Effektiv hjerterehabilitering

Bakgrunn: Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for koronar hjertesykdom (CHD). Friske personer som er fysisk aktive har både lavere dødelighet totalt og lavere dødelighet av CHD sammenlignet med personer som ikke er fysisk aktive. Det finnes mindre data på assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og dødelighet blant personer med allerede etablert CHD, men det ser ut til at fysisk aktivitet er forbundet med redusert dødelighet også her. Det er fortsatt en del ubesvarte spørsmål om denne assosiasjonen blant personer med CHD, spesielt i forhold til hvor mye og hvor intens fysisk aktivitet som skal til for å redusere dødeligheten.

Artikkel I: Med data fra en stor befolkningsundersøkelse, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-1), undersøkte vi assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og dødelighet blant 2137 menn og 1367 kvinner med CHD. Sammenlignet med referansekategorien (ingen aktivitet), var trening en gang i uka assosiert med redusert dødelighet hos begge kjønn. Personer som trente mer enn en gang i uka hadde ytterligere reduksjon i dødelighet, og trening med moderat eller høy intensitet ga større reduksjon enn trening med lav intensitet.

Artikkel II: Siden kondisjon målt som oksygenopptak er en sterk prediktor for død hos hjertepasienter, bør man finne effektive måter å øke kondisjonen blant CHD-pasienter. Vi undersøkte betydningen av treningsintensitet i to kliniske forsøk. Femtini koronar bypass-opererte (CABG) pasienter ble tilfeldig fordelt til enten intervalltrening (AIT) på 90 % av maksimal hjertefrekvens, eller moderat kontinuerlig trening på 70 % av maksimal hjertefrekvens, fem dager i uka i fire uker ved et rehabiliteringssenter. Oksygenopptaket økte signifikant i begge grupper etter treningsperioden, men det var ingen forskjell mellom gruppene. Etter seks måneders hjemmetrening hadde bare AIT en fortsatt økning i oksygenopptak.

Artikkel III: Åttini pasienter med hjerteinfarkt (MI) ble tilfeldig fordelt til AIT på tredemølle ved 90 % av maksimal hjertefrekvens eller til gruppetrening gitt som standard behandling ved tre norske sykehus. Maksimalt oksygenopptak økte signifikant mer etter AIT på tredemølle enn etter gruppetrening. De som trente på tredemølle hadde høyere treningsintensitet enn de i gruppetrening. Blodårefunksjon økte signifikant i begge gruppene. Livskvalitet økte signifikant etter trening hos både CABG- og MI-pasientene.

Doktorgradsavhandling:

Moholdt TT (2010) Aerobic exercise in coronary heart disease. NTNU i Trondheim, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-471-2001-1.

Artikler:

Moholdt T, Wisløff U, Nilsen TI & Slørdahl SA (2008) “Physical activity and mortality in men and women with coronary heart disease: a prospective population-based cohort study in Norway (the HUNT study).” Eur J Cardiovasc Prev Rehabil, årg. 15, s. 639-645. [I]

Moholdt T, Amundsen BH, Rustad LA, Wahba A, Løvø KT, Gullikstad L, Bye A, Skogvoll E, Wisløff U & Slørdahl SA (2009) “Aerobic interval training versus continuous moderate exercise after coronary artery bypass surgery: A randomised study of cardiovascular effects and quality of life.” Am Heart J, årg. 158, s. 1031-1037. [II]

Moholdt T, Aamot IL, Granøien I, Gjerde L, Myklebust G, Walderhaug L, Brattbakk L, Hole T, Graven T, Stølen T, Amundsen BH, Hansen HEM, Støylen A, Wisløff U & Slørdahl SA “Does treadmill aerobic interval training increase peak oxygen uptake more than group exercise training in myocardial infarction patients? A randomized, controlled study.” Innsendt 2010.

Andre publikasjoner:

Aamot IL, Moholdt T, Amundsen BH, Solberg HS, Mørkved S & Støylen A (2009) “Onset of exercise training 14 days after uncomplicated myocardial infarction: a randomized controlled trial.” Eur J Cardiovasc Prev Rehabil, Epub før trykking 24.nov.