Bruk av prevensjonsmidler blant Somalier
En oktobermorgen i 2017 fikk forsker Abdi Ali Gele en litt annen start på dagen enn forventet. Da troppet Stiftelsen Dam og Norske Kvinners Sanitetsforening opp på kontoret hans på NAKMI/Aker sykehus, med sjekk og blomster.
I samarbeid med
Gele var den eneste som fikk midler til et seniorforsker-prosjekt i 2018, og overraskelsen i oktober markerte starten på Geles komperative studie, der han ser på holdninger til bruk av prevensjon blant somaliere i Norge og Somalia.
Han har tidligere forsket på holdninger til kjønnslemlestelse blant somaliere bosatt i Norge og i Somalia. Også dette prosjektet fikk midler av Stiftelsen Dam, og studien vakte oppmerksomhet da den viste at det var en markant nedgang i antall som var positive til å omskjære døtrene sine blant somaliere bosatt i Norge.
Sammendrag
Et flertall av somaliske kvinner vil ha flere barn, og forståelse og tillit til moderne prevensjonsmidler er lav for kvinner, inkludert de som er mest motiverte for å unngå svangerskap. Myter og misoppfatninger om prevensjonsmidler og lav utnyttelse av moderne prevensjon ble også rapportert fra somaliske kvinner i Europa og Nord-Amerika. Derfor har forskning på/oppmerksomhet rundt dynamikken i fruktbarhetspreferanser og holdninger til og bruk av moderne prevensjonsmidler en avgjørende betydning for å forbedre tilgangen til reproduktiv helseinformasjon og tjenester for innvandrerkvinner av somalisk opprinnelse i Norge. I lys av dette Vi vil gjennomføre en multi-metode undersøkelse som kombinerer kvantitative og
kvalitative data, og registerdata, for å måle
fruktbarhetsønsker, abortforekomst, og holdninger til og bruk av prevensjonsmidler blant somaliske kvinner i Oslo, Akershus og Mogadishu. Vi vil bruke “respondent driven sampling” og “systematic random sampling” for å rekruttere kvinner i Norge og i Somalia, i tillegg til “purposive sampling” for deltakere i den kvalitative delen. Vi vil bruke strukturerte spørreskjema for å innhente kvantitative data, og ustrukturerte intervjuer for den kvalitative delen. Data om abort vil bli innhentet fra tre sykehus i Oslo og Akershus. Resultatet av denne studien vil øke kunnskapen om reproduktive helsebehov hos innvandrerkvinner, noe som er viktig for primærhelsetjenesten i den hensikt å gi kultureltilpassede, reproduktive helsetjenester til somaliske innvandrerkvinner
Søknadssammendrag
Et flertall av somaliske kvinner vil ha flere barn, og forståelse og tillit til moderne prevensjonsmidler er lav for kvinner, inkludert de som er mest motiverte for å unngå svangerskap. Myter og misoppfatninger om prevensjonsmidler og lav utnyttelse av moderne prevensjon ble også rapportert fra somaliske kvinner i Europa og Nord-Amerika. Derfor har forskning på/oppmerksomhet rundt dynamikken i fruktbarhetspreferanser og holdninger til og bruk av moderne prevensjonsmidler en avgjørende betydning for å forbedre tilgangen til reproduktiv helseinformasjon og tjenester for innvandrerkvinner av somalisk opprinnelse i Norge. I lys av dette Vi vil gjennomføre en multi-metode undersøkelse som kombinerer kvantitative og
kvalitative data, og registerdata, for å måle
fruktbarhetsønsker, abortforekomst, og holdninger til og bruk av prevensjonsmidler blant somaliske kvinner i Oslo, Akershus og Mogadishu. Vi vil bruke “respondent driven sampling” og “systematic random sampling” for å rekruttere kvinner i Norge og i Somalia, i tillegg til “purposive sampling” for deltakere i den kvalitative delen. Vi vil bruke strukturerte spørreskjema for å innhente kvantitative data, og ustrukturerte intervjuer for den kvalitative delen. Data om abort vil bli innhentet fra tre sykehus i Oslo og Akershus. Resultatet av denne studien vil øke kunnskapen om reproduktive helsebehov hos innvandrerkvinner, noe som er viktig for primærhelsetjenesten i den hensikt å gi kultureltilpassede, reproduktive helsetjenester til somaliske innvandrerkvinner
