Forebyggig av abort hos papirløse

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Personer som oppholder i Norge «uten lovlig opphold» utgjør en heterogen gruppe. De kommer fra ulike land med sine særegne kulturelle tilhørigheter og har forskjellig bakgrunn. Kirkens Bymisjon og Røde Kors har siden 2009 drevet Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo basert på frivillighet. Av pasientene i 2016 var 50 % kvinner mot 30% i 2014. Økningen av antall kvinnelige pasienter de siste årene, og lav forekomst av bruk av prevensjon blant papirløse kvinner i fertil alder, medvirker til at vi ønsker å starte et helseprosjekt for å redusere forekomst av uønskede svangerskap og abort.

Målsetting for prosjektet

Hovedmålet for prosjektet er å etablere et tilbud for at papirløse kvinner i fertil alder skal ha tilgang til, og kunnskap om, reproduktiv helse. Det vil innebære informasjon og veiledning for å kunne ta imot et tilbud om gratis langtids prevensjon som tilbys på stedet.

Målgruppe

Kvinner i fertil alder uten oppholdstillatelse i Norge som oppsøker Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo vil få tilbud om å delta i prosjektet.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

1500

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Alle som henvender seg til Helsesenteret blir registrert av sykepleier i et mottak, og vil bli spurt om de ønsker å ta imot tilbudet. Kvinner vil så settes opp til time til frivillig jordmor på Helsesenteret på dag eller kveldstid. En tar utgangspunkt i allerede gode undervisningsopplegg som er lagt til rette for kvinner med minoritetsbakgrunn. Tre jordmødre fra Ullevål sykehus startet i 2010 et prosjekt de kalte «Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og abort». Kvinnene vil bli tilbudt ulike typer prevensjon tilpasset til deres situasjon og ønske. Langtidsvirkende prevensjon vil bli preferert da det er tryggere prevensjon, særlig i ustabile livssituasjoner. Med langtidsvirkende prevensjon menes p-stav, p-pille, spiral eller p-sprøyte. Det vil ikke bli stilt noen krav om å takke ja til tilbudet om gratis prevensjon, først og fremst vil det være et tilbud om kunnskap og informasjon om kvinners rettigheter og valg når det gjelder reproduktiv helse. Frivillig helsepersonell vil ha tilgang til profesjonelle tolketjeneste. Det er ønskelig med faste, fortrinnsvis kvinnelige tolker. To frivillige gynekologer kan henvises til ved tilfeller der det er vanskelig å sette inn spiral.

Fremdriftsplan for prosjektet

Høsten 2017 vil vi bruke til kartlegging og forberedelser til oppstart. Prosjektet tar sikte på oppstart 1. januar 2018, og holde på i tre år. En prosjektkoordinator fra Helsesenteret i 40% stilling vil praktisk tilrettelegge, sørge for rekruttering og sikre nødvendig opplæring til frivillige. Det settes opp en referansegruppe der prosjektkoordinator, følgeforsker og seniorrådgiver fra Fagutviklingsenheten vil delta. Resultatene vil formidles.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Hovedmålet for prosjektet var å etablere et tilbud for at papirløse kvinner i fertil alder skal ha tilgang til, og kunnskap om seksuell og reproduktiv helse Målgruppen er kvinner i fertil alder som oppsøker Helsesenteret. Forskningen på papirløse kvinner og reproduktiv helse viser viktigheten av å forebygge uønskede svangerskap og å redusere antall aborter. Å redusere forekomst av uønskede svangerskap og aborter er helsefremmende og samfunnsnyttig. Det sparer kvinner for unødige belastninger, og samfunnet for unødvendige utgifter og ressursbruk. I 20 16 startet Helsesenter for papirløse å registrere hvor mange kvinner som brukte noen form for prevensjon. Økningen en så av antall kvinnelige pasienter de siste årene, og lav forekomst av bruk av prevensjon blant papirløse kvinner i fertil alder, medvirket til ønsket om å starte et helseprosjekt for å redusere forekomst av uønskede svangerskap og abort

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Sårbarheten som vi vet denne pasientgruppen har, har økt under pandemien. Koronapandemien har ført til at flere kvinner er blitt mer utsatt. Noen kvinner lever i forhold hvor de må bytte tjenester for å få tilgang til bl.a. mat og husvære. Vi har også sett at mange har følt seg enda mer isolert og at mange kvinner har hatt ønske om fellesskap og gruppeaktiviteter. Pandemien har medført at annen helseproblematikk er blitt mindre prioritert og flere pasienter har utsatt å søke helsehjelp. Å investere i tilrettelagd informasjon om kvinnehelse for å bedre papirløse kvinners helse ser vi derfor et økt behov for. Vi ser at tilbudet har blitt godt etablert, og fokus nå er å forsikre kvinnene om at de kan komme til Helsesenteret med sine tanker og problemer. Vi vil fortsette å gi kvinner god informasjon slik at de kan ta et informert valg i for å kunne ta imot et tilbud om gratis prevensjon som tilbys på stedet.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

210

Prosjektgjennomføring/Metode

Informasjonsarbeid om tjenestene var svært viktig i startfasen. Det har vært utfordrende når man ikke helt vet hvor kvinnene holder til og derfor vanskelig å vite at man når ut med informasjon der den trengs. Prosjektleder har snakket i mange ulike forum for å spre informasjon. Fokus på informasjon har vært todelt: 1) ved å få informasjon ut til andre aktører og 2) å snakke med kvinnene selv der vi vet de oppholder seg slik at vi sikrer at kvinner som er i vår målgruppe vet at tjenesten finnes. Prosjektet har utviklet seg til å strekke seg til å gi informasjon til alle papirløse kvinner som har spørsmål om generell kvinnehelse. Bygge tillit hos de som har minst grunn til å stole på andre. Hensikten er at kvinnene vi møter skal få den forståelse de trenger om sin kropp, for å kunne ta en kunnskapsbasert beslutning, som kan forbedre kvinnens helse, livskvalitet og trygghet.

Resultater og resultatvurdering

Totalt har prosjektet møtt over 210 kvinner, 167 har fått veiledning og ervervet seg kunnskap om ulike prevensjonsmetoder. 70 kvinner har startet med prevensjon, av disse 70 er det 47 som har startet med LARC ( langtidsvirkende reversibel prevensjon). Det har blitt tatt 78 celleprøver, hvor noen har vist celleforandringer og som er blitt henvist videre inn i spesialisthelsetjenesten. Vi har snakket med kvinner om smerteproblematikk, overgangsalder, infertilitet, senskader ved kvinnelig kjønnslemlestelse, møtt gravide, og snakket med kvinner som er blitt uønsket gravide og trenger hjelp til behandling videre. Som nevnt tidligere har pandemien satt sine spor, og vi har ikke klart å være tilstede fysisk, og i en periode i 2020 var Helsesenteret stengt. Det å tilby LARC og prevensjonsveiledning har blitt ett tilbud som er implementert i Helsesenteret sine tjenester.

Oppsummering og videre planer

Kvinner som henvender seg til Helsesenteret er trippelutsatt, de er en minoritet, kvinne og papirløs migrant. Behovet for tiltak er betydelig. Manglede rettigheter, lite tillit til og kunnskap om systemet, og andre barrierer som kvinnene møter i det offentlige helsevesenet bidrar til svekket fysisk og psykisk helse. Helsesenteret er den eneste plassen de fleste pasientene har tilgang til primærhelsetjenester og den instans pasienter får helseinformasjon fra. Det er søkt midler fra Helsedirektoratet til å kunne fortsette arbeidet med fokus på generell kvinnehelse.