Evaluering av familiebasert omsorg
Søknadssammendrag
Å sammenligne premature barn og deres foreldre i en familiebasert nyfødtenhet med en tradisjonell nyfødtavdeling
Sluttrapport
Bakgrunn
Barn på sykehus har lovfestet rett til å ha foreldre hos seg under innleggelsen. Nyfødtseksjonen på Drammen sykehus er den eneste nyfødt avdelingen i landet som tilbyr enerom til alle barn som er innlagt med mulighet for foreldre å bo sammen med barnet gjennom hele oppholdet.
Målsetting
Målet var å undersøke hvordan enerom påvirker for tidlig fødte barns vekst og amming samt foreldre involvering og foreldres psykiske reaksjoner og opplevd stress sammenlignet med en tilsvarende gruppe barn og foreldre innlagt i en tradisjonell åpen nyfødt avdeling. Samt sammenligning av sykepleierne, ansatt ved de to avdelingene, egen vurdering av familiebasert omsorg.
Design, metode, materiale
Studien hadde et sammenlignende prospektivt design. Barn og foreldre ved to ulike sykehus ble fulgt fra fødsel til fire måneder etter fastsatt termin dato. Den ene avdelingen var en eneromsavdeling og den andre var en nyfødtintensiv avdeling med tradisjonelt åpent design. Foreldre registrerte varigheten av tilstedeværelse og hud-til-hud-kontakt hver dag frem til 34 ukers postmenstruell alder. Spedbarns vekst ble fulgt med vekt, lengde og hodeomkrets. I tillegg ble sykelighet, behandling og ernæring, tilførsel av morsmelk og omfanget av amming målt ved forhåndsdefinerte tidspunkt. Mødrenes melkevolum ble også målt. Foreldrene besvarte også standardiserte spørreskjemaer om psykologisk velvære og emosjonell distress i form av depresjon, angst og stress, samt mestringsforventning til amming. Sykepleierne svarte på spørsmål om vurdering av eget arbeid og familie basert omsorg.
Gjennomføring
Studien ble forsinket da inkludering av pasienter tok lengre tid enn estimert på forhånd. I tillegg ble stipendiaten rammet av alvorlig sykdom noe som forsinket fremdrift under en lengre rekonvalisensperiode. Prosjektmidler er brukt i henhold til søknad og brukt etter planen til lønnsmidler og driftsmidler.
Resultater
Studien viser at begge foreldre i stor grad bor sammen med barnet, og at de gir tidligere og mer daglig hud mot hud kontakt i eneromsavdelingen. Økt nærhet med foreldrene påvirket ikke barnas vekst. Foreldre i enerom rapporterte at de er mer involvert i legevisitt og erfarer mer støtte fra sykepleiere. I tillegg rapporterer begge foreldre mindre stress og mødrene lavere risiko for depresjon under oppholdet. Barn i enerom ammes mer enn i åpen avdeling.
Samarbeidspartnere
Nyfødt intensiv avdeling ved Haukeland universitetssykehus har bidratt med midler til forskningsykepleier som har samlet data fra kontrollavdeling.
Videre planer
Dokumenterte psykologiske- og helsegevinster ved å gi barn og foreldre mulighet til å være sammen under innleggelse i en nyfødtavdeling bør tillegges vesentlig betydning ved planlegging av utforming av nye nyfødt intensiv avdelinger. Det planlegges deltakelse på en sentral internasjonal konferanse for å formidle resultater i løpet av 2021. Det planlegges også videre forskning på enromsavdeling med nye stipendiater.
Samarbeid med søkerorganisasjonen
Samarbeid med Prematurforeningen har fungert utmerket gjennom søknadsprosess og underveis rapportering. Resultater er formidlet med muntlige presentasjon på internasjonalt jubileumseminar for søkerorgansasjonen.
Publikasjonsliste
Doktorgradsavhandling:
Tandberg, B. S. (2020). Impact of Single-Family Room design on very preterm infants and their parents. Universitetet i Bergen.
Artikler:
Tandberg, B. S., Frøslie, K. F., Flacking, R., Grundt, H., Lehtonen, L. & Moen, A. (2018). Parent–infant closeness, parents' participation, and nursing support in single-family room and open bay NICUs. The Journal of Perinatal & Neonatal Nursing, 32(4), E22-E32.
doi: 10.1097/JPN.0000000000000359
Tandberg, B. S., Frøslie, K. F., Markestad, T., Flacking, R., Grundt, H. & Moen, A. (2019). Single‐family room design in the neonatal intensive care unit did not improve growth. Acta Paediatrica, 108(6), 1028-1035.
doi: 10.1111/apa.14746
Tandberg, B. S., Flacking, R., Markestad, T., Grundt, H. & Moen, A. (2019). Parent psychological well-being in a single-family room versus an open bay neonatal intensive care unit. PloS One, 14(11) e0224488.
doi: 10.1371/journal.pone.0224488
Grundt, H., Tandberg, B. S., Flacking, R., Drageset, J. & Moen, A. (2019). Effects of single-family room care on breastfeeding initiation and duration in preterm infants. Innsendt til Journal of Human Lactation i desember.
Sluttrapport/artikler (pdf)
Bente Silnes Tandberg PhD Kappe Stiftelsen Dam 2020.pdf
Paper I .pdf
Paper III Supplement Covariates examined in the linear mixed model.pdf
Paper II .pdf
Paper III.pdf
Paper I Supplementary .pdf
Paper II Supplement The notation of the mixed model.pdf
Sluttrapportsammendrag
Doktorgradsavhandling:
Tandberg, B. S. (2020). Impact of Single-Family Room design on very preterm infants and their parents. Universitetet i Bergen.
Artikler:
Tandberg, B. S., Frøslie, K. F., Flacking, R., Grundt, H., Lehtonen, L. & Moen, A. (2018). Parent–infant closeness, parents' participation, and nursing support in single-family room and open bay NICUs. The Journal of Perinatal & Neonatal Nursing, 32(4), E22-E32.
doi: 10.1097/JPN.0000000000000359
Tandberg, B. S., Frøslie, K. F., Markestad, T., Flacking, R., Grundt, H. & Moen, A. (2019). Single‐family room design in the neonatal intensive care unit did not improve growth. Acta Paediatrica, 108(6), 1028-1035.
doi: 10.1111/apa.14746
Tandberg, B. S., Flacking, R., Markestad, T., Grundt, H. & Moen, A. (2019). Parent psychological well-being in a single-family room versus an open bay neonatal intensive care unit. PloS One, 14(11) e0224488.
doi: 10.1371/journal.pone.0224488
Grundt, H., Tandberg, B. S., Flacking, R., Drageset, J. & Moen, A. (2019). Effects of single-family room care on breastfeeding initiation and duration in preterm infants. Innsendt til Journal of Human Lactation i desember.