Fra flukt til grønn lukt

– Jeg har ingen familie i Norge, så det er veldig fint for meg å være med på dette, forteller en av deltakerne på prosjektet Fra flukt til grønn lukt.

Kvinnen, som er uigur og kommer fra den autonome regionen Xinjiang Uygur eller Øst-Turkestan i Kina, flyktet sammen med mannen sin fra et brutalt regime. For uigurer er en sterkt undertrykket minoritet i Kina, og det er ikke lov å praktisere verken språk eller kultur.

Da kvinnen og mannen hennes flyktet var hun gravid, og etter et opphold i Tyrkia, kom de til Norge, hvor de ble bosatt i Ås i Akershus. Kvinnen, som opprinnelig er språklærer, ønsker å videreutdanne seg i Norge, og selv etter bare halvannet år i Norge er norsken hennes stødig.

– Snakk norsk, formaner hun noen av de andre deltakerne i prosjektet, som alle har blitt rekruttert gjennom voksenopplæringen i Ås.

Savner familie og venner

Men selv om hun trives i Ås, er det langt hjemmefra, og kvinnen har lite nettverk i Norge.

– Jeg trives godt i Ås, men jeg savner familien min, sier hun, og forteller at hun ikke kan ha kontakt med dem hjemme, fordi det er for risikofylt.

– Dersom det blir oppdaget at vi har hatt kontakt, utgjør det en stor fare for familien min, sier hun.

Og nettopp derfor er prosjekter som det Sanitetskvinnene i Ås har dratt i gang et så kjærkomment tilbud. For sammen med en gartner har de startet opp et hageprosjekt, der flyktninger kan være med å jobbe på jordet og dyrke både blomster og nyttevekster.

Jeg har aldri jobbet med hagearbeid før, men jeg tror det blir gøy. Og så blir jeg kjent med nye mennesker

Kvinnelig deltaker

Se video fra prosjektet her:

Store kontraster

Prosjektet har i hovedsak rettet seg inn mot kvinner, og tanken var at de på sikt kunne ta med seg sine familier. Men allerede ved første oppmøte er det både kvinner og menn til stede.

Flere forteller at det er første gang de jobber på et jorde, men understreker at de er glad for å ha aktiviteter å gå til. Et ektepar forteller at de har rømt fra krigen i Syria. Kontrasten til det grønne jordet i Ås er stor.

Fra flukt til grønn lukt er et landsdekkende prosjekt, og allerede er en rekke sanitetsforeninger i gang med å etablere grønnsakshager for flyktninger, i samarbeid med Refugee Greenspace Initative.

Arbeidskvalifisering

Prosjektleder Anniken Schwamborn forteller at i Ås har de tatt prosjektet et skritt videre, og håpet er at de på sikt kan fungere som et arbeidskvalifiseringstiltak.

– Ås sanitetsforening har vært ekstra kreative, siden de er en landbrukskommune som importerer mye arbeidskraft i innhøstingssesongen. De tenker at det kan være mulig å gi innvandrere grunnleggende kunnskap om norske grønnsaker, så kan de muligens være attraktive for bøndene i Ås å bruke i nettopp innhøstingen. Dermed blir dette også et slags arbeidskvalifiseringstiltak.

Og allerede etter første oppmøte får prosjektleder i Ås, Inger Johanna Hoftun en rekke forespørsler fra deltakerne. Hvor skal de møte opp neste gang? Kan de ha med barna? Og hva skal de dyrke?

At tiltaket har gitt mersmak er det liten tvil om!

---

Søknadssammendrag

Bakgrunn

Ventetiden for asylsøkere som kommer til Norge er ofte lang og vanskelig. Lang ventetid i mottak og stor usikkerhet om fremtiden kan ha negative helsekonsekvenser. Helsetilstanden kan preges av posttraumatisk stressreaksjon, depresjon eller personlighetsforandringer med uro, ustabilitet og aggresjon. Tidligere direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) uttalte at det å bli sittende passiv i et asylmottak et massivt tap av motivasjon til å lære norsk og komme ut i arbeid. Det er veldig uheldig for integreringen, og det rammer også norsk samfunnsøkonomi .

Målsetting

Dette prosjektet tar sikte på å styrke flyktningkvinners og deres familiers psykiske og fysiske helse, å bidra til språk-, arbeidstrening og integrering i det norske samfunnet mens de venter på avklaring av asylsøknad og/eller bosetting i en kommune.

Målgruppe

Kvinner bosatt på mottak, i tillegg til deres familier.

Antall personer i målgruppen

100

Beskrivelse av gjennomføring

Prosjektleder vil ha ansvar for å rekruttere tre sanitetskvinner fra ulike fylker, og i samarbeid vil de finne interesserte frivillige lokalt. Veiledere fra RGI kurser de deltakende Sanitetslagene i etableringen og driften av en grønnsakhage i lokalsamfunnet. Sanitetskvinnene, mottakene og flyktningene får en felles skriftlig referanseramme for driften av grønnsakhagene. Manualen distribueres til alle mottak/vertskommuner. Oppdaterte, kortere versjoner på beboernes morsmål skal også utarbeides. Utgangspunktet for manualen er utviklet, og RGI vil arbeide videre med denne for å ivareta det psykososiale fokuset i tillegg til dyrkeråd, før den distribueres. Sanitetskvinner vil være initiativtakere til arbeidet og videreformidle informasjon til flyktningkvinner og mottakene. I samarbeid med flyktningkvinnene vil de finne ut hva som skal sås i hagene. Prosjektleder fasiliterer kunnskapsoverføringen mellom mottak/vertskommuner ved behov. Målet er at grønnsakshagene kan drifte seg selv etter endt prosjekt gjennom fortsatt frivillighet og forankring i mottaket.

Fremdriftsplan

1.kvartal 2017: Prosjektleder, sanitetskvinner i fylkene, frivillige sanitetskvinner, tre mottak på plass. Kursing. Oppstart såing våren 2017. 1., 2.kvartal 2017: Utvikling av evalueringsmetodikk 3.kvartal 2017: Kontakt med 15 mottak. Oppstart av innendørssåing høst/vinter 2017/2018. 4.kvartal 2017: Innendørssåing 1.kvartal 2018: Etablering av utendørs grønnsakshager på alle mottak 2.kvartal 2018: Erfaringsutveksling, evaluering

Sluttrapport

Bakgrunn

Målsettingen for prosjektet var å aktivisere kvinner bosatt på asylmottak og deres familier i en antatt lang ventetid.

Oppsummering

Oppstart av prosjektet skjedde med stor entusiasme i alle foreninger, de som har vært gjennom både en og to sesonger melder om stor glede. Noen lokalforeninger rapporterer om at engasjementet rundt luking avtok i år 2 av prosjektet. Samtidig er sanitetskvinnene motiverte og ønsker å få opp oppmøte og det sosiale samværet i neste sesong. Det har vært sosialt på andelslandbruk, andre andelshavere kommer gjerne innom for å slå av en prat. 8 av 10 foreninger melder om at prosjektet fases inn i foreningens ordinære aktiviteter og drift fra 2019, og N.K.S. anser dette som et vellykket prosjekt.

Prosjektgjennomføring

Ved hjelp av lokalt engasjement, ressurser og kunnskap, skal flyktningkvinnene og deres familier kunne dyrke grønnsaker i norsk klima til eget forbruk. Lokalforeningene har knyttet gode kontakter lokalt, med ulike aktører (voksenopplæring, Lions-klubber, andelslandbruk), og har slik tilrettelagt for dyrking i fellesskap. Dette arbeidet har blitt støttet opp av en nasjonal prosjektleder i N.K.S. sitt sekretariat.

Antall personer i målgruppen

60

Sluttrapport/artikler (pdf)

Sluttrapport Fra flukt til grønn lukt.pdf