Enorm pågang for å få hjelp med digitalt utenforskap
Så mye som hver femte borger sliter i møte med offentlige digitale tjenester. Det gjør Gatesosionomen noe med.
– Siden vi åpnet i november har vi hjulpet rundt hundre deltakere, og antallet vokser kjemperaskt, sier prosjektleder Pia Eline Ollila.
I april tok hun over jobben som leder for Gatesosionomen i Kirkens Bymisjon i Fredrikstad. Tilbudet er det første i sitt slag, og bare et halvt år etter åpningen i november er pågangen enorm.
Hensikten er å bistå mennesker som opplever digitalt utenforskap, og som har behov for offentlig hjelp, for eksempel gjennom NAV. Felles for langt på vei de fleste deltakerne er et ønske om å jobbe, og å klare seg selv.
Skulder-til-skulder-veiledning
Hos Gatesosionomen møter deltakerne studenter fra de ulike sosialfaglige utdannelsene ved Høgskolen i Østfold, som jobber som frivillige veiledere. De møter hver dag mennesker som har sammensatte utfordringer i hverdagen, og som ofte stenges ute fra både arbeidsliv og offentlige tjenester, fordi de ikke mestrer møtet med den digitale virkeligheten.
– Bare det å ta i bruk den lovpålagte veiledningen fra NAV er umulig for mange, fordi den er digital. Det betyr at de verken får den veiledningen eller de tiltakene de har behov for, sier Ollile, og fortsetter:
– Så da kommer de hit, hvor de får skulder-til-skulder-veiledning. For våre brukere hjelper det ikke at informasjonen ligger på nav.no. Mange klarer heller ikke å formidle hvilke behov de har til NAV, som gjør at de kanskje står på feil ytelser i en årrekke.
Rammer bredt
Og digitalt utenforskap rammer bredt. Hos Gatesosionomen møter de det brede lag av befolkningen. Det støttes også av tall fra Digitaliseringsdirektoratet, som anslår at hver femte voksne person i Norge – hele 850.000 personer – er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester.
Det gjelder alt fra de eldste til de yngste, fra personen som har sittet ti år i fengsel og ikke fått med seg den digitale utviklingen, eller en nyankommet flyktning, som ikke er vant til verken Nav eller HelseNorge.
Suksesshistorier
For å fange opp deltakere dro Ollile på «turné» rundt omkring til de ulike hjelpetjenestene i Fredrikstad, blant annet matudelingen, Friomsorgen, Fact-teamet og Fredrikstadhjelpa. De hadde en antakelse om at behovet var stort. Det viste seg å være langt større enn forventet.
D-nummer
- Et norsk d-nummer er et unikt identitetsnummer som ofte er aktuelt hvis du har en midlertidig tilknytning til Norge.
- Det gjelder for eksempel hvis du skal jobbe i Norge i noen måneder, er asylsøker, eller du er utenlandsk statsborger og har et styreverv i et norsk firma.
- Virksomheter og myndigheter kan bestille d-nummer til deg, men de trenger da en kopi av pass eller nasjonalt id-kort.
Kilde: Skatteetaten
Men rustet med tålmodighet, omsorg og fagkunnskap har frivillige hjulpet de nær hundre deltakerne som har tatt turen hittil.
Blant suksesshistoriene er blant annet å hjelpe mennesker med D-nummer, som gjør dem i stand til å bo og jobbe (se faktaboks), hindre tvangssalg av bolig og hjelpe bostedsløse over i fast bolig.
Nå jobber de hardt med å rekruttere flere frivillige, både studenter og pensjonerte sosialarbeidere, for å imøtekomme behovet. Går det som planlagt vil det også bli etablert flere Gatesosionomer rundt om i landet.
Følgeforskning
Parallelt gjør en forskergruppe ved Høgskolen i Østfold følgeforskning på prosjektet. Gjennom en kombinasjon av aksjonsforskning og kvalitative intervjuer, jobber de med å dokumentere hva som er årsaken til det digitale utenforskapet.
– Det er en betydelig andel av den norske befolkningen som sliter i møtet med det digitale, på ulike nivåer. Og det vi har sett så langt forsterker vår antakelse om at vi har et slags Matteusprinsipp i det digitale samfunnet. Det vil si at de som har mye får mer, mens de som har lite får mindre, sier Christian Sørhaug, sosialantropolog og førsteamanuensis ved Institutt for velferd, ledelse og organisasjon på Høgskolen i Østfold.
Lite data
Sammen med flere kollegaer fra Forskergruppen for sosialfag gjennomfører han dybdeintervjuer med deltakerne i Gatesosionomen. På sikt er målet å også gjøre observerende studier, der forskerne følger med på deltakerne når de skal navigere seg i de digitale tjenestene, for å få innsikt i de utfordringer innbyggerne opplever.
– Det finnes veldig lite data på dette, og vi trenger å vite helt konkret hva det er folk sliter med, sier han.
Sørhaug mener den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å heldigitalisere samfunnet, på ingen måte overgår kostnaden ved å stenge fysiske dører. Eller den skulder-til-skulder-hjelpen Gatesosionomen bidrar med.
– Jeg er absolutt ikke motstander av digitalisering og teknologi. Men vi må finne ut hva det er som ikke funker. Det er mange mennesker som lever liv som ikke passer inn i de standardiserte algoritmene, og som har ganske kompliserte problemer, der du sliter med å ta til deg informasjon for å hjelpe deg selv. Da trenger du menneskelig og ikke kunstig intelligens, sier han.
Søknadssammendrag
Prosjektsammendrag
Bakgrunnen for prosjektet er digitaliseringen av offentlig sektors tjenester og kommunikasjon, som skaper nye former for utenforskap. Prosjektet er inspirert av Gatejuristen, og er et samarbeid mellom HIØ og KB. Vårt hovedmål er å bistå den enkelte i kontakten med det offentlige (individnivå), og bidra til strukturelle endringer ved å vise hvorfor det er viktig med gatenære tjenester (systemnivå). Målgruppe: mennesker som opplever digitalt utenforskap og som ønsker å benytte seg av off. tjenester. Aktivitetene vil skje fra sentrale lokaler i Fredrikstad sentrum, men vil også være ambulante og kan strekke seg utover kommunegrensa. Tjenestene vil utføres av kvalifiserte sosionom studenter, ansatte og frivillige. Det vil gjennom veiledning og avdelingsmøter gis kunnskap om hvordan man skal sikre gode møter, kommunikasjon, personvern og helhetlig oppfølging. Samtaler med den enkelte vil gjennomføres i egnede lokaler. Vi skal ikke arbeide med barn. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter fra HIØ, kommunen og Kirkens Bymisjon. Styringsgruppen skal sikre at gjennomføring skjer etter profesjonelle, etisk og kvalitetsmessig høy standard. Ved behov for justeringer vil de gjennomføres. Vi vil skille mellom brukerrettet aktivitet, forskningsrettet aktivitet og gevinst, for å skape en forståelse av gjennomføring. Brukerrettet aktivitet kan være: Støttesamtaler, råd og veiledning i krevende livssituasjoner Råd og veiledning knyttet til økonomi, arbeid, utdanning Bistand i å søke kommunale og statlige tjenester Bistå med å skrive CV og jobbsøknad Digital veiledning Være med som støtte til ulike instanser Skrive høringsinnspill og være talsperson i å forebygge utenforskap ved å være aktiv i samfunnsdebatten Forskningen vil være på doktorgradsnivå og utføres av HIØ. Christian Sørhaug har redegjort for forskningen i søknad med navn Gatesosionomene; sosialt arbeid i et digitalt samfunn. Forskningen vil være aksjonsforskning hvor PhD kandidaten skal være aksjonsforsker gjennom at hen skal bidra med å utvikle tjenesten samtidig som hen skal studere den samme tjenesten. Målsetningen er å lage en anvendbar analytisk modell og utvikle en veileder for utvikling av digitale tjenester for sårbare grupper. Vi vil anvende kvalitative metoder for å frembringe innsikt i eksklusjonsmekanismene erfart av sårbare grupper i et digitalt samfunn. Vi vil anvende en kombinasjon av etnografiske metoder og kvalitative intervjuer i vår datainnsamling. Gevinst: Vi vil avdekke de utfordringer og barrierer brukere erfarer i møtet med et stadig mer digitalisert samfunn, og hvordan de erfarer digitalisering av velferdstjenester. Vi vil lindre, ved å hjelpe den enkelte som står i vanskelige livssituasjoner med å søke offentlige tjenester eller skaffe bolig, mat og arbeid. Vi vil skape bevegelse ved å synliggjøre hvor viktig og effektfullt det er med gatenære tjenester som kan få ringvirkninger i akademia, NAV og i samfunnet for øvrig.