Handikap, eksistens og idrett

Bakgrunn:

Så langt har størstedelen av forskning innen fysisk aktivitet og funksjonshemming fokusert på fysisk aktivitet som et redskap i en rehabiliteringsprosess, som en måte å øke deltakeres fysiske kapasitet på, eller fokusert på å optimalisere treningsmetoder for å skape toppatleter. Lite forskning har undersøkt hvordan deltakelse i fysisk aktivitet oppleves av deltakerne, hva som oppleves som positivt og negativt, og hvilken betydning fysisk aktivitet har for dem. Dette ønsket vi å undersøke i doktorgradsarbeidet.

 

Målsetting:

Målet med studiet er å undersøke hvilke utfordringer deltakere opplever i forhold til deltakelse i fysisk aktivitet, hvilken betydning deltakelse kan ha i forhold til opplevelsen av egen kropp og av egne ferdigheter, samt hvilken betydning fysisk aktivitet kan ha eksistensielt når man lever med en funksjonshemming.

 

Metode og gjennomføring:

20 voksne som lever med en fysisk funksjonshemming eller en synshemming ble intervjuet om deres erfaringer med fysisk aktivitet og om hva deltakelse i fysisk aktivitet betyr for dem i dagligdagen. Deltakerne ble rekruttert gjennom norske rehabiliteringsinstitusjoner og organisasjoner for mennesker med funksjonshemminger. Det ble gjennomført et intervju med hver av deltakerne. I analysen av intervjuene ble meningskondensering brukt for å finne temaer som kjennetegnet deltakernes opplevelser. For å styrke troverdigheten ble det utarbeidet et referat av hvert intervju. Referatet ble sendt til deltakeren det angikk, som ble bedt om å kommentere og godkjenne det. En fenomenologisk-eksistensiell teoretisk tilgang ble anvendt i analysen av intervjuene.

 

Resultater:

Deltakernes beretninger viste at selv om helseaspektene ved å være fysisk aktiv var viktige ”bonuser” for dem, så var det sentrale i deres mest positive opplevelser at de hadde funnet arenaer hvor fysisk aktivitet gav opplevelser av å kunne, av frihet og av å overskride begrensninger. Mange fremhevde disse opplevelser som særlig viktige da de ga en kontrast til opplevelser i hverdagen ved å leve med en funksjonshemming.

 

Kroppsøving, derimot, var den arena hvor de fleste deltakere hadde hatt deres mest negative opplevelser med fysisk aktivitet, og som hadde bidratt med opplevelse av eksklusjon, av å mislykkes og av ikke bli lyttet til. I studiet var det deltakere med en relativt mindre funksjonshemming som i høyere grad, enn de med relativ større funksjonshemminger, rapporterte negative erfaringer med kroppsøving. Det kunne virke som om at det å ha en mindre omfattende og kanskje mindre synlig funksjonshemming har en tendens til å bli oversett og den nødvendige hjelp derfor ikke blir gitt.

 

Studiet viser hvordan fysisk aktivitet kan være både givende og utfordrende. Det er en arena som rommer muligheter for å oppleve å lykkes, men også innebærer risiko for nederlag, nederlag som blir veldig synlige både for andre og for personen selv. Dette gjelder alle mennesker, men blir ennå mer tydelig når man lever med en funksjonshemming, hvor man kanskje oftere enn andre opplever ikke å få det til.

 

Vitenskapelig betydning og veien videre:

Studiet bidrar med kunnskap som kan være med til å utvide en samfunnsdebatt som har tendens til å fokusere på fysisk aktivitet som helsefremmende tiltak og som ferdighetstrening i et rehabiliteringsperspektiv. Fund fra studiet viser hvordan deltakelse i fysisk aktivitet kan ha en betydning også eksistensielt, og påvirke hvordan mennesker opplever egen kropp og egne ferdigheter – både positivt og negativt.  

 

Doktorgradsavhandling:

Bredahl A-M (2011) Freedom of the treadmill – Physical activity, disability and existence. Norges Idrettshøgskole, Oslo, ISBN 978-82-502-0465-2                                                                                                                                                                                                        

 

Artikler:

Bredahl A-M (2008) “Ethical Aspects in Research in Adapted Physical Activity.”,  Sport, Ethics and Philosophy, årg 2, nr. 2, s. 257-270.

Doi:10.1080/17511320802223881

 

Bredahl A-M (2010) “Coaching Ethics and Paralympic Sports.”  i The Ethics of Sports coaching. Jones C R & Hardman A, red., Routledge, United Kingdom.

 

Bredahl, A-M “Not always being ‘on team’ with one’s body: Dilemmas in being physically active while living with a disability.” Existential Analysis, akseptert 2012.

 

Bredahl A-M & Spinelli E “In the ski tracks I feel free: The experience of participation in physical activity when living with a disability.” Scandinavian Journal of disability studies, akseptert 2012.

 

Bredahl A-M “Sitting and watching the others being active: The experience of participating in physical education when having a disability.” Adapted Physical Activity Quarterly, akseptert 2012.

 

Andre publikasjoner:

Bredahl A-M (2010) ”Sitte og se på de andre aktive: Om funksjonshemning og kroppsøving.” i Aktive liv. Steinsholt K & Gurholt KP, red., Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, s. 71-83.

 

Bredahl A-M (2005) “Accessibility in Sport and Adapted physical activity – Not just a matter of motivation.” Revista da Sobama, Brazil, Dezembro 2005, Vol. 10, nr. 1, pp. 9-12.

 

Bredahl A-M (2007) “Participation of people with disabilities in Adapted physical activity research.” Revista da Sobama, Brazil, Dezembro 2007, Vol. 12, n.1, pp. 58-63.