Enorm pågang for å få hjelp med digitalt utenforskap

– Siden vi åpnet i november har vi hjulpet rundt hundre deltakere, og antallet vokser kjemperaskt, sier prosjektleder Pia Eline Ollila.

I april tok hun over jobben som leder for Gatesosionomen i Kirkens Bymisjon i Fredrikstad. Tilbudet er det første i sitt slag, og bare et halvt år etter åpningen i november er pågangen enorm.

Hensikten er å bistå mennesker som opplever digitalt utenforskap, og som har behov for offentlig hjelp, for eksempel gjennom NAV. Felles for langt på vei de fleste deltakerne er et ønske om å jobbe, og å klare seg selv.

Skulder-til-skulder-veiledning

Hos Gatesosionomen møter deltakerne studenter fra de ulike sosialfaglige utdannelsene ved Høgskolen i Østfold, som jobber som frivillige veiledere. De møter hver dag mennesker som har sammensatte utfordringer i hverdagen, og som ofte stenges ute fra både arbeidsliv og offentlige tjenester, fordi de ikke mestrer møtet med den digitale virkeligheten.

Bare det å ta i bruk den lovpålagte veiledningen fra NAV er umulig for mange, fordi den er digital. Det betyr at de verken får den veiledningen eller de tiltakene de har behov for.

– Så da kommer de hit, hvor de får skulder-til-skulder-veiledning. For våre brukere hjelper det ikke at informasjonen ligger på nav.no. Mange klarer heller ikke å formidle hvilke behov de har til NAV, som gjør at de kanskje står på feil ytelser i en årrekke.

Rammer bredt

Og digitalt utenforskap rammer bredt. Hos Gatesosionomen møter de det brede lag av befolkningen. Det støttes også av tall fra Digitaliseringsdirektoratet, som anslår at hver femte voksne person i Norge – hele 850.000 personer – er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester.

Det gjelder alt fra de eldste til de yngste, fra personen som har sittet ti år i fengsel og ikke fått med seg den digitale utviklingen, eller en nyankommet flyktning, som ikke er vant til verken Nav eller HelseNorge.

Suksesshistorier

For å fange opp deltakere dro Ollile på «turné» rundt omkring til de ulike hjelpetjenestene i Fredrikstad, blant annet matudelingen, Friomsorgen, Fact-teamet og Fredrikstadhjelpa. De hadde en antakelse om at behovet var stort. Det viste seg å være langt større enn forventet.

Men rustet med tålmodighet, omsorg og fagkunnskap har frivillige hjulpet de nær hundre deltakerne som har tatt turen hittil.

Blant suksesshistoriene er blant annet å hjelpe mennesker med D-nummer, som gjør dem i stand til å bo og jobbe (se faktaboks), hindre tvangssalg av bolig og hjelpe bostedsløse over i fast bolig.

Nå jobber de hardt med å rekruttere flere frivillige, både studenter og pensjonerte sosialarbeidere, for å imøtekomme behovet. Går det som planlagt vil det også bli etablert flere Gatesosionomer rundt om i landet.

Følgeforskning

Parallelt gjør en forskergruppe ved Høgskolen i Østfold følgeforskning på prosjektet. Gjennom en kombinasjon av aksjonsforskning og kvalitative intervjuer, jobber de med å dokumentere hva som er årsaken til det digitale utenforskapet.

Det er en betydelig andel av den norske befolkningen som sliter i møtet med det digitale, på ulike nivåer. Og det vi har sett så langt forsterker vår antakelse om at vi har et slags Matteusprinsipp i det digitale samfunnet. Det vil si at de som har mye får mer, mens de som har lite får mindre, sier Christian Sørhaug, sosialantropolog og førsteamanuensis ved Institutt for velferd, ledelse og organisasjon på Høgskolen i Østfold.

Lite data

Sammen med flere kollegaer fra Forskergruppen for sosialfag gjennomfører han dybdeintervjuer med deltakerne i Gatesosionomen. På sikt er målet å også gjøre observerende studier, der forskerne følger med på deltakerne når de skal navigere seg i de digitale tjenestene, for å få innsikt i de utfordringer innbyggerne opplever.

– Det finnes veldig lite data på dette, og vi trenger å vite helt konkret hva det er folk sliter med, sier han.

Sørhaug mener den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å heldigitalisere samfunnet, på ingen måte overgår kostnaden ved å stenge fysiske dører. Eller den skulder-til-skulder-hjelpen Gatesosionomen bidrar med.

– Jeg er absolutt ikke motstander av digitalisering og teknologi. Men vi må finne ut hva det er som ikke funker. Det er mange mennesker som lever liv som ikke passer inn i de standardiserte algoritmene, og som har ganske kompliserte problemer, der du sliter med å ta til deg informasjon for å hjelpe deg selv. Da trenger du menneskelig og ikke kunstig intelligens, sier han.