Forming og sosialt samvær

Prosjektet ”Forming og sosialt samvær” oppnådde hovedmålsettingen med å gi afasirammede uten tilbud en stor opplevelse ved å møte andre i samme situasjon over en uke for så å treffes igjen året etter for så å styrke vennskapsbåndene som ble skapt sommeren 2002.

Prosjektet fikk flere ”ut av skapet” og resultatet ble nye og varige vennskapsbånd mellom afatikere utover kommunegrensene i seks kommuner og en nystartet afasiforening.

Innholdet i prosjektet dreide seg om påfyll av faglig kompetanse i samspill med tilrettelagte formingsaktiviteter. Hobbyaktivitetene skulle være meningsfylte, slik at den enkelte kunne fortsette med aktiviteten på egenhånd seinere. Lokale kunstnere deltok i prosjektet og de oppmuntret deltakerne til å prøve for eksempel akvarellmaling med venstre hånd. Det viste seg å være av stor betydning for resultatet gjennom den inspirasjon og veiledning de ga deltakerne.

Det ble valgt ulike temaer for faglig påfyll hver dag, og temaene var rettet mot og om den slagrammedes situasjon. Trygdesjefen ”kåserte” om Rikstrygdeverkets tilbud, legen informerte om gode leveregler etter et slag, fysioterapeuten gjennomførte treningsopplegg, sosionomen snakket om nettverkets betydning, logopeden informerte om kommunikasjon, og hjelpemidler ble vist og prøvd ut.

Dette prosjektet konsentrerte seg om den slagrammedes situasjon, og de pårørendes situasjon ble det lite tid for. De pårørende ble invitert to kvelder til hyggesamvær og da ble det uttrykt ønske om å søke nytt prosjekt der de pårørendes situasjon kunne være hovedtema.

Vi håper på å kunne samles igjen med nytt prosjekt: ”Jeg…er en pårørende til en slagrammet”.