Da Livars hjerte sluttet å slå. Tiden etter hjertestansen.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Hvert år får 3000 mennesker i Norge hjertestans utenfor sykehus. I 2022 overlevde 28%. Livar Hølland (65) var en av de heldige. Han gikk fra jobb for å spille fotball med venner. En vanlig rutine. Men denne kvelden følte han seg ikke bra etterpå. Da han kom hjem, falt han om. Hans kone Tora forstod alvoret. Hun ringte 113 og utførte HLR helt til ambulansen kom. Livars liv ble reddet. Lettelsen var stor hos familie, venner, og kolleger. Likevel merket de at Livar ikke var som før. For Livar var sykdomsforløpet, operasjonen (utblokking/PCI/stent) og siste uke før hjertestansen borte fra hukommelsen. Undrende hørte han sin kone fortelle. Sakte gikk virkeligheten opp for ham. Han hadde vært heldig. Tora reddet livet hans. Samtidig var han frustrert over det han ikke husket, og redd for en ny hjertestans. Å overleve hjertestans beskrives ofte som en solskinnshistorie. Men LHL erfarer at mange opplever kognitive og følelsesmessige utfordringer i etterkant; nedsatt hukommelse, utmattelse, depresjon og angst. Vi vil lage 5 filmer om hjertestans med utgangspunkt i Livar: Historien. Nødhjelp ved hjertestans. Hva hjertestans innebærer. Pårørenderollen. Rehabilitering. Dette prosjektet skal øke kunnskap og forståelse om hva det vil si å overleve hjertestans for pasient og pårørende.
Aktivitet/tiltak/metode
I prosjektet vil vi produsere fem filmer. En hovedfilm på 15-20 minutter, og fire korte temafilmer på 4-6 minutter. Hovedfilm: Vi møter vi Livar og Tora som åpent forteller om Livars hjertestans og tiden etter. Første intervju er tre uker etter hendelsen, og vi følger dem videre i rehabiliteringsprosessen. Å finne tilbake tryggheten på egen kropp og helse er en utfordring. Omgivelsene ser på deg som en «solskinnshistorie», mens dine tanker og følelser er preget av angst, forvirring og frustrasjon. Dette påvirker pasient og pårørende. Den første tiden etter hjertestansen er allerede filmet (umistelige opptak) grunnet unik tilgang. 4 korte temafilmer: • 113 – Hvorfor er det viktig å bruke nødnummeret, og hva skjer når man ringer. Intervju med ambulansetjenesten om hjerte- og lungeredning (HLR) og med Tora som ga Livar livreddende HLR. Animasjon vil illustrere korrekt HLR. • Hva hjertestans innebærer: hukommelsessvikt, redusert fysikk, mentale utfordringer. Intervju med lege/sykepleier og med Livar om hans opplevelser. • Pårørenderollen – utfordringer og psykiske påkjenninger som er vanlige når man lever sammen med noen som har hatt hjertestans. Intervju med Tora og helsefaglig rådgiver i LHL. • Rehabilitering med fokus på kosthold, ernæring og fysisk/mental trening. Intervju med ernæringsfysiolog og fysioterapeut med erfaring fra hjerterehabilitering. Regissør utarbeider intervjuguide for kortfilmene sammen med prosjektgruppen. Målgruppen for filmene er hjertepasienter og pårørende samt helsepersonell (også studenter). Filmene vil være gode verktøy for bruk i helsesamtaler, på lærings- og mestringskurs og i undervisning innen rehabilitering. Måloppnåelsen vil være knyttet til i hvilken grad filmene når ut og blir brukt. Antall nedlastinger vil måles i prosjektperioden. Produksjonen medfører ingen økt sikkerhetsrisiko for de medvirkende, alle er over 18 år og har samtykkekompetanse. Vi ser ingen forventede eller sannsynlige utfordringer.
Antall deltakere
5000
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Filmene vi lager vil være et nyttig redskap for å formidle kunnskap og slik øke målgruppens kompetanse om reaksjoner og utfordringer man kan oppleve etter en hjertestans. Målet med filmene er å gi praktisk informasjon og emosjonell støtte til de som berøres av en hjertestans. Vi håper derfor at filmene kan bidra til å gjøre pårørende, venner, kollegaer og andre bedre rustet til å takle en akutt hjertestans samt til å håndtere utfordringer i etterkant av hjertestansen. Vi håper at refleksjoner som hjertepasienter og deres pårørende gjør seg etter å ha sett filmene vil sette i gang prosesser hos den enkelte som bidrar til at de oppsøker legen og ber om henvisning til et lærings- og mestringskurs på sykehuset eller i kommunen, og/eller til et rehabiliteringstilbud om de føler behov for mer støtte. Mange mennesker lever med ulike hjertelidelser og økt risiko for hjertestans. Et av målene med prosjektet er å gi pårørende kunnskap om HLR. Vissheten om at man kan hjelpe ved en hendelse kan bidra til å finne trygghet i hverdagen. Å komme raskt tilbake i familieliv, arbeidsliv og sosialt liv er et mål for de som overlever hjertestans og for samfunnet. Da er det mye som må på plass. Det er bl.a. viktig å få kunnskap om hva som er normale reaksjoner og hvilke utfordringer man har i vente. Slik kunnskap kan man bl.a. få på hjertetreningsgrupper på sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivssentraler og på LHLs samlinger og treningsgrupper. Filmene vil være gode verktøy på slike samlinger for å sette i gang tanker og samtaler. For noen er det også praktisk vanskelig å oppsøke treningsgrupper eller delta i møter med likepersoner. Mange kan også føle seg alene, uten et nettverk som forstår deres situasjon. Da kan digitale hjelpemidler, som film, være et godt alternativ.
Plan for gjennomføring
Å planlegge en film som følger en hjertestans er umulig. Ingen kan vite når og hvem det rammer. Denne gangen rammet det daglig leder i Sanden Media, Livar Hølland. Livar har i et langt arbeidsliv vært opptatt av å formidle ekte og ærlige historier fra mennesker som står i ulike kriser og lever med ulike diagnoser, enten som pasient eller pårørende. Når han selv ble rammet av en akutt krise, var det naturlig for ham å si ja til spørsmålet om å medvirke i en film om dette, fordi han ønsker at hans historie vil kunne være til hjelp for andre. Vi har allerede sikret opptak like etter at Livar kom ut fra sykehuset, og intervjuet Livar og Tora i ukene etterpå. Etter prosjektstart vil prosjektgruppen bestemme videre intervjuer med medvirkende i hovedfilmen og kortfilmene. Praktisk gjennomføring etter prosjektstart: 1. Møter med prosjektgruppen hvor innholdet i de 5 filmene diskuteres og fastsettes (1. kvartal-24). 2. Filmskaper utvikler et innholds- og opptaksmanus basert på møtet i prosjektgruppen. (1. og 2. kvartal-24). 3. Prosjektgruppen leser gjennom og kvalitetssikrer manuset. Eventuelle endringer gjøres og de godkjenner manuset før opptak. (2. kvartal-24). 4. Filming og klipping av alle 5 filmene basert på godkjent manus. (3. kvartal-24). 5. Prosjektgruppen og et utvalg av brukere ser gjennom og kvalitetssikrer innholdet i filmene. Det gjøres eventuelle endringer før ferdigstilling. (3. og 4. kvartal-24). 6. En ferdig versjon av filmene lages. (4. kvartal-24). 7. Formidling og bruk av filmene. (1. kvartal-25). 8. Prosjektrapportering. (Frist: 3 mnd. etter sluttdatoen 31.03.25) Ansvarlig for fasene 1, 5, 6 og 8: Sanden Media v/prosjektleder Ansvarlig for fasene 2 – 4: Sanden Media v/ B.S. Jærnes Ansvarlig for fase 7: Mona S. Tjordal, LHL