Goal

Søknadssammendrag

1.bakgrunnÅ være ung med Tourettes syndrom (TS) kan by på utfordringer. Det er en tilstand som ofte gir seg utslag i lett synlige atferd som ofte gjør at omgivelsene reagerer. Når en stadig kommer med ufrivillige lyder eller bannord,

og har en rekke tvangshandlinger, samt i tillegg kan være urolig og ukonsentrert, så får en gjerne en del ufrivillig oppmerksomhet. Erfaring viser at informasjon, åpenhet og møter med mennesker som har disse utfordringene bygger ned fordommer og misforståelser. Særlig i ungdomsalder kan mange oppleve misforståelser, manglende aksept og bli sett rart på. Det antas at opptil 1,5 % av befolkningen har Tourette syndrom (TS). Ca 30% – 50 % (Cavanna 2009) av disse har tvangstanker og tvangshandlinger (OCD)
2, målsetting: Vi ønsker å lage en film som setter fokus på TS og OCD. Målet er bidra til å rive ned fordommer og spre informasjon og på den måten skape en lettere hverdag for unge med Tourettes syndrom. Vi vet at OCD for mange er en skjult og tabubelagt lidelse, og at en film som denne, ved å sette søkelys på temaet, vil være med på å bygge ned fordommer og at flere tør søke hjelp tidligere.
Prosjektet skal bidra til å øke livskvaliteten og bedre levekårene for unge med TS. Ved at elever, lærere og fagpersoner i skoleverk og helsevesen får økt kjennskap til hvordan unge med TS har det, vil det kunne øke kunnskap og forståelse for hva det innebærer å leve med diagnosen. På den måten vil filmen kunne gi en direkte helsegevinst som et forebyggende informasjonsredskap.
Filmen vil ha både faglig styrke og kunstneriske kvaliteter. Dette vil bli en film som kan brukes i faglige sammenhenger for å belyse temaet, men som fokuserer på opplevelsen av å leve med TS og OCD.
3, målgruppe: Målgruppen er ungdom med pårørende, samt alt fagapparat. Filmen vil være en ressurs for ungdom med TS og OCD og deres forestatte. Fagfolk i skole- og helsevesen, PP-tjeneste, helse og sosialfaglige miljøer som barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker, habiliteringstjeneste, fagfolk på høgskole, universitet og kompetansesentre, samt andre brukerorganisasjoner vil være viktig å nå med denne typen informasjon.
4.gjennomføring: Ved å bruke animasjon, vil vi kunne åpne opp for subjektive tolkninger av Pelles indre. Således vil fortellingen både kunne romme en ytre, fysisk og konkret handling på samme tid som vi kan skape rom der vi helt eller delvis går inn i Pelles subjektive verden. Å bruke animasjon vil kunne få frem kontrastene mellom den mer objektive verden, sett utenifra, og Pelles indre landskap. I animasjonen vil vi helt fritt kunne skape bilder på Pelles indre, på en helt annen måte enn ved vanlige levende bilder Animasjon er spesielt godt egnet til å fortelle denne historien fordi det animerte bildet kan romme mye på en gang, og fungere som en collage med flere lag av handling og elementer som flyter over i hverandre.
5. betydning: Filmen er et medium som det er enkelt å distribuere i stort opplag, og vil kunne gi god forståelse av TS og OCD problematikk. Filmen vil distribueres på DVD og gi god informasjon omkring temaet til ungdom, pårørende, fagapparat med mer, slik at de med TS og OCD kan få en bedre hverdag og et enklere liv. Denne typen informasjon vil enkelt kunne nå en stor gruppe. Det er et stort behov for et informasjonsmateriell av denne typen. Filmen vil også lages i digitale formater rettet mot fjernsynskringkastning (DigiBeta), 35 mm filmkopier som kan vises på kino og på filmfestivaler i inn og utland, samt ulike digitale formater som kan vises på for eksempel internett og som Podcast med mer.
6. framdriftsplan: Filmen vil ha en produksjonsperiode på to år. Produksjonsstart er i september 2010 med filmopptak og innlesing av filmens lydspor. Når opptaksperioden er over, vil Julie starte arbeidet med animeringen. Våren og sommeren 2012 er beregnet for etterarbeid, lydlegging og ferdigstilling av filmen.
Premiere og distribusjonsstart er beregnet til oktober 2012. Se også vedlagt produksjonsplan for nærmere detaljer.

Sluttrapport

Sluttrapportsammendrag

Regissør Julie Engaas har lenge villet lage en film om Tourettes syndrom (TS) og tvangshandlinger og tvangstanker (OCD), og i møte med Pelle Sandstraks historie fant hun det hun lette etter. Pelle har i mange år levd med TS og OCD. Etter flere år med behandling er han i dag “frisk”, eller så frisk som han vil bli, som han selv sier.

Ønsket var å lage en animasjons kortfilm med både kunstneriske kvaliteter og faglig styrke. Dobbeltheten som preger Pelles historie med “den indre” og “den ytre verden” appellerer sterkt til Julie som animatør. Filmen som har fått navnet «Det var ikke jeg, det var fiskmåsen» er animert med fortellerstemme. Voicen er Pelles indre monolog.

Ved å bruke animasjon får man frem kontrastene mellom den mer objektive verden sett utenifra, og Pelles indre landskap. I animasjonen skapes fritt bilder fra Pelles indre, på en helt annen måte enn ved vanlige levende bilder. Samtidig er fortellingen forankret i virkeligheten, både ved at det er Pelle som forteller sin egen historie, og ved at filmen også bærer i seg en konkret virkelighet og hverdagen til en 15-åring.

Intensjonen var å lage en film som kan brukes i ulike sammenhenger til å belyse temaet, ved å formidle opplevelsen fra Pelles hverdag, mer enn bare å informere om tilstandene.

Manus og planene for gjennomføring er fulgt. Julies vakre og særegne visuelle stil og nydelige tegninger understreker og tydeliggjør den utvalgte fortellingen, og vi håper og tror at Pelles historie med all sin energi, sårbarhet og nærvær vil nå frem og gjøre inntrykk på mottakeren.