En som lytter – kosthold

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

«Jeg er 155 cm og veier 43 kg. Jeg har så lyst til å gå ned for å bli tynn og slank» – Anonym jente. Denne jente er per definisjon undervektig. Likevel ønsker hun å slanke seg. Dette viser viktigheten av å ta opp temaer som kroppsbilde, selvfølelse og hva som er en normal kropp. Kroppsbilde og selvfølelse påvirker kosthold og psykisk helse, og gjennom informasjon og veiledning rundt kosthold kan man påvirke disse faktorene i en positiv retning. Det er viktig med målrettede tiltak for å bedre psykisk helse, ettersom psykiske plager er en av de største folkehelseproblemene i Norge i dag.

Målsetting for prosjektet

Målet med prosjektet er å bedre kostholdsvaner blant ungdom og unge voksne som sliter med psykiske plager, samt redusere urealistiske tanker til eget kosthold og forvirringer rundt hva som er sunt og usunt.

Målgruppe

Målgruppen er ungdom og unge voksne i alderen 13-30 år med utfordringer knyttet til psykisk helse og/eller kosthold.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

10000

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Vi skal opprette et nasjonalt lavterskeltilbud om kostholdsveiledning (via chat, videokonsultasjon eller fysisk oppmøte i Oslo). Kostholdsveiledningen gjennomføres av prosjektkoordinator (utdannet ernæringsfysiolog). Chatten vil for mange være prosjektets innfallsport, fordi dette er en mer uformell type kommunikasjon. For å håndtere høy pågang på chatten vil frivillige ernæringsstudenter bidra til å bemanne denne. Kostholdsveiledningen vil foregå på dagtid, samt to ettermiddager og en kveld i uken. Sosiale medier skal brukes aktivt og målrettet til å spre enkel kostholdsinformasjon gjennom å poste innlegg jevnlig basert på tilbakemeldinger og forespørsler fra brukere og fag/referansegruppe. Brukere kan også sende inn spørsmål i form av personlige meldinger, som besvares fortløpende. Det skal arrangeres en fagdag for å formidle sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. Her vil også resultater og erfaringer fra prosjektet formidles. Målgruppe for fagdagen er ideelle organisasjoner og faggrupper som jobber innenfor feltet. Målet er å lage en relativt stor fagdag (minst 150 deltagere) for å virkelig skape mest mulig oppmerksomhet rundt dette viktige feltet.

Fremdriftsplan for prosjektet

06.20: ansette prosjektkoordinator 06-10.20: Utvikle konsept og innhold på sosiale medier gjennom medvirkning 10.20: Oppstart SoMe 11.20-02.21: Planlegge kostholdsveiledning og deltagerrekruttering gjennom medvirkning 02.21: Oppstart kostholdsveiledning (chat, video og fysisk oppmøte) 01.22: Midtveisevaluering med medvirkning 10.22: Fagdag «ernæring og psykisk helse» 03-05.23: Sluttevaluering gjennom medvirkning og sluttrapportering

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Behovet for å diskutere kroppsbilde og selvfølelse og hva som anses som en normal kropp, er enormt. Det er normalt at magen buler, og å ha strekkmerker. Disse er ikke tegn på at man må slanke seg eller er mislykket. Kroppsbilde og selvfølelse påvirker kosthold og psykisk helse. Gjennom kostholdsinformasjon og veiledning kan man påvirke disse faktorene. Dårlige kostholdsvaner, som lite frukt, grønnsaker og fiber, og mye fett og sukker, korrelerer ofte med psykiske plager. Mental Helse Ungdom gjennomførte et prosjekt for å forbedre psykisk helse gjennom bedre kosthold og redusere forvirring rundt mat. Vi tilbød landsdekkende kostholdsveiledning via chat, videosamtaler og fysiske møter i Oslo, og brukte sosiale medier for å spre enkel og forståelig kostholdsinformasjon. Dette lavterskeltilbudet var nytt og målrettet mot den økende utfordringen med psykisk uhelse blant unge. Målgruppen var ungdom og unge vokse mellom 13 og 30 år med utfordringer knyttet til kosthold og psykisk helse.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Nasjonalt lavterskeltilbud om kostholdsveiledning oppnådde betydelige resultater, til tross for noen utfordringer. Redusert kapasitet grunnet sykdom begrenset også antall veiledningstimer.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

1200

Prosjektgjennomføring/Metode

Beate Anstensrud ble ansatt som prosjektkoordinator i 2020, etterfulgt av Elisabeth Andrea Johnsen og Ida Marie Holm grunnet sykefravær. Dette påvirket prosjektets kapasitet og forutsigbarhet. Praksisstudenter fra Høyskolen Kristiania bidro også. Fag- og referansegruppen, bestående av eksperter og brukerrepresentanter, påvirket prosjektets strategi og innhold, men møtte færre ganger enn planlagt grunnet uforutsigbarhet. Sosiale medier ble aktivt brukt med 256 innlegg, inkludert “Reels” og “story”, og en midtveisevaluering ble gjennomført. Chatten, bemannet av frivillige ernæringsstudenter, åpnet i 2021 med tilpassede åpningstider basert på brukerstatistikk. En ny driftsmodell ble utviklet i 2022 for å gjøre chatten mer selvgående. Individuell kostholdsveiledning startet i 2021 med stor pågang. Alle brukere gjennomgikk en kartleggingssamtale, og mange ble henvist av helsepersonell. Evalueringsskjemaer ble brukt for å tilpasse tilbudet. En fagdag i 2022 belyste sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse, med deltakelse både fysisk og via livestream. Opptaket ble delt på YouTube. Prosjektet har tilpasset seg utfordringer og aktivt brukt tilbakemeldinger for å forbedre tilbudene.

Resultater og resultatvurdering

Tilbudet om individuell kostveiledning hadde stor etterspørsel, med 82 brukere og ca. 450 veiledningstimer. Chatten gjennomførte 1126 samtaler, med rundt 960 frivilligtimer. Totalt 1576 samtaler til anslagsvis 1100-1200 unike brukere. Mange brukere trengte mer veiledning enn forventet, og prosjektansvarlig brukte tid på samhandling med behandlingsnettverk og helsepersonell. Av brukere som mottok individuell veiledning, rapporterte 79 % psykiske plager før veiledning, og 92 % hadde kostholdsutfordringer. Etter veiledning følte 92 % seg bedre, og 99 % fikk nødvendig kostholdsinformasjon. Mange henvendelser omhandlet et anstrengt forhold til mat og kropp, inkludert spiseforstyrrelser. Chatvertene oppdaget ofte forstyrret spiseatferd under samtaler. Ca. 20 % av chattenes brukere ble henvist til individuell kostveiledning. På sosiale medier var Instagram mest effektiv med 5.357 følgere og rekkevidde på 159.000 unike kontoer. Innholdet ble brukt i undervisning og anbefalt av helsepersonell.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet siktet mot å forbedre psykisk helse blant ungdom og unge voksne gjennom bedre kosthold og redusere urealistiske kostholdskrav. Prosjektet møtte utfordringer som begrenset veiledningstimer, blant annet sykdom blant koordinatorer. Chatten økte engasjementet gjennom målrettet markedsføring og tilpassede åpningstider. På sosiale medier nådde prosjektet langt utover målet med 256 innlegg. Mange brukere hadde ikke diskutert matrelaterte utfordringer med sine behandlere, avdekkende et behov for individuell kostholdsveiledning. P