Bruskskade ved artritt og artrose

Bakgrunn: Revmatiske sykdommer som forårsaker skade av leddbrusk, er meget utbredt i befolkningen. I Norge regner man med at omtrent 300 000 personer har fått en revmatisk diagnose. De mest vanlige formene for revmatisk sykdom er revmatoid artritt (leddgikt) og artrose (slitasjegikt). Mekanismene som fører til sykdomsprosesser og skade av leddbrusken, er fortsatt ukjent. Sykdomsprosessen ved revmatoid artritt starter i leddhinnen, mens den ved artrose starter i leddbrusken. Resultatet vil i begge tilfellene være tap av brusksubstans. I sluttstadiet er leddbrusken ødelagt og leddets funksjon nedsatt eller opphevet med invaliditet som følge. I tillegg blir revmatiske sykdommer ofte assosiert med endringer i beinsubstansen. En rekke medikamenter kan lindre symptomer og betennelse, men så langt kan ingen kurere sykdommene. I denne avhandlingen blir flere faktorer som bidrar til betennelsesprosessene ved revmatoid artritt og artrose kartlagt, med et overordnet mål å få økt kunnskap om bruskcellenes (chondrocytes) betydning i inflammasjonsprosessene ved ulike leddbetennelser.

Resultater: Man vet at enkelte cytokiner (små proteiner) og fosfolipase A₂ (PLA₂)-enzymer er viktige mediatorer («påvirkere») i inflammasjonsprosessen ved revmatoid artritt og i enkelte tider ved artrose. Tilstedeværelse av enkelte cytokiner og PLA₂-gruppe IIA har tidligere vært påvist i leddvæske, synovialvev og plasma, og generelt sett er de funnet i større grad hos pasienter med revmatoid artritt enn artrose. I denne avhandlingen er det blitt vist at også bruskcellene både uttrykker og produserer flere typer cytokiner og PLA₂-enzymer og dermed bidrar til inflammasjonsprosessen i leddbrusken. Med få unntak ble dette påvist i materiale fra pasienter med revmatoid artritt. Tap av beinmasse (osteoporose) ledsager så å si alltid revmatoid artritt. Cytokiner som osteoprotegerin (OPG) og hepatocytt vekst faktor (HGF) er begge viktige komponenter i beinmetabolismen. Avhandlingen viser at nivået av disse to er forhøyet i serum og leddvæske hos pasienter med revmatoid artritt sammenlignet med andre typer av artritt. Videre viser avhandlingen at pro-inflammatoriske cytokiner fører til økt uttrykk av forskjellige typer PLA₂-enzymer i bruskcellene. Dette resulterer i produksjon av prostaglandiner som har vist seg å bidra til nedbrytingen av bein og leddbrusk assosiert til både revmatoid artritt og artrose.

Avhandlingen har bidratt til økt kunnskap om de molekylære mekanismene som finner sted i bruskcellene, noe som kan ha betydning for utvikling av nye og mer effektive medikamenter til behandling av revmatoid artritt og artrose.

Doktorgradsavhandling:

Leistad L (2007) The role of cytokines and phospholipase A₂s in articular cartilage chondrocytes in Rheumatoid arthritis and Osteoarthritis. NTNU i Trondheim, Det medisinske fakultet, ISBN 82-471-0945-8.

Artikler:

Leistad L, Østensen M. & Faxvaag A (1998) “Detection of Cytokine mRNA in Human, Articular Cartilage from Patients with Rheumatoid Arthritis and Osteoarthritis by reverse Transcripttase-Polymerase Chain reaction.” Scand J Rheumatol, årg. 27, s. 61-67.

Feuerheim A J, Børset M, Seidel C, Sundan A, Leistad L, Østensen M & Faxvaag A (2001) “Elevated levels of osteoprotegering (OPG) and hepatocyte growth factor (HGF) in rheumatoid arthritis.” Scand J Rheumatol, årg. 30, s. 229-234.

Leistad L, Feuerheim A J, Østensen M, Faxvaag A & Johansen B (2004) “Presence of secretory group IIa and V phospholipase A2 and cytosolic group IVα phospholipase A2 in chondrocytes from patients with rheumatoid arthritis.” Clin Chem Lab Med, årg. 42, nr. 6, s. 602-610.

Leistad L, Feuerheim A J, Faxvaag A & Johansen B ()“Cytokine induces secretory and cytosolic phospholipase A2 enzymes, potent regulators of the pathology in osteoarthritis.“ Innsendt 2006.