Erfaringskompetanseløftet

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Erfaringskompetanseløftet – Powering Up Peer Support Erfaringskompetanse går ut på å tilby og motta hjelp basert på felles forståelse, respekt og myndiggjøring. De som har opplevd krevende situasjoner blir de som adresserer behov. Forskningslitteraturen viser at dette virker, og sentrale myndigheter har bestemt at erfaringskompetanse skal integreres i tjenester. I realiteten er erfaringskompetanse lite iverksatt, og de fleste tjenester møter ikke premisser for god praksis og god effekt. Vår forskningsgruppe har utviklet landsledende ekspertise på feltet og vil nå undersøke hvor implementering stopper opp (Fase 1) og utvikle tiltak (Fase 2). Hva må til for å tette gapet mellom ambisjoner om iverksetting av erfaringskompetanse og dagens realitet? Målsettingen med dette forskningsprosjektet er at erfaringskompetanse skal bli godt integrert i tjenester innen psykisk helse og rus i Norge. Prosjektet har følgende delmål: 1) Kartlegge kunnskap om erfaringskonsulentrollen. Fokus på internasjonal god praksis og implementeringsbarrierer. 2) Kartlegge erfaringer og refleksjoner hos norske erfaringskonsulenter. 3) Forstå erfaringskonsulentenes perspektiver og suksessmuligheter, sammenlignet med synspunkter hos “klassiske” tjenesteytere. Friksjon oppstår i denne krysningen. Utvikling av god praksis i samarbeid med de ulike tjenesteytere. 4) Introdusere gode metoder for integrering av erfaringskompetanse i prosjekter, organisasjoner, kommuner, profesjonsutdanninger og akademia. Gi dagens praksis et løft nasjonalt. Prosjektet er et samarbeid mellom A-larm (bruker- og pårørendeorganisasjon innen rus), Albatrossen ettervernsenter (erfaringskonsulenter), Høgskulen på Vestlandet, King’s College London (Prof. Mary Leamy) og fagpersoner i Bergen kommune. Vi gjør litteratursøk, kvalitative intervjuer og fokusgruppeintervjuer, med erfaringskonsulenter som medforskere og medvirkningsbasert tolkning og analyse. Materialer vil bli utviklet til undervisning og feltbruk. Referansegruppe: A-larm, Erfaringssentrum (interesseorganisasjon for erfaringskonsulenter), Napha (nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid), Bergen kommune (leder for erfaringskonsulenter) og Stockholms Universitet (Prof. Alain Topor).

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Den høye forekomsten av rus- og psykiske helseutfordringer i befolkningen er et gjenstridig problem som det er vanskelig å finne gode løsninger for på samfunnsnivå. Rådende helsepolitikk både internasjonalt og nasjonalt foreslår å involvere innbyggere og tjenestebrukere i et tettere samarbeid for å øke kvaliteten og ansvarligheten til tjenestene. I tillegg foreslås det at et slikt tett samarbeid vil styrke tjenesters evne til å tenke nytt og innovere. I det siste ti året har norske psykisk helse- og rustjenester ansatt personer som har erfart rus og/ eller psykiske helseutfordringer og som har benyttet tjenestene, som ‘erfaringskonsulenter’ (EK). Prosjektets målsetning har vært å utvikle kunnskap om hvordan personer ansatt som EK kan involveres i samarbeidet i tjenestene slik at de kan bidra til å mer effektive og sosialt inkluderende tjenester. Samt frembringe kunnskap som kan bidra til å skape mer innflytelsesrike og effektive roller for EK. I prosjektet inngår tre studier som benytter en kvalitativt utforskende tilnærming, og bruker et teoretisk rammeverk som bygger på offentlig innovasjonsforskning. Den første studien brukte en scoping review-metodikk og kartla hvordan EKs roller og involvering beskrives i internasjonal forskning. Den andre studien utforsket norske lederes perspektiver og erfaringer fra å benytte EK’er i tjenestene. Den tredje studien utforsker EK’er sin roller i tjenestene og mekanismer som påvirker deres innflytelse på tjenesteutøvelse og utvikling.

Gjennomføring

Etter at noen justeringer ble gjort innledningsvis grunnet covid-19, har gjennomføring av prosjektet gått som planlagt. Imildertid har selve slutt-tiden for prosjektet blitt forskjøvet med åtte måneder hvor prosjektleder har hatt andre oppgaver som anses å ha økt kvaliteten på prosjektets samlede leveranser. Brukermedvirkning er først og fremst ivaretatt gjennom et tett samarbeid med to ‘erfaringsforskere’ som har deltatt på bakgrunn av sine egne erfaringer med psykisk helse og eller rusutfordringer. En erfaringsforsker har blitt rekruttert fra A-larm (søkerorganisasjonen) og en fra Erfaringssentrum (den nasjonale interesseorganisasjonen for erfaringskonsulenter). Begge erfaringsforskerne har deltatt jevnlig i både utvikling, gjennomføring og formidling av forskning fra prosjektet. Samarbeidet mellom A-larm og prosjektleder har sannsynligvis blitt styrket ved at en erfaringsforsker har sin tilknytting der. Utover det har A-larm bistått med rekruttering av deltakere. Flere fokusgrupper har vært holdt i A-larms lokaler, i ulike byer. Prosjektleder har deltatt på digitale og fysiske samlinger i regi av A-larm og presentert kunnskap som har blitt fremskaffet og utviklet i prosjektet.

Resultater og virkninger

Kunnskap fra prosjektet kan veilede tjenester som ønsker å involvere EK i meningsfulle og effektive roller for å forbedre, utvikle og innovere sine tjenester. Studie 1. har gjennomgått internasj. forskning og har etablert oversikt over EK sine roller og involvering. EK utøver oftest tjenester de ikke bidrar til å initiere eller designe. Studie 2 og 3. utforsker EK i en norsk kontekst, først hvordan ledere verdsetter og utnytter EK og dernest hvordan EK, ledere og fagansatte oppfatter at EK påvirker utforming og utvikling av tjenester. EK beskrives ofte å bidra til å initiere og designe tjenester, som de senere deltar med å iverksette. De beskrives å ha stor innflytelse på kulturen på arbeidsplasser og utfordrer etablerte praksiser. EK kan få ekspertstatus som følge av nærhet til tjenestebrukere. Slik status gir dem større mulighet til å definere sin rolle og fremheve sin erfaringskompetanse. Dette fører til at de i mindre grad lar seg begrense av regler og rammer i tjenestene og kan ha større handlefrihet. Kunnskap fra prosjektet formidles jevnlig for et bredt norsk fagfelt av fagsansatte, politikere, byråkrater, EK og dem som vil bli det og forventes å fortsette de neste årene.