Film skal gjøre barn på krisesentre trygge

«Er jeg trygg nå? Kan jeg fortsatt gå på skolen? Kan jeg være sammen med vennene mine? Kan jeg fortelle noen hvor jeg er?»

Dette og en rekke andre spørsmål går igjen hos barn som havner på krisesenter. Wanja J. Sæther er leder på Krisesenteret i Salten, i Bodø, og har gjennom mange år i jobben, kjent barnas utrygghet på kroppen. Idéen til å lage en informasjonsfilm for disse barna har hun hatt lenge, og onsdag denne uken hadde de to filmene i prosjektet Det trygge huset premiere.

– Disse barna har blitt betraktet som et «vedheng» til mødrene sine. Men sånn skal det ikke være. Barn er selvstendige individer med rettigheter, sier Sæther.

Stor oppmerksomhet

Filmene er laget med 800.000 kroner i støtte fra Stiftelsen Dam, gjennom Redd Barna.

På premieredagen var Sæther gjest i God Morgen, Norge på TV2 og i Dagsrevyen på NRK. Flere andre medier har laget saker om filmene, og kortversjonen er allerede sett og delt flere tusen ganger.

– Jeg hadde ikke forventet at de skulle få så mye oppmerksomhet, men jeg er selvfølgelig veldig glad for det. Dette er et veldig viktig tema, og jeg synes jo det fortjener å få en plass, sier Sæther.

Se utdrag av Det trygge huset her:

Vonde og traumatiske minner

Barn som havner på krisesenter har ofte rømt fra hjemmet sitt, sammen med en forelder, ofte mor. De har vonde og traumatiske minner med seg i bagasjen, og for mange er den nye tilværelsen på et ukjent sted skremmende.

– Det er i hovedsak tre ting vi ønsker å kommunisere til barna. Det første er at på krisesenteret er du trygg. Barn har behov for å vite at de er i et trygt hus, der ingen kan skade dem eller nå dem. Det andre er at de ikke er alene, og det siste – og kanskje viktigste – er at det ikke er barnas skyld at det har blitt sånn som dette, sier Sæther.

Ekte historier

Filmene er laget med hjelp av barn som selv har bodd på krisesenter. Ved hjelp av godt forarbeide har barnas sikkerhet blitt garantert, og de er også anonymisert ved at filmene er animerte.

– Det har vært en prosess. Vi ville ha barn med ulike historier, kjønn og alder. Vi har vært veldig nøye med å sjekke at det er trygt at de er med i prosjektet, og om det vil ha noen konsekvenser for dem. Vi har  hatt med både psykolog og jurist i referansegruppa. Når vi har vært trygge på at det ikke får dét, så har de blitt intervjuet av filmselskapet, forteller Sæther, og fortsetter:

– Barna har selv fått velge hva de vil dele, de har fått snakke fritt om sin historie.

Alle barna som har deltatt i prosjektet har fått se filmene.

– De er veldig stolte, og er glad for å kunne bidra. Samtidig er det selvfølgelig tøft å se sin egen historie på denne måten, sier hun.

Skal dubbes til flere språk

Målet er at filmene skal kunne brukes på mange ulike måter. Utgangspunktet var at de skulle vises til barn som kommer til krisesenteret. Men i tillegg håper Sæther at de vil bli brukt av politi og helsevesen også før barna kommer til krisesenteret, nettopp for å skape trygge rammer for barna.

– Og så er det jo også en film for foreldrene. Det kan være bra for dem å vite at barna kan fortsette å gå på skolen, ha kontakt med venner og delta på aktiviteter, sier Sæther.

Filmene skal også dubbes til engelsk og arabisk. På sikt håper Sæther at de også vil bli dubbet til samisk, og dersom de får finansiering vil de også bli dubbet til flere språk.

– Vi håper også at vi kan få til en promoteringsrunde for filmene, slik at vi kan vise hvordan de kan brukes på ulike måter, sier hun.

Sluttrapport

Bakgrunn

Mange tusen barn i Norge blir hvert år offer for vold og overgrep. På grunn av vold i hjemmet bor hvert år mellom 1800 og 2000 barn på landets krisesentre. Det bor 20 – 30 barn årlig på Krisesenteret i Salten. Barn tilbringer mellom 1000 og 2000 brukerdøgn på vårt senter hvert år. Disse barna har måtte flykte fra sitt hjem sammen med mor eller far.Barna kan ha vært direkte utsatt for vold eller vært vitne til vold.Det er like skadelig å være vitne til vold som selv å ha blitt utsatt. Barn som lever med vold forteller om redsel og utrygghet, og har større risiko for problemutvikling. Målsettingen er å bidra til at barn som har vært utsatt for vold og overgrep får økt mestringsevne og økt livskvalitet.Filmen skal gi en aldersadekvat og forståelig forklaring på situasjonen de er i. Barn på krisesenteret skal ivaretas ut fra deres særskilte og individuelle behov.

Oppsummering

Filmene skal distribueres til alle krisesentre i Norge. Det skal ligge ved en veileder utarbeidet i samarbeid med psykolog og jurist. Vi vil få filmene dubbet til flere språk, tekste på norsk og lage et begrenset opplag dvd for barn som av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan bruke internett. Filmene skal presenteres i ulike medier, og gjøres kjent ved ulike utdanningsinstitusjoner. Krisesenteret ønsker å gjøre filmene kjent utenfor Norge. Krisesenteret i Salten ønsker med filmene å bidra til økt kunnskap og kompetanse om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner.

Prosjektgjennomføring

I forprosjektet ble det gjort et grundig forarbeid til animasjonsfilmen Krisesenteret i Salten innhentet samtykke og fant barn som skulle som skulle være med i filmen. Mikrofilm intervjuet barna, klippet dette sammen, utførte designarbeidet og laget et storyboard. Etter forprosjektet startet Mikrofilm med produksjonsarbeidet. Dette arbeidet besto i å designe karakterer og bakgrunner. Videre ble dette animert, fargelagt og satt sammen. I etterarbeidsfasen ble filmen klippet, og lyden lagt til. Under hele arbeidet med filmen samarbeidet Krisesenteret i Salten og Mikrofilm tett. Krisesenteret fikk jevnlig tilsendt materiale som vi drøftet og kom med innspill til. Vi var med i hele prosessen. I tillegg hadde vi møter i referansegruppen som besto av jurist, psykolog, daglig leder og barnefaglig ansvarlig ved Krisesenteret i Salten. Disse møtene var viktige for å sikre den faglige delen av filmen og å sikre at barna ble ivaretatt. Representant fra Mikrofilm var med på siste del av møtene hvor de kunne svare på spørsmål samt få innspill og svar fra referansegruppa. Barna som har gitt sin stemme til filmen, ble informert hvor langt arbeidet var kommet og når filmen forventet ferdig.

Resultater

Det har blitt laget to animasjonsfilmer. Hovedfilmen ”Det trygge huset” hvor barn som har bodd på krisesenteret forteller om sine opplevelser med å bo på krisesenteret. Denne filmen er en mer ”følelsesfilm” som varer ca.10 minutter. ”Fuglekassa” er en kort informasjonsfilm om krisesenter med de viktigste budskapene. Det er spesielt lagt vekt på: ”Det er ikke din skyld”, ”Du er ikke alene” ”Her er du trygg”. Filmene er ferdig produsert. Det har vært premierearrangement for filmene. Filmene har fått stor oppmerksomhet i media både lokalt og nasjonalt. Vi har fått flere forespørsler fra andre krisesentre og andre hjelpeinstanser med spørsmål hvor de kan få filmen. Siden filmene er helt nye, og dermed ikke har vært vist til så mange i målgruppen, kan vi heller ikke si hvilken helseeffekt filmene har hatt.

Antall personer i målgruppen

10000

Sluttrapport/artikler (pdf)

SLUTTRAPPORT FOR FILMPROSJEKT.pdf