Elektrofysiologi ved redusert bevissthet

I samarbeid med

Sluttrapport

Bakgrunn

Etter svært alvorlig ervervet hjerneskade og oppvåkning fra koma, vil et mindretall av pasienter forbli i en vedvarende tilstand med bevissthetsforstyrrelse. Diagnostiske og prognostiske vurderinger er fremdeles svært utfordrende i klinikken, og studier har vist høy andel feildiagnostisering.

Målsetting

Formålet var å undersøke klinisk diagnostisk nytteverdi av en elektrofysiologisk metode (Event Related Potentials, ERP) hos pasienter med vedvarende bevissthetsforstyrrelse, og om metoden kan være et supplement til atferdsbasert kartleggingsmetodikk. I tillegg var formålet å undersøke prognostisk nytteverdi av ERP hos pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade, da kliniske prognostiske vurderinger fremdeles er svært krevende.

Design, metode, materiale

Det ble benyttet et eksperimentelt ERP design med passive og aktive oppgavebetingelser, samt auditive stimuli som spenner fra ikke meningsbærende toner til pasientens eget navn og et ukjent navn. Responsmønster i hjerneaktivitet ble sammenlignet mellom eget og fremmed navn, og mellom aktive og passive oppgavebetingelser. Grad av atferdsmessige tegn til bevissthet ble vurdert med Coma Recovery Scale- Revised (CRS-R) samme dag som EEG-opptak. I den diagnostiske studien rapportert i artikkel I ble det inkludert 22 friske kontroller og 24 pasienter i minimalt bevisst tilstand. Artikkel II bestod av en systematisk review, der 24 artikler ble inkludert. I den prognostiske studien rapportert i artikkel III, ble det inkludert 19 pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade. Samme ERP design ble brukt i både den diagnostiske og prognostiske studien.

Gjennomføring

I den diagnostiske studien var opprinnelig plan å inkludere 30 pasienter i en stabil tilstand med bevissthetsforstyrrelse, samt både pasienter i vegetativ tilstand og minimalt bevisst tilstand. Det tok i alt 3 år å få inkludert de 24 pasientene rapportert i artikkel I, men det ble kun inkludert pasienter i minimalt bevisst tilstand, da det viste seg svært vanskelig å finne, samt inkludere pasienter i langvarig vegetativ tilstand. I den prognostiske studien var opprinnelig plan å inkludere 30 pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade ved nevrointensiv avdeling, Ullevål sykehus. Det ble i denne studien kun inkludert 19 pasienter etter to års inklusjonsperiode. Årsaken var strenge inklusjonskriterier, der mange ble vurdert ikke egnet for inklusjon i studien, hovedsakelig på grunn av manglende norskkunnskaper, høy alder, alvorlig premorbid psykisk sykdom/rus, samt medisinske årsaker.

Resultater

Måling av hjerneaktivitet ved bruk av ERP kan vise tegn til gjenværende bevissthet hos pasienter med bevissthetsforstyrrelse, også i noen tilfeller der pasienten ikke viser dette ved motorisk atferd. ERP som metode kan således gi supplerende klinisk informasjon. Studien viste også prognostisk nytteverdi av ERP, men vi vet fremdeles for lite om hvor prognostisk sensitiv metoden er.

Samarbeidspartnere

1: Personskadeforbundet 2: Ullevål sykehus, OUS, der flere sentrale personer (Cecilie Røe, Nada Andelic, Eirik Helseth, Kjell Olafsen) har bidratt som døråpnere og stor behjelpelighet med pasientrekruttering. 3: Internasjonale forskere (Dr. J. Giacino, dr. C. Chatelle, biveileder dr. C. Schnakers)

Videre planer

Parallelt med PhD prosjektet har Hauger bidratt med utarbeiding av et evidensbasert behandlingsprogram ved Sunnaas sykehus HF for pasienter med bevissthetsforstyrrelse. Det er skrevet 3 norske artikler for å nå ut med kunnskap om pasientene (artikler i Utpost, DNLF, Apollon). Det ble gjort radioutsendelse NRK P2 i nov. 2017. Pågående multisenter smertestudie vedr. bevissthetsforstyrrelse ferdigstilles. Mål videre er forskning om bevissthetsforstyrrelse ved ikke-traumatiske hjerneskader, inkl. epidemiologi.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Sunnaas-forskere har gjennom år hatt langt og godt samarbeidsforhold til Personskadeforbundet. Vedrørende pasienter med bevissthetsforstyrrelse etter alvorlig ervervet hjerneskade har Personskadeforbundet fulgt flere prosjekter ved Sunnaas som har pågått over tid, og som ledet frem til dette PhD prosjektet. De norske kunnskapsartiklene som er publisert, har vært mulig å gjennomføre på bakgrunn av PhD-finansiering fra Extrastiftelsen og samarbeid med Personskadeforbundet.

Publikasjonsliste

Doktorgradsavhandling:
Hauger, S. L. (2017) Clinical utility of cognitive Event Related Potentials (ERP) in severe acquired brain injury – diagnostic value of ERP in prolonged disorders of consciousness and prognostic utility in the sub-acute phase after very severe traumatic brain injury. Universitetet i Oslo.

Artikler:
Hauger, S. L., Schnakers, C., Andersson, S., Becker, F., Moberget, T., Giacino, J. T., Schanke, A. K. & Løvstad, M. (2015). Neurophysiological indicators of residual cognitive capacity in the minimally conscious state. Behavioural Neurology.145913.
doi: 10.1155/2015/145913

Hauger, S. L., Schanke, A. K., Andersson, S., Chatelle, C., Schnakers, C. & Løvstad, M. (2017). The clinical diagnostic utility of electrophysiological techniques in assessment of patients with disorders of consciousness following acquired brain injury: a systematic review. J. Head Trauma Rehabil. 23.
doi: 10.1097/HTR.0000000000000267

Hauger, S. L., Olafsen. K., Schnakers, C., Andelic, N., Nilsen, K. B., Helseth, E., Funderud, I., Andersson, S., Schanke, A. K. & Løvstad, M. (2017) Sub-acute cognitive event related potentials following severe traumatic brain injury – presence and normalization of the P3 response, and it`s relationship to outcome J. Neurotrauma. 7.
doi: 10.1089/neu.2017.5062

Sluttrapport/artikler (pdf)

a_Thesis_Hauger_2017_trykk.pdf
Hauger et al., 2015_Neurophysiological Indicators of Residual Cognitive Capacity in the Minimally Conscious State.pdf

Sluttrapportsammendrag

DAM redaksjon Sist oppdatert: 11. May 2022