En pårørende – hva med meg?

Prosjektet ”En pårørende – Hva med meg?” har ført til store muligheter for erfaringsutveksling og samvær for de pårørende. Det er blitt naturlig å ta kontakt for å drøfte ulike utfordringer enten de er av samfunnsmessig art, praktiske vansker angående bruk av hjelpemidler eller av mer personlige og følelsesmessig karakter. Målsettingen med prosjektet var:

·        å gi faglig informasjon om rettigheter og regelverk

·        la de pårørende få anledning til erfaringsutveksling uten at den afasirammede deltok

·        se på kommunalt ansvarsområde for rehabiliteringskoordinator

·        lære betydningen av musikkterapi og glede ved sang og rytmer

·        lære avspenning

·        mini-matlagingskurs med riktige råvarer

·        vurdere de pårørendes eget potensiale

·        se muligheter for fremtidig arbeid til beste for kommende ”nyblitte afatikere”

·        fremme økt livskvalitet for både pasient og pårørende

Ved evalueringen ble det klart at likemannsarbeide og afasikontakten ble et nøkkelbegrep. Afasiforeningen har et stort ansvar ved å informere om tilgjengelig hjelp og støtte som gis av profesjonelle personer med taushetsplikt. Erfaring viser at dette blir et tilbakevendende arbeid med å informere administrasjonen i kommunene og nevrologisk avdeling ved sykehusene som utskriver pasientene. Afasiforbundet i Norge har utarbeidet informasjonsmateriell som våre afasikontakter kan benytte. Det er svært viktig å nå de pårørende i akuttfasen for pasienten. Afasi rammer hele familien, og ofte må det en total omstilling til. Utfordringene vil stå i kø: økonomi, bolig, arbeidsforhold, forhold til barna, venner, følelsesmessige reaksjoner som sjokk, angst og vantro og kognitive funksjoner forandres. Dette prosjektet har ført til at vår forening har et nettverk som er tilgjengelig for alle medlemmer og øvrige befolkning i vår region, Akershus, Hedmark og Oppland fylker, som kan komme i en krisesituasjon.

Vedlegg og sluttprodukter:

ü      Videoopptak, ”Rundtur i Hurdal” en forelesning gitt av pårørende Tormod Bjerkelien.