Filmen, som hadde premiere på Verdensdagen for psykisk helse i 2014, er en sterk dokumentar om regissør Solveig Melkeraaens egen kamp mot alvorlig depreson. Filmen er laget i samarbeid med Mental Helse, og mottok støtte fra Stiftelsen Dam i 2012.
Melkeraaen sier selv om filmen at hun var vant til å klare alt, inntil det en dag sa stopp. Hun blir innlagt på akuttpsykiatrisk, der hun får elektrosjokkbehandling.
– Jeg får livet mitt tilbake, men «flinkismønstrene» sitter i ryggmargen. Vil jeg miste alt igjen?, sier Melkeraaen i omtalen av filmen på Filmweb.
Se traileren til Flink Pike på Youtube her:
Langt fra depressiv
Dokumentaren har høstet svært gode kritikker, og har blant annet fått ros for å være langt fra depressiv, på tross av sitt alvorlige innhold.
«Flink pike er overraskende morsom og leken, og gir publikum håp om at lyset i tunnelen faktisk finnes», skrev P3.no i sin anmeldelse av filmen.
Og i august ble filmen altså med i finaleheatet til den prestisjefulle prisen «Folkets Amanda». I juni ble det kjent at filmen var nominert, sammen med 13 andre filmer, men på slutten konkurrerte den med fire andre filmer (Børning, Kaptein Sabeltann og skatten i Rama Lama, Operasjon Arktis og Karsten og Petras vidunderlige jul).
Sett av like mange som Børning
Produsent Ingvil Giske sa i et intervju med Vesterålen Online at hun er glad for at dokumentaren er med i kampen videre.
– Dette er hyggelig. Det er veldig gøy at folk liker litt andre typer filmer enn de store og mer kommersielle.
Prisen ble delt ut under årets Amanda-utdeling, lørdag 15. august, men dessverre gikk ikke Flink Pike helt til topps. Derimot var det filmen Børning som til slutt kunne motta den ærefulle prisen.
I august ble imidlertid Flink Pike igjen vist på Nrk, og dermed kan den skilte med imponerende seertall.
– Det kommer da til å være like mange som har sett Flink Pike som har sett Børning, sier produsent Ingvil Giske til Stiftelsen Dam.
Sluttrapport
Bakgrunn
Flink pike er en dokumentarfilm for kino og NRK som ble regissert av den prisbelønte dokumentarfilmregissøren Solveig Melkeraaen. Målet med prosjektet var å skape åpenhet rundt psykisk helse gjennom å lage en personlig dokumentarfilm som forteller en historie om en persons (regissørens) opplevelser av alvorlig depresjon og angst. Vi ønsket også å ha et fokus på de pårørende, og de har derfor fått en viktig plass i filmen.
Oppsummering
Vi er på alle møter svært fornøyde med måloppnåelsen i forhold til søknaden. Filmen kommer til å leve videre i mange år, den er tilgjengelig på DVD og flere digitale plattformer, og den kommer på NRK i 2015. I tillegg har vi fått direkte tilbakemeldinger på fra både psykiatere, helsesøstre og lærere som bruker den i undervisning. Den skal på mange internasjonale filmfestivaler framover, og vi vil gå ut med en oppfordring til alle kinoer om å vise den på Verdensdagen for psykisk helse 2015.
Prosjektgjennomføring
For å nå ut tenkte vi i utgangspunktet at det var en god ide å jobbe hovedsakelig landsdekkende, underveis i arbeidet oppdaget vi derimot at det lokale arbeidet på hvert enkelt sted var viktigere og også fungerte bedre enn forventet. Vi endte derfor opp med å arbeide mer lokalt enn planlagt, i tillegg til det landsdekkende arbeidet, et eksempel på dette er at Solveig reiste på en turne til en rekke steder (deriblant Bergen, Voss, Sortland, Lillehammer, Tromsø, Trondheim) og snakket om filmen og arbeidet med den, det førte til at vi fikk bedre og mer direkte kontakt med folk rundt om i landet. Vi er veldig glade for at vi gjorde det, og tror det har vært viktig for oppmerksomheten vi har fått. Det at vi justerte til å jobbe mer på lokalt plan enn planlagt førte også til at folk ble inspirert til å lage en rekke flotte arrangementer som vi ikke hadde noe med å gjøre, eller var informert om på forhånd. Mange av dem vet vi fortsatt ikke om. Et typisk eksempel på et flott arrangement som vi ikke kjente til er dette: http://ryfylke.net/2014/10/21/viser-dokumentar-med-fokus-pa-psykisk-helse/
Resultater
Vi mener at vi har høy måloppnåelse. Det baserer vi på tre ting. De to første, besøkstallene på kino og omtalen omregnet i annonseverdi, er målbare og kan sammenliknes med tilsvarende prosjekter. Det tredje punktet er personlige tilbakemeldinger, som ikke kan regnes over på samme måte. Alle tre punktene som jeg nevner her bidrar til oppfyllelse av hovedmålene slik de er beskrevet i søknaden. Tall: 23.000 på kino (best besøkte norske dokumentarfilm 2014), 11.000 på Facebook. Omtale i annonseverdi: 5,7 mill.
Antall personer i målgruppen
23000