Bedre liv med Bliss

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Å kunne uttrykke seg er en grunnleggende menneskerettighet. Det å ha mulighet til å uttrykke seg på et nivå som svarer til ens forståelsesnivå er en forutsetning for god livskvalitet og inkludering. En del barn har grunnet omfattende motoriske vansker ikke forutsetninger for å utvikle tale, selv om språklige og kognitive fungering er som forventet for alderen. De har behov for alternativ kommunikasjon som er avansert nok til å matche deres forståelsesnivå. Symbolsystemet Bliss gjør dette mulig, men det må utvikles materiell og opplæringsmetoder som forenkler prosessen med å ta i bruk Bliss.

Målsetting for prosjektet

Målsettingen er å utvikle materiell og prosedyrer slik at det skal være enkelt å komme i gang med å bruke Bliss, samt å videreutvikle språk- og kommunikasjonskompetansen. Prosjektet vil tilrettelegge for god språkutvikling ved å ta på alvor at barn utvikler språk ved å delta i sosialt samspill.

Målgruppe

Barn og unge med god språkforståelse som grunnet motoriske vansker ikke har mulighet for å bruke tale til å uttrykke seg, samt deres foreldre og fagpersoner.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

15

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

For å fremme psykisk helse og livskvalitet hos barn og unge uten tale vil vi lage et helhetlig intervensjons- og oppfølgingstilbud. Prosjektet vil ha en varighet på 3 år og vil være rettet direkte mot barn og unge og deres nettverk. Det er nødvendig at prosjektet har en varighet utover ett år, da barn er i stadig utvikling og tiltakene derfor nødvendigvis må videreutvikles slik at de hele tiden er i takt med det som er barnets forståelsesnivå. Det tas sikte på å rekruttere om lag femten barn mellom tre og 15 år. Barne- og ungdomsgruppen vil bli delt i to, slik at det blir en begynnergruppe for de yngste, samt en gruppe for ungdommer som allerede er Blissbrukere. Prosjektet har flere underelementer: 1. Kurs, workshop og erfaringsutveksling for foreldre og fagpersoner fra kommune/bydeler 2. Samlinger for barn og ungdom 3. Utvikling av kommunikasjonsmateriell, inkludert tilpasninger for elektroniske talehjelpemidler 4. Utprøving av kommunikasjonsmateriell over tid i hjemmet, samt i barnehager/skoler 5. Veiledningstilbud til deltakere (foreldre og fagpersoner) 6. Evaluering av intervensjonsopplegget og brukernes erfaringer med dette 7. Ferdigstille modell for intervensjon og oppfølging.

Fremdriftsplan for prosjektet

Våren 2017: Inkludering i prosjektet, oppstartseminar og kartlegging av Bliss-brukere Våren 2017 til høsten 2019: Gruppesamlinger med opplæring i Bliss, nettverk for Blissbrukere og individuell opplæring av deltakerne Høsten 2019: Ferdigstille modell for intervensjon og oppfølging, seminar om oppfølgingsmetode, kartlegging av Bliss-brukere, prosjektdokumentasjon og informasjon om prosjektet til aktuelle instanser

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Den overordnede målsettingen har vært å fremme livskvalitet hos barn og unge med omfattende talevansker gjennom å skape et helhetlig intervensjons- og oppfølgingstilbud der symbolsystemet Bliss ble benyttet. Det å gis mulighet til å uttrykke seg på et nivå som svarer til ens forståelsesnivå, vil de fleste anse som en forutsetning for god livskvalitet. Bliss er det mest avanserte og komplette grafiske symbolsystemet. Symbolene tar utgangspunkt i hva ord betyr og systemets logiske struktur tillater kommunikasjon helt fra barnets ettordssetninger til kompliserte grammatikalske strukturer som fullt ut dekker en voksens uttrykksbehov. Den primære målgruppen for prosjektet var barn og unge med god språkforståelse som grunnet motoriske vansker hadde lite eller ingen tale. Da det ble rekruttert noe færre barn fra målgruppen enn planlagt, inkludere vi også barn og unge med store språkvansker som kunne ha nytte av Bliss for å utvikle sin språkforståelse og sine lese- og skriveferdigheter.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Deltakernes språklig, kommunikative og kognitive fungering ble kartlagt ved oppstart og avslutning. Det ble benyttet normert tester, klassifikasjon av kommunikasjon og materiell for å vurdere utvikling i Blisskompetanse. På de normerte testene var det ingen signifikant økning i skårer fra oppstart til avslutning, men en svak tendens til forbedret vokabularkunnskap og evne til logisk resonnering rundt visuell informasjon. På klassifikasjon av kommunikativ fungering forbedret gjennomsnittsskåren seg fra 2,6 til 2,1. Foreldrene rapporterte om bedret uttrykksevne i løpet av prosjektperioden. På gruppenivå var det ingen signifikante endringer i Blisskompetanse, men distribusjonen av skårer viser at mens noen hadde en forbedring forble andre på sitt opprinnelige nivå. Foreldre vurderte barnas livskvalitet ved oppstart og avslutning. Det var ingen endring gjennom prosjektperioden, men det skyldtes at livskvaliteten til samtlige barn og unge i utgangspunktet ble vurdert å være bra.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

8

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet har et longitudinelt design der deltakerne er fulgt opp fra og med høsten 2017 til og med høsten 2020. Både her i prosjektrapporten og i senere publikasjoner vil både kvalitative og kvantitative data analyseres, rapporteres og drøftes, noe som medfører at prosjektet har det som betegnes som et mixed-method design. Prosjektet var organisert som ni gruppesamlinger, med individuell veiledning mellom samlingene. Det deltok fra fire til åtte barn per samling. Fire barn og ungdommer deltok på samtlige samlinger. Deltakende barn og ungdommer er kartlagt ved oppstart og avslutning av prosjektet av medarbeidere i prosjektet ansatt ved Oslo Universitetssykehus. Foreldre og lærere har besvart spørreskjema ved oppstart og avslutning av prosjektet. Den løpende driften av prosjektet har vært ledet av prosjektgruppen. Prosjektet har også hatt en referansegruppe, som har møttes en gang i halvåret. Prosjektgruppen har deltatt på samlingene, utviklet materiell til samlingene og veiledet lærere og assistenter til deltakende barn og unge.

Resultater og resultatvurdering

Prosjektets tre hovedmål er alle oppnådd. Første mål, om å utarbeide et intervensjons- og oppfølgingstilbud for barn og ungdom som har nytte av symbolsystemet Bliss er beskrevet i sluttrapporten. Andre hovedmål, om å oversette til norsk språkforståelsestesten Computer-Based Inventory of Low Motor Language Testing (C-BiLLT-Nor), er gjennomført. Hittil har 73 fagpersoner fra hele landet blitt sertifisert i testen. Tredje hovedmål var å utarbeide materiell slik at det skulle bli enklere å komme raskt i gang med Bliss. ASK Grunnpakke, ASK Tematavler og ASK Kommunikasjonsbok fra Normedia er symbolsatt med Bliss og kan fås som hjelpemiddel fra NAV Hjelpemiddelsentralen. For talemaskiner og andre elektroniske hjelpemidler har vi Blisset kommunikasjonsappen Snap Core First fra TobiiDynavox. Den gis gratis fra Blissgruppen i ISAAC Norge til alle som har appen. I samarbeid med Blissymbolics Communication International og firmaet vurderes en utvidelse til andre språk.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet har tydeliggjort at det er en sammensatt gruppe barn og unge som har nytte av Bliss. Hyppig og individuell oppfølging er derfor nødvendig. Bytte av spesialpedagog/kontaktlærer skjer oftere enn forventet, og opplæringsbehovet i Bliss fortsatte ut hele prosjektperioden. For de åtte deltakerne fikk 24 nye lærere/assistentpar kursing. For å ivareta og videreutvikle Blisskompetansen hos deltakende barn og unge, deres foreldre og skolepersonalet danner vi et Bliss-nettverk. Vi vil invitere til årlige arbeidsseminar, og har planlagt å utarbeide en pedagogisk veileder og en nettressurs.