Deltakerstyrt rehabilitering 2

Kap. l omhandler bakgrunnen for ønsket om å starte prosjektet «Deltakerstyrt rehabiliteringsarbeid».

Kap. 2 gjengir mandatet som er: «Utarbeid et rehabiliteringsopplegg for tunghørte deltakere som baserer seg på talespråklig kommunikasjon, i samarbeid med den tunghørte selv og ansvarlige instanser. Utprøve en kursmodell som inngår i habiliteringsopplegget.» Siste del av mandatet kunne ikke gjennomføres av faglige grunner, men til slutt i rapporten gis forslag til et kurs for målgruppen.

Kap. 3 er begrepsavklaring: Motto for arbeidet er den egentlige betydning av ordet rehabilitering: gjenvinne verdighet.

Kap. 4 omhandler metoden som er en kvalitativ undersøkelse av et tverrfaglig nettverksarbeid rundt sju voksne tunghørte. Konklusjonene trekkes ut fra egne observasjoner og erfaringer i det konkrete arbeidet (4.1), samt direkte uttalelser og svar på spørreundersøkelse (4.2) blant deltakerne.

Kap. 4.1 gir en deskriptiv redegjørelse for framgangsmåten og prosessen i rehabiliteringsarbeidet. 4.1.1 omhandler målgruppen og årsaker til at de kom med i prosjektet.

4.1.2 skisserer overordnet målsetting med arbeidet og bakgrunn for valgt tilnærmingsmåte.

4.1.3 forklarer malen for den individuelle rehabiliteringsplanen som ble brukt.

4.1.4 sier litt om prosjektansvarligs rolle som ble annerledes enn først tenkt. Det behandles grundigere i kap. 6.

4.1.5 gjør rede for framgangsmåten og fasene i rehabiliteringsarbeidet og

4.1.6 beskriver det tverrfaglige arbeidet, kontakten med arbeidskontor og andre instanser i l.
2. og 3. linje.

I kap. 5 skisseres en rekke problemstillinger som utkrystalliserte seg under prosessen. Her spør en om nytten av den individuelle rehabiliteringsplanen, muligheten for deltakerstyring og deltakerkompetanse, hvorvidt det er nødvendig med en koordinerende instans, hvilken kompetanse en koordinator bør ha og hvilke risikofaktorer som er forbundet med oordinatorfunksjonen. En spør også om hvor hindringene for å nå yrkesmålene finnes, hvilken samarbeidsmodell som kan være nyttig og hvilken rolle målgruppen spiller i rehabiliteringsarbeidet?

Kap. 6 skisserer erfaringer og svar på spørsmålsstillingene i kap. 5. Det kan synes fornuftig å lage individuell rehabiliteringsplan, konkretisere personlige ressurser og problemområder skissere mål, delmål og tiltak og revurdering av planen. Tiltakene dreier seg både om funksjonsrettete tiltak og deltakelsesrettete tiltak.

Mye taler også for at deltakerstyring er en nødvendig forutsetning for å oppnå kompetanseoppbygging hos deltakeren. Kompetanseoppbygging dreier seg ikke bare om informasjon. En må bidra til en prosess hos deltakeren som blant annet fører til økt selvtillit, større pågangsmot og evne til å sette grenser. Dette krever en kontaktperson (sikkerhetsnett) som kan koordinere arbeidet og være nødvendig støtte i møte med andre instanser og følge opp personen over tid. Ingen instans har denne funksjonen i dag. Koordinatorfunksjonen innebærer imidlertid visse risikofaktorer. Det må derfor settes krav til koordinator og til organisering av arbeidet. Erfaringene viser også at det synes et sterkt behov for god tilgang til alle typer spisskompetanse, og at geografisk nærhet, tilgjengelighet og fleksibilitet både i 1.2. og 2. linje er viktige stikkord. Hindringene ligger ikke bare på det individuelle plan, men også på systemnivå og utenfor vårt livsområde.

Kap. 7 skisserer noen nødvendige betingelser for at rehabiliteringsmålene skal lykkes – ut fra erfaringene i dette prosjektet.