Brukerperspektiv på trening av eksekutive funksjoner etter hjerneskade.

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Svikt i eksekutive funksjoner (overordnet kontroll av tanker, følelser og atferd) er vanlig etter ervervet hjerneskade og et svært hardnakket symptom. Eksekutive vansker kan påvirke evne til planlegging, problemløsning, følelsesregulering, igangsetting og selvinnsikt, som igjen kan ha negativ effekt på fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse. Metakognitiv strategitrening er anbefalt behandling, og Goal Management Training (GMT) er den intervensjonen som har sterkest støtte i forskning. Tidligere studier er imidlertid gjennomført som kontrollerte forskningsstudier utenfor klinisk virksomhet, og ingen har spurt deltakerne om deres opplevelse av behandlingen. Det er et stort problem at man ikke undersøker om forskningsbaserte rehabiliteringsprogrammer har samme effekt i en naturalistisk setting, og at man ikke etterspør pasientenes opplevelse av behandlingen. Hensikten med dette prosjektet er å evaluere en klinisk tilpasning av GMT ved Sunnaas sykehus HF ved å kartlegge pasienters opplevde nytteverdi. Hensikten er å forstå både om og på hvilken måte pasientene opplever intervensjonen som nyttig, samt få kunnskap om justeringer som bør gjøres ved innføring av GMT i ordinær klinisk drift. Brukermedvirkning er således en sentral del av dette prosjektet.

Aktivitet/tiltak/metode

Klinisk implementering av GMT i Avdeling for Kognitiv Rehabilitering ved Sunnaas sykehus skal evalueres gjennom undersøkelse av de 10 første inkluderte deltakerne i programmet. For å øke relevans for den enkeltes hverdagsfunksjon, er GMT supplert med individuell målsetting. Hver deltaker mottar en målsamtale i forkant av intervensjonen, der det etableres et konkret og målbart individuelt mål knyttet til eksekutive vansker i hverdagen. Etablering av individuelt mål i kombinasjon med GMT er ikke blitt gjort før. De første 10 deltakere vil også bli kartlagt med funksjonsmål før intervensjon (T1) og like etter intervensjon (T2) for å måle pasientenes egenrapporterte nytte av intervensjonen kvantitativt. Måloppnåelse vurderes ved T2. Etter T2 blir deltakere invitert til å delta i den kvalitative intervjudelen av prosjektet. Det vil benyttes semistrukturerte dybdeintervju med 10 deltakere. Tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) vil benyttes. Alle intervju vil bli tatt opp på lydbånd, transkribert, og deretter kvalitetssikret opp mot lydopptak. Formålet er å innhente inngående informasjon fra deltakerne om deres opplevde utbytte av intervensjonen. Deltakerne vil bli bedt om å beskrive selvopplevde eksekutive vansker i hverdagen, og om de har opplevd endring i håndtering av sine eksekutive vansker etter gjennomgått GMT. Gitt opplevd endring, vil deltakerne bli spurt om elementer og lærte strategier fra GMT som de har opplevd nyttig for mestring av eksekutive vansker i hverdagen. De vil også bli spurt om nytteverdi av målarbeidet parallelt med GMT, det vil si konkret og tidsavgrenset individuelt mål rettet mot eksekutive vansker i hverdagen. I tillegg vil deltakerne bli intervjuet om gjennomførbarhet av GMT programmet, om de opplevde at de var mottakelige for intervensjonen og hva som eventuelt kan gjøres bedre. Etiske og personvernrelaterte godkjenninger innhentet.

Antall deltakere

10

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Eksekutive vansker er utbredt etter ervervet hjerneskade og utgjør en stor utfordring i hverdagen for både pasienter og pårørende. Disse vanskene representerer en betydelig barriere for reintegrering i arbeidslivet, skole, familieliv og sosiale aktiviteter. Det er behov for å undersøke effekten av GMT når dette innføres i ordinær klinisk virksomhet, der standard GMT-manual er utvidet med individuelle mål. I tillegg er det behov for å undersøke pasientenes opplevde nytteverdi av behandlingen. Ettersom alle tidligere GMT-studier har vært gjennomført som ren forskning, vil dette prosjektet gi verdifull innsikt i hvordan evidensbaserte rehabiliteringsprogrammer kan tilpasses brukernes behov ved klinisk implementering. Den kvalitative delen av prosjektet vil sikre at det tas hensyn til pasientenes tilbakemeldinger om opplevd nytte og gjennomførbarhet. Prosjektet vil kunne understøtte adekvat implementering av behandlingsmetoden også andre steder i Norge og internasjonalt. All kartlegging og behandling er ikke-invasiv og det er ikke risiko for negative reaksjoner utover at enkelte deltakere kan oppleve forbigående fatigue. Hvis behandlingen viser seg effektiv og nyttig vil det tilføre verdifull kunnskap om innføring av nye tilbud innen kognitiv rehabilitering, der både effekt og pasienterfaringer har betydning for utvikling av kunnskapsbasert praksis. Prosjektet vil bidra til at pasienters vurderinger tillegges større vekt ved innføring av nye rehabiliteringsprogrammer i helsetjenesten. Prosjektet vil legge grunnlaget for en masteroppgave og en klinisk nevropsykologisk spesialistoppgave som igjen danne grunnlaget for en internrapport om tilpasningsbehov basert på brukernes tilbakemeldinger om behandlingen.

Plan for gjennomføring

Del 1: Gruppebasert GMT intervensjon i klinisk virksomhet har vært del av regulær klinisk virksomhet siden høsten 2023, med to grupper per år, og data er samlet inn siden oppstart. De 10 første pasientene i tilbudet inngår i dette prosjektet. Psykolog Malin Ovat Blomberg og ergoterapeut Victoria Nestaas Vogt er ansvarlige for gjennomføring av gruppebehandling med GMT. Overlege ved avd. for kognitiv rehabilitering, Hildegun Snekkevik er ansvarlig for rekruttering av pasienter. Oppsummering av effektkartlegging av GMT utvidet med individuelle mål gjennomføres vår-høst 2025 av psykolog Malin Ovat Blomberg som del av hennes spesialistoppgave. Kvalitative intervjuer med deltakere gjennomføres av ergoterapeut og Phd. stipendiat Anne-Margrete Linnestad høst 2023/vår 2024. Transkribering, analyser og utskriving av kvalitative data vil bli gjennomført våren 2025 av ergoterapeut Victoria Nestaas Vogt, Sunnaas, som del av hennes masteroppgave. Malin Blomberg vil analysere kvantitative effektdata våren 2025. For at det skal trekkes ut kunnskap om effekt av GMT-intervensjon i klinisk drift og deltakernes opplevde nytteverdi, vil prosjektet det her søkes midler til være de deler av prosjektet som omhandler databehandling og analyser, og sammenfatning av justeringsbehov ved klinisk implementering av GMT i en internrapport ved sykehuset. Behov for endringer i det kliniske tilbudet som fremkommer i informasjonen fra brukerne vil implementeres ved Sunnaas sykehus HF.