Helse, benzodiazepinbruk, risikofylte inntaksmåter og tidlig død

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Bakgrunn: Personer som bruker illegale rusmidler har en høyere risiko for tidlig død enn den generelle befolkningen. Overdosedød er en av hovedårsakene til den høye dødeligheten, men dårlig somatisk helse og psykiske plager er også risikofaktorer for tidlig død i denne gruppen. Utfordringen er at personer som bruker illegale rusmidler i liten grad får bistand med slike samtidige plager, spesielt de som oppholder seg på gate- eller lavterskeltiltak. Det etterlyses derfor mer kunnskap om disse sammenhengene for å redusere den høye sykeligheten og dødeligheten i denne gruppen. For å møte dette kunnskapsbehovet ønsker vi å undersøke sammenhengen mellom selvrapport fysisk og psykisk uhelse, risikofylte inntaksmåter, og bruk av benzodiazepiner, og om disse faktorene alene eller i kombinasjon øker risikoen for tidlig død, spesielt overdosedød blant personer rekruttert fra gate- og lavterskeltiltak. Prosjektet har følgende formål: Å få mer kunnskap om 1) omfanget av og kjennetegn ved deltakere som injiserte i lyske og hals, eller fikk hjelp av andre til å injisere siste 4 uker før inklusjon, og samvariasjon med fysisk og psykisk uhelse, 2) omfanget av og kjennetegn ved deltakere som hadde brukt benzodiazepiner siste 4 uker før inklusjon, og samvariasjon med fysisk og psykisk uhelse, og 3) om benzodiazepinbruk, risikofylte inntaksmåter, samt fysisk og psykisk uhelse, hver for seg, eller sammen er risikofaktorer for tidlig død. Metode: Høsten 2023 ble 993 personer, som hadde brukt illegale opioider og/eller sentralstimulerende midler siste fire uker, intervjuet med et spørreskjema på gate- og lavterskeltiltak fra en rekke steder i Norge. Dette prosjektet skal analysere data fra disse intervjuene, i tillegg til å koble data fra spørreskjema med data fra Dødsårsaksregisteret (4.9.2023-31.12.2025). Studien har et tverrsnitts- og prospektivt kohort design. For å besvare de to første problemstillingene benyttes informasjon fra spørreskjema, mens for å besvare problemstilling 3 benyttes også data fra DÅR. Deltakerne ble intervjuet med et elektronisk spørreskjema som inkluderte spørsmål om demografi, boforhold, inntektskilder, rusmiddel og medikamentbruk, brukshyppighet, og inntaksmåter, sprøytebruk, injeksjonsrelaterte skader og fysisk og psykisk helse. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymisjon, Lovisenberg Diakonale Høgskole, Folkehelseinstituttet og Seraf-Universitetet i Oslo. Forventet verdi: Prosjektet vil gi mer kunnskap om behovet for integrerte tjenester blant personer som er definert som «hard-to-reach», og som har særlig høy risiko for uhelse og tidlig død. Med mer kunnskap kan lavterskeltiltak som sprøyterom, sprøyteudeling og væresteder, integrere hjelp til både fysiske og psykiske helseplager, i tillegg til hjelpen som allerede gis. På sikt vil tiltakene som utarbeides på bakgrunn av dette prosjektet kunne bidra til å redusere sykeligheten og dødeligheten i denne sårbare og marginaliserte gruppen.