråk ved hjelp av tegnspråkfremførere som er i samme målgruppe og alder som filmenes målgruppe. Filmene med tegnspråk erstatter de eksisterende filmene i Rettighetsslottet og Det magiske klasserommet.

Målgruppe

Døve og hørselshemmede barn fra barnehagealder til og med 10. trinn i grunnskolen.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

10000

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Tiltaket er å produsere 29 filmer med tegnspråktolk på skjermen og implementere dette i undervisningsmateriellet. Undervisningsmateriellet er allerede i utstrakt bruk, og vi skifter ut de eksisterende videoene slik at alle ser filmene med tegnspråk. Dette gir universell utforming og inkludering av døve/hørselshemmede barn. Vi ønsker at et barn i målgruppen er den som fremfører tegnspråk på skjermen, dvs. fungerer som tegnspråktolk. Det vil si et døvt/hørselshemmet barn i samme aldersgruppe som målgruppen. Det kan være en utfordring at en døv person fungerer som tegnspråktolk for tale i en film, men Redd Barna og Supervisuell allerede har gjennomført et forsøksprosjekt og utviklet en metode for gjennomføringen slik at dette lar seg gjøre. Gjennomføringen vil derfor bestå i å gjennomføre den samme prosessen på 29 filmer som vi allerede har gjort med pilotfilmene. Produksjonen vil gjøres i Supervisuells studio i Sandefjord. Rekruttering av tegnspråkfremførere og rekruttering til prosjektets brukergruppe gjøres av Supervisuell og Redd Barna i fellesskap. De 29 filmene er i «Rettighetsslottet» og «Det digitale klasserommet». I tillegg vil Supervisuell publisere filmene på tegnspråkkanalen tegn.tv.

Fremdriftsplan for prosjektet

01/2021 – 05/2021 Produksjonsplanlegging. Evaluering av pilot med brukergruppe. 06/2021 – 08/2021 Filmopptak i løpet av skoleferien 08/2021 – 10/2021 Postproduksjon og implementering 10/2021 – 12/2021 Lansering og markedsføringskampanje.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Målsetting: Gjøre 29 filmer fra Rettighetsslottet og Det magiske klasserommet tilgjengelig på norsk tegnspråk ved hjelp av tegnspråkfremførere som er i samme målgruppe og alder som filmenes målgruppe. Erstatte de eksisterende filmene i Rettighetsslottet og Det magiske klasserommet med nye filmer med tegnspråktolk. Prinsippet om universell utforming ivaretas ved at alle ser de samme filmene med tegnspråktolk. Dette til forskjell fra til å ha egne videoer med tegnspråktolk «ved siden av» de «vanlige» videoene, noe som er en ganske vanlig forekommende måte å tilrettelegge på av mange aktører. Målgruppe: Døve og hørselshemmede barn fra barnehagealder til og med 10. trinn i grunnskolen. Bakgrunn: Redd Barna utvikler gratis digitalt undervisningsmateriell og når fram til 1/3 av landets barnehager og skoler, med over 70.000 unike brukere og en million sidevisninger i året. Vi ønsker at vårt materiell skal være universelt utformet også for døve og hørselshemmede barn.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektet oppnådde de konkrete prosjektmålene – alle 29 filmer ble laget i nye versjoner med tegnspråktolk. Alle filmene hadde døve barn/ungdommer som formidlet dialogen på tegnspråk, på samme måte som en ordinær tegnspråktolk på skjerm. Det ble imidlertid gjort unntak for musikkvideoene – det ble for krevende å tolke sanger for barn/ungdom uten erfaring, og det ble derfor gjennomført av unge voksne døve/hørselshemmede med erfaring fra tilsvarende arbeid tidligere, bl.a. fra Melodi Grand Prix på NRK. En av de som formidlet tegnspråk på skjerm var ikke døv selv, men er vokst opp som tegnspråklig i et tegnspråkmiljø med to døve foreldre. Denne personen identifiserer seg kulturelt og språklig sett som en døv person. Vi føler likevel at prosjektetmålene er oppfylt, da disse justeringene ikke påvirker kvaliteten på sluttresultatet på noen negativ måte. Effektmålsetningen vil virke og oppnås over tid – døve/hørselshemmede barn og unge er nå inkluderte som brukere av disse ressursene.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

10000

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet ble gjennomført som en filmproduksjon i samarbeid mellom Redd Barna og Supervisuell. De originale filmene var allerede produsert av Redd Barna. Produksjonen gikk ut på å gjøre opptak av barn/ungdom som formidlet dialogen på tegnspråk, og å redigere dette inn i filmene. Supervisuell gjennomførte opptak og redigering, mens Redd Barna implementerte de nye filmene på nettsidene. Resultatet er likt tegnspråktolk på skjerm, slik man ser for eksempel på NRK Tegnspråk. Men siden det er døve/hørselshemmede barn/ungdom som formidler dette, er det ikke teknisk sett tegnspråktolking. De hører ikke dialogen de oversetter til tegnspråk. Derfor beskriver vi ikke dette som tegnspråktolking på skjerm, men å fremføre dialogen på tegnspråk. Det er gjort oversettelsesarbeid og øving på forhånd. Det som filmes er altså ikke simultantolking fra talespråk til tegnspråk, som vanligvis er tilfelle når man ser tegnspråktolk på skjerm. Det er ikke forsinkelse mellom talespråk og tegnspråk, noe som er vanlig ellers med tolk på skjerm. Under opptak ble det brukt bl.a autocue og kraftig lydanlegg, og en tekniker bistår barna/ungdommene med å holde i takt med dialogen gjennom autocue.

Resultater og resultatvurdering

Vi fikk et godt teknisk resultat, både med hensyn til bildekvalitet og språklig sett. Siden det ble gjort oversettelsearbeid på forhånd, er det bedre språklig kvalitet på tegnspråket man ser på skjermen enn det man vanligvis får dersom man gjør opptak av tolker som tolker dette «på direkten». Det meste av tegnspråktolk på skjerm man ser ellers i media er opptak av simultantolking, ikke oversettelser som er gjennomarbeidet. Når det er barn/ungdom som selv har tegnspråk som førstespråk, får man også et språk og en formidling som gjør det lettere for de døve/hørselshemmede barna som ser filmene å identifisere seg med avsenderen. Effekten er den samme som når Redd Barna bruker barn som programledere i originalfilmene. Noen steder tilpasset vi også plassering av formidleren på skjermen ut fra originalfilmen og hvordan det ble passet inn i filmen. Dette gjør at filmene fremstår som bedre gjennomarbeidet enn om man har en låst måte å implementere dette på, og vi er tilfreds med resultatet.

Oppsummering og videre planer

Filmene står nå tilgjengelig på Redd Barnas nettsider. Vi har lært av denne prosessen, og håper at vi kan lage flere filmer med denne typen tilrettelegging for barn og ungdom. Det gir en bedre kvalitet enn den tradisjonelle løsningen med å gjøre opptak av simultantolking på skjerm.

Prosjektleder

Finn Arild Thordarson

Detaljer
Program
Helse høst (2020)
Prosjektnavn
Barns rettigheter på tegnspråk
Organisasjon
Redd Barna
Org.ledd
Supervisuell (sosial entreprenør som drives av døve/hørselshemmede)
Beløp Bevilget
2021: kr 530 000
Startdato
01.01.2021
Sluttdato
31.12.2022
Status
Avsluttet