Frivillig lykke

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Frivillige organisasjoner er en av demokratiets bærebjelker og kunnskap om hvordan frivillige organisasjoner kan fungere best mulig har høy relevans. I en tid der individer later til å være mindre motivert av å gjøre noe for andre enn av å gjøre noe for seg selv, er det avgjørende å få en oversikt over hvilke faktorer som bidrar til rekruttering og opprettholdelse av innsats i frivillige organisasjoner. Videre er det viktig å belyse sammenhengene mellom den mening frivillig arbeid til enhver tid skaper, hvilken motivasjon som opprettholder slike aktiviteter og de konsekvensene dette gir i form av psykisk helse og økt livskvalitet. Innbyggernes helse og livskvalitet er tross alt den viktigste ressursen et land har. Nylig la regjeringen derfor fram en strategi for arbeidet med psykisk helse, der målet om å skape et samfunn som fremmer livskvalitet gjennom hele livsløpet ble understreket. På et overnasjonalt plan kommer dette også til uttrykk gjennom FNs tredje bærekraftsmål; «Ensure healthy lives and promote well-being for all at all ages». Som et bidrag i tråd med disse overordnede målene vil prosjektet samarbeide med organisasjonen Redd Barna i en casebasert studie av sammenhenger mellom frivillig arbeid og livskvalitet på individnivå. Spesielt vil forhold som angår opplevelser av mening, mestring og det å være til nytte for andre bli undersøkt, sammen med elementer av det litteraturen referer til som menneskelig utvikling. En slik utvikling innebærer både personlig vekst og sosialt engasjement. I prosjektet kalles disse elementene for eudaimonisk livskvalitet, som også inkluderer motivasjon. Tematikken vil bli analysert ved bruk av deltakende observasjon, kvalitative intervjuer og spørreskjema i kombinasjon med internettbaserte og aktivitetsnære metoder, kalt «experience sampling method». De viktigste problemstillingene handler om hvordan deltakelse i frivillig arbeid påvirker hedonisk og eudaimonisk livskvalitet, hva aktivitetsnært engasjement og meningsopplevelse betyr for generell tilfredshet og mestringsfølelse, hvordan solidaritet og ønske om å hjelpe andre påvirker opplevelseskvalitetene knyttet til frivillig arbeid og hva ulike bakgrunnsvariabler betyr for sammenhengen mellom frivillighet og livskvalitet.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Frivillighet er en kulturbærer og viktig demokratisk institusjon i Norge. Samtidig er det frivillige arbeidet i endring og kunnskapsbehovet for å forstå forandringene stort. Livskvalitet, psykisk helse og motivasjon er tematikkens kjernepunkter, som nå også er blitt viktige nasjonale satsingsområder. Selv om det finnes en internasjonal, vitenskapelig litteratur på sammenhenger mellom frivillighet og livskvalitet, er forskningen her i landet bare i startgropa. Prosjektet ble derfor igangsatt for å bidra med ny kunnskap om disse spørsmålene gjennom et variert og delvis nyutviklet metodisk design. Prosjektets målsetting var å undersøke hvordan frivillig arbeid påvirker ulike dimensjoner av livskvaliteten til mennesker som er involvert i sektoren for å få kunnskap om blant annet hvordan deltakelse i, og motivasjon for, frivillig arbeid påvirker livskvalitet på kort og lang sikt, og hva aktivitetsnært engasjement og meningsopplevelse betyr for generell tilfredshet og mestringsfølelse over tid. Metoden som skulle benyttes for å måle aktivitetsnære opplevelseskvaliteter, i et longitudinelt design, var en essensiell del av prosjektet. Den kalles “experience sampling method” og skiller seg fra andre spørreskjemadesign ved at data samles inn fra aktiviteter mens de pågår, eller umiddelbart etter de er avsluttet. På den måten unngår man at svarene blir påvirket av hukommelseseffekter, samtidig som man kan studere den frivillige aktiviteten slik den oppleves i det virkelige liv.

Gjennomføring

Det ble tidlig etablert godt samarbeid med Redd Barna gjennom besøk ved hovedkontoret i Oslo, der både frivillige og ansatte kom med innspill til studien rett etter oppstart våren 2019. Redd Barna bidro også i rekrutteringen av frivillige som deltakere i studien, og rekrutterte rundt en tredjedel av deltakerne. Dessverre for prosjektet kom pandemien og koronatiltakene på et verst mulig tidspunkt. Etter å ha rekruttert deltakere til studien frem til mars 2020, var vi da nedstengingen kom midt i den krevende innsamlingen av aktivitetsnære data som hadde krevd mange måneders forberedelser, og som måtte gjennomføres i våren 2020. Pandemien påvirket både frivilligheten og livskvaliteten, og avbrytelsen betydde at vi ikke fikk samlet inn tilstrekkelig med aktivitetsnære data til å kunne gjøre analyser på en faglig tilfredsstillende måte. Ettersom det var utfordrende å rekruttere nok frivillige gjennomførte vi likevel det planlagte avslutningsspørreskjemaet sommeren 2020. Usikkerheten knyttet til fremtidige restriksjoner fram til våren 2022, i tillegg til en ressurskrevende datainnsamlingsprosess, gjorde at det ikke var hensiktsmessig å gjennomføre en ny datainnsamling med denne metoden.

Resultater og virkninger

Koronapandemien og den medfølgende nedstengingen av samfunnet gjorde at vi måtte endre problemstillinger i prosjektet. Ettersom det er et gjensidig forhold mellom frivillighet og livskvalitet, og vi i større grad kunne feste tiltro til livskvalitetsmålingene som ble gjennomført før pandemien inntraff, valgte vi å undersøke hvordan ulike dimensjoner av livskvaliteten påvirker motivasjon for frivillighet og opplevelseskvaliteter som frivillig (data samlet inn før mars 2020). Vi fant at den eudaimoniske (e.g., menneskelig utvikling), og ikke den hedoniske (e.g., livstilfredshet), dimensjonen av livskvalitet var forbundet med motivasjon for frivillighet. Videre fant vi en positiv sammenheng mellom motivasjon for frivillighet og opplevelseskvaliteter knyttet til en meningsfull frivillig aktivitet, der frivillige med høyere motivasjon opplevde både mer velbehag og interesse som frivillig, enn de med lavere motivasjon. Funnet tyder på at frivillig arbeid kan gi bedre opplevelser for frivillige som skårer høyere på eudaimonisk livskvalitet og der det er samsvar mellom motivasjon og målet med den frivillige aktiviteten. Funnet krever etterprøving og danner grunnlag for videre studier.