Fysisk aktivitet som ettervern

Interessen for å delta på ”kurs for treningskontakter” har vært stor og pr. 01.01.2006 finnes 350 treningskontakter i Sogn og Fjordane. I perioden 2002-2005 har det blitt gjennomført 16 treningskontaktkurs i Sogn og Fjordane og kurset har blitt spesialisert som treningskontaktkurs 2 (TK 2) innen klatring, gruppetrening, motivasjon, treningsledelse og rusproblematikk. Treningskontaktene har blitt rekruttert via media, brosjyremateriell osv. Vi hadde forventning om at idrettslagene ville fatte større interesse for dette, men erfaring tilsier at informasjonen ofte ikke når frem i idrettslagene. Likevel har mange treningskontakter en tilknytning til idretten eller turistforeningen med fysisk aktivitet som en naturlig del av hverdagen. Gjennomsnittalderen er ca. 37 år og kurset får gode tilbakemeldinger.

Vår ide om slik oppfølging ute i kommunen stemmer overens med behovet sosialetaten i dag etterspør. Samtidig ønskte prosjektet å måle i hvilken grad dette hadde betydning for den enkeltes psykiske helse og rusrelaterte problemer. Treningskontakter ble dermed en metode for å nå andre mål. Anerkjente psykososiale tester og kondisjonsmåling som mål på fysisk kapasitet ble gjennomført systematisk både i forkant og i etterkant av prosjektperioden på 12 måneder. 55 prosjektdeltakere med både rusrelaterte problemer og psykiske lidelser fikk tilbud om oppfølging med treningskontakt. Ca. 30% dropout ble registrert i målgruppen.

Kartlegging av målgruppen viser at de er belastet hva angår psykiske lidelser og rusproblemer og har et stort ”symptomtrykk”. Over halvparten har hatt alvorlige depresjoner og tanker om å ta sitt eget liv og har forsøkt dette. Foreløpige resultat peker i retning av nedgang i depresjon og angst (målt ved hjelp av BDI og BAI) og nedgang i symptomer (SCL-90). Det kan virke som om oppfølging med fysisk aktivitet på denne måten har liten eller ingen innvirkning på sosial angst. Dette stemmer forøvrig overens med forskningslitteraturen. En mulig forklaring på dette er at prosjektdeltakerne relativt hyppig har blitt eksponert for sin sosiale angst gjennom treningssituasjoner som treningssentre, svømmehall og deltakelse i idrett/friluftsliv. Som sentral del av oppfølgingen har vært deltakelse i idrettsarrangementer som Holmenkollstafetten, Birkebeinerrennet, Skåla Opp og andre lokale arrangement.

De rapporterer i avslutningsintervjuet også endringer i bruken av rusmidler og at de som trener mest systematisk har størst nedgang i bruk av rusmidler. En mulig forklaring er at de dermed opplever dette oftere slik at behovet for å ruse seg blir mindre. Flesteparten, ca. 70% oppgir at det har vært betydningsfullt eller svært betydningsfullt å ha treningskontakt og at dette prosjektet har gitt dem økt livskvalitet. De oppgir også positive endringer i sosiale relasjoner/nettverk som bedre forhold til familie og venner og noen har i løpet av prosjektperioden startet utdanning og opplevd overgang fra sosialhjelp til vanlig lønnsmottak. Vi erfarer at de som benytter benzodiazepiner har liten eller ingen nytte av fysisk aktivitet på grunn av symptomreduksjon ved bruk av disse medikamentene.

Generelt for målgruppen ved testing av fysisk kapasitet, ser vi en endring i bedre fysisk form, men for personer med ADHD, viser målinger at de har et høyere oksygenopptak (O2) enn befolkningen forøvrig. De har en annerledes og signifikant opplevelse av anstrengelse, de tåler fysiske belastninger bedre. Dette er terapeutiske implikasjoner som vi må studere nærmere senere. Klinisk erfaring forteller oss at fysisk aktivitet som behandlingsmetode er spesielt viktig for disse.

På grunn av mye sosial angst har mange klienter trengt en-til-en oppfølging. Gradvis overgang til gruppetrening gir mangfold, fleksibilitet, bedre økonomi og prosjektet blir videreført som ”Aktiv på Dagtid” Førde i samarbeid med SOFIK. Psykisk helsevern i Helse Førde har valgt opprette 100% stilling som sikrer koordinering og kvalitetssikring av treningskontakter og som tilrettelegger for fysisk aktivitet for målgruppen.