God helse, ikke sosial kontroll

I samarbeid med

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

På nrk.no i desember 2017 ble det rapportert at unge minoritetsetniske menn ble utsatt for beinhard sosial kontroll fra sine familier. Hele 75% av de unge mennene med minoritetsetnisk bakgrunn som tok kontakt rapporterte om dette. Den sosiale kontrollen dreide seg om blant annet yrkesvalg og valg av ektefelle. Dette er en form for sosial kontroll som storsamfunnet ikke vet noe om. For å kunne gjennomføre gode og treffsikre intervensjoner og tiltak er vi nødt til å kartlegge oppfattet utbredelse og helsekonsekvenser av negativ sosial kontroll for denne forholdsvis store målgruppen.

Målsetting for prosjektet

Målsettingen for prosjektet er å skape kunnskap om unge minoritetsetniske menns psykiske helse og se på: 1) Oppfattet utbredelse av negativ sosial kontroll 2) hvordan negativ sosial kontroll påvirker psykisk helse 3) utvikle metoder for dialog og kunnskap 4) skape positiv holdningsendring

Målgruppe

Unge menn med minoritetsetnisk bakgrunn 16-20 år som snakker godt norsk og enten er innvandret selv eller har to foreldre med innvandrerbakgrunn.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

500

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Prosjektets første ledd er å kartlegge helsekonsekvenser av negativ sosial kontroll av målgruppen. Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) vil stå for gjennomføringen av kartleggingen. Forskeren vil gjennomføre en litteraturgjennomgang, deretter en kvalitativ undersøkelse med fokusgruppeintervjuer med målgruppen og individuelle intervjuer med helsesøstre, kontaktlærere, minoritetsrådgivere og foreldre. I alt er det planlagt 6 fokusgruppeintervjuer og minst 6 individuelle intervjuer. Forsker vil skrive og publisere en rapport som lanseres flere steder i landet.Under annet ledd vil det utvikles kunnskapsbaserte metoder for helsepersonell, religiøse miljøer og ansatte på skoler slik at de kan adressere tematikken på en kunnskapsbasert måte. Å utvikle metoder for kommunikasjon og fremstilling av rettigheter og jus betyr at vi standardiserer forskjellige kommunikasjonsverk opp mot de utvalgte gruppene. På denne måten kan vi få dokumentert en beste praksis for kommunikasjon.Siste ledd av prosjektet vil bestå av å teste metoder, evaluere og revidere disse før de ferdigstilles i trykket og digitalt format og spres vederlagsfritt, før prosjektet gjør sin sluttevaluering og klargjør til rapportering.

Fremdriftsplan for prosjektet

Sep – des 2018 Litteraturgjennomgang Jan – juni 2019 Kartlegging starter. Informasjonsskriv/samtykkeerklæring Gjennomføring kvalitativ undersøkelse Juli – des Analyse funn/presentasjon internt Metodeutvikling starter Jan – juni 2020 Lansering rapport Metodeutvikling fortsetter Juli – des Metoder testes Metoder revideres Jan – juni 2021 Metoder testes/ferdigstilles Metodeundervisning Juli – Aug Sluttevaluering

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Vi ønsket å studere begrensninger av, sosial kontroll og psykisk helse hos unge minoritetsnorske menn da vi har lite kunnskap om denne gruppen. Vi ville skape kunnskap om: 1) hvor vanlig informanter fra målgruppen opplever at negativ sosial kontroll er gjennom å innhente kunnskap om helsekonsekvenser av sosial tvang og gjennomføring av kvalitative undersøkelser, 2) hvordan negativ sosial kontroll påvirker den psykiske helsen gjennom å innhente kunnskap om helsekonsekvenser av sosial tvang og gjennomføring av kvalitative undersøkelser, 3) i samarbeid med målgruppen utvikle et veiledningshefte for å skape dialog og spre kunnskap gjennom kompetanseheving hos foreldre, skole og religiøse miljøer Prosjektets hovedmålgruppe er unge minoritetsnorske menn mellom 18-26 år. Målgruppe for rapport og veiledningshefte er statlige og kommunale organer, med fokus på skole, helsevesen i tillegg til religiøse miljøer.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektet har skapt et nytt og etterlengtet kunnskapsgrunnlag om hvordan denne gruppa har det gjennom kartleggingen. Det er ønskelig at statlige, kommunale, fylkeskommunale og private aktører kan bruke det nye kunnskapsgrunnlaget for å skape flere og mer målrettede psykisk helse-tiltak og intervensjoner. Det er også ønskelig at de skal benytte veiledningsheftet for å komme i dialog med primær- og sekundærmålgruppe. Dette er noe vi må fortsette arbeidet med å oppnå, ved å få kunnskapen ut til flest mulig. Både rapport og veiledningshefte ligger tilgjengelig og gratis på KUN sine hjemmesider, og de sender papirversjoner ut på forespørsel. Et annet effektmål er bedrede forhold mellom målgruppe, foreldre, helsevesen, religiøse miljøer og skole som vil føre til en bedre psykisk helse på individ- og gruppenivå for primærmålgruppen. Dette er noe som må jobbes med kontinuerlig, og vår rolle her er å kunne bidra med å gjøre kunnskapen vi har ervervet gjennom prosjektet kjent for alle parter.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

1000

Prosjektgjennomføring/Metode

Rapporten bygger på kvalitative individuelle intervjuer med ti unge minoritetsnorske menn og tre fokusgruppeintervjuer med fagpersoner. I tillegg gjorde vi en oppsummering av eksisterende kunnskap i og fra Norden. Vi har knyttet til oss en faggruppe og en referansegruppe for å sikre god faglig veiledning og sikre brukermedvirkning. Faggruppen har bestått av forskere og profesjonsarbeidere med utstrakt erfaring med tematikken og/eller målgruppen, mens referansegruppen har bestått av personer med selvopplevd eller annen erfaring med tematikken. Vi valgte å lansere rapporten under Arendalsuka 2021. Det var mange som kom for å få med seg lanseringen, i tillegg fulgte en del med på livestreamen. Vi har lagret opptaket og kan bruke dette i senere anledninger om det skulle være aktuelt. Veiledningshefte ble lansert i samarbeid med Forandringshuset Holmlia der vi brukte deres lokaler. Minela Kosuta fra KUN presenterte rapporten, etterfulgt av en samtale mellom Gudmund Rype, Omar Orhan og Gibril Awed. Marit Vadet fra Mental Helse Ungdom var ordstyrer.

Resultater og resultatvurdering

Vi har nå ny kunnskap om helsekonsekvenser av negativ sosial kontroll og rasisme. Vi har resultater fra kvalitativ metode (10 dybdeintervjuer med unge i alder 18-26 år og 3 fokusgruppeintervju med voksenpersoner i deres sfære) som gir oss mer kunnskap om negativ sosial kontroll av unge minoritetsetniske menn og deres psykiske helse. Hovedfunnene har overskriftene «Forventninger, restriksjoner og vold i familien», «rasisme og utenforskap», «psykisk helse» og «Invadert forlatt”. For å forstå hva som begrenser mennesker og kunne gi likeverdige tjenester, så må vi lytte til hva de selv ser på som begrensninger av deres liv og gi dem mulighet til å ta tilbake definisjonsmakten over seg selv. Materialet viser at de unge mennene har en opplevelse av å ikke ha kontroll over livet, og at de blir invadert av forventninger og krav og bestemt over hjemme, i hjelpeapparatet og i storsamfunnet. Samtidig er de i stor grad forlatt til å håndtere utfordringer alene.

Oppsummering og videre planer

Vi ser en tydelig sammenheng mellom ulike former for begrensninger og psykiske helseplager. Det kan ikke reduseres til erfaringer med «negativ sosial kontroll», men må ta innover seg kompleksiteten i de relasjonene de inngår i og utenforskap, så vel som rasisme og stereotypier. Den klassiske forståelsen av begrepet «negativ sosial kontroll» blir utilstrekkelig som verktøy og i ytterste konsekvens kan det tvert imot bidra til å stigmatisere dem ytterligere. Det er et tydelig behov for mer kompetanse i skole og hjelpeapparat og et behov for mer forskning med et interseksjonelt perspektiv.

Prosjektleder

Katinka Zeiner

Detaljer
Program
Helse vår (2018)
Prosjektnavn
God helse, ikke sosial kontroll
Organisasjon
Mental Helse Ungdom
Beløp Bevilget
2018: kr 199 650, 2019: kr 658 000, 2020: kr 771 000
Startdato
31.03.2019
Sluttdato
29.09.2021
Status
Under gjennomføring