Bilkjøring etter hjerneskade

I samarbeid med

Sluttrapport

Bakgrunn

Å vurdere om en person som har gjennomgått et hjerneslag eller traumatisk hjerneskade fortsatt kan kjøre bil er vanskelig. Det er lite forskning som har studert både kognitive faktorer og høyere mentale og kognitive faktorers innvirkning på kjøreatferd etter slike sykdommer/skader.

Målsetting

Målet med prosjektet var å undersøke i hvilken grad kognitiv funksjon, personlighetstrekk og hvordan man selv opplever sin kognitive funksjon og kjøreferdighet, kan påvirke ulike aspekter ved bilkjøring – både dagligdags kjøreatferd/kjørestil og ulykkesinvolvering.

Design, metode, materiale

Inneliggende pasienter på Sunnaas sykehus HF som var i behov av en tverrfaglig førerkortvurdering ble inkludert. Alle deltakerne gjennomgikk en medisinsk og nevropsykologisk undersøkelse, og majoriteten gjennomførte også en praktisk kjøreprøve med trafikklærer og ergoterapeut. Utover den vanlige førerkortvurderingen fylte deltakerne ut spørreskjemaer som målte eksekutive funksjoner, personlighetstrekk, egenopplevd kjøreferdighet og kjøreatferd/ulykkesinvolvering. De pasienter som fylte helsekravene etter en tverrfaglig vurdering fikk tilsendt spørreskjema på egenopplvedkjøreferdighet, kjøreatferd og ulykkesinvolvering etter ca. ett år på veien. 109 pasienter ble inkludert, av disse ble 34 pasienter inkludert i oppfølgingsutvalget.

Gjennomføring

Opprinnelig var planen å inkludere bilsimulatortrening som del av prosjektet, men dette ble for omfattende rent teknisk og logistikkmessig. Resten av prosjektet ble gjennomført som planlangt.

Resultater

I løpet av det første året på veien hadde ikke denne gruppen flere kollisjoner enn normalbefolkningen. Det ble observert at egenopplevde kognitive vansker i hverdagen var relatert til noe økt uoppmerksomhet og feilhandlinger i trafikken, men ikke så alvorlig at det nødvendigvis førte til økt forekomst av kollisjoner. Det er derfor viktig å ta med pasienters vurdering av egne ferdigheter, da dette har betydning for hvordan de kjører bil etter slik sykdom.

Samarbeidspartnere

Mine fremste samarbeidspartnere utover Sunnaas sykehus HF har vært mine medforfattere Maria T. Schultheis, Drexel University, Philadelphia, USA (artikkel 1), Hans J. Johansen (Kysthospitalet), Anna Lundqvist (Linkøping Universitetssykehus) og Pål Ulleberg (Psykologisk Institutt, UIO) (artikkel 1-3)

Videre planer

Det er planlagt å søke midler til en phd-stipendiat og/eller postdoktorstilling med liknende metodikk, men på en annen pasientgruppe som også kan ha kognitive og sensomotoriske vansker med betydning for kjøreevnen – de med cerebral parese. Det er ikke gjort noe forskning i Norge på cerebral parese og bilkjøring, man vet lite om hvordan de klarer seg gjennom førerkortopplæringen eller ute på veien etter endt opplæring. Man vet heller ikke hvor mange som fullfører opplæringen, noe som ofte bekostes av NAV.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Dette har ikke blitt gjort direkte med organisasjonen, men Per-Ola Rike har holdt mange foredrag på konferanser og kurs direkte som resultat av prosjektet.

Publikasjonsliste

Doktorgradsavhandling:
Rike P-O (2016) Critical factors for safe driving after an acquired brain injury. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet.

Artikler:
Rike P-O, Ulleberg P, Schultheis MT, Lundqvist A & Schanke A-K (2014) “Behavioural ratings of self-regulatory mechanisms and driving behaviour after an acquired brain injury.” Brain Injury, årg. 28, nr. 13-14, s. 1687-1699.
DOI: 10.3109/02699052.2014.947632

Rike P-O, Johansen HJ, Ulleberg P, Lundqvist A & Schanke A-K (2015) “Exploring associations between self-reported executive functions, impulsive personality traits, driving self-efficacy, and functional abilities in driver behaviour after brain injury.” Transportation Research Part F: Traffic Psychology and Behaviour, nr. 29, s. 34–47.

http://dx.doi.org/10.1016/j.trf.2015.01.004

Rike P-O, Johansen HJ, Ulleberg P, Lundqvist A & Schanke A-K (2016) “Exploring associations between self-regulatory mechanisms and neuropsychological functioning and driver behaviour after brain injury.” Neuropsychological Rehabilitation, s. 1-25.
DOI: 10.1080/09602011.2016.1170702.

Sluttrapport/artikler (pdf)

Per-Ola Rike (2016) phd-thesis .pdf

Sluttrapportsammendrag