Helsehjelp til EU-migranter

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Kirkens Bymisjon (KB) er en åpen, inkluderende og ideell organisasjon som tilstreber å være tett på utviklingen i samfunnet og ha særlig oppmerksomhet på grupper med størst behov for bistand og tjenestetilbud. EU-migranter, eller fattige tilreisende er en slik gruppe. KB har over en tiårsperiode utviklet ulike tilbud, det meste organisert i avd. fattige tilreisende. Dette er mennesker med svært begrenset tilgang til det regulære helsetilbudet. De har rett på akutt helsehjelp og kan få noe hjelp på helsesenteret for papirløse. De har spesielle behov og utfordringer. Mange har prekære hverdager, gjerne uten bolig, med usikker inntekt, med høy grad av utrygghet og savn av familie. Mange overnatter på vår akuttovernatting men har lange dager på vandring mellom ulike velferdstilbud og på søken etter inntekt. Oppfølging av egen helse har lav prioritet i deres dagligliv. Vår kjennskap til enkeltpersoner og erfaringene fra helsesenteret viser at mange har ubehandlede kroniske sykdommer, mange har utfordringer med å følge opp behandling og det synes å være mye selvmedisinering. Dette helseprosjektet vil forebygge helseproblemer, sikre flere tilgang til behandling, redusere faren for at sakene blir akutte og med små midler bedre livskvaliteten og helsesituasjonen for mange.

Aktivitet/tiltak/metode

I dette prosjektet vil vi etablere et helsetilbud på akuttovernattingen ved å forsterke det tverrfaglige teamet med en sykepleier to kvelder (18-22) i uken. Den aktuelle sykepleieren har i tillegg til fagutdannelse den språk- og kulturkompetansen som er avgjørende for tillit. Sykepleieren kan gi informasjon, svare på spørsmål, gjøre enkle undersøkelser og behandlinger. Noen av gjestene er pasienter på helsesenteret for papirløse. Sykepleieren kan informere om denne mulighet, kartlegge behov og rettigheter for behandling, henvise og følge opp den enkelte både før og etter evt. behandling på helsesenteret. Vi har grunn til å anta at enkelte gjester har sykdommer av en slik alvorsgrad at de også kan ha rett på behandling i det offentlige helsetilbudet. Men de er lite kjent med sine rettigheter. Sykepleieren kan bistå med informasjon mellom pasient og f.eks legevakt slik at den enkelte får den rettmessige behandling de har rett på. En tilstedeværende sykepleier kan bidra til mer fokus på egen helse og også initiere samtaler om mer forebyggende temaer, aktivitet, kosthold, reproduksjon. Vi er også kjent med at det er store utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner, posttraumatisk stress m.m Få er kjent med de rettighetene man i Norge har i fobindelse med f.eks vold i nære relasjoner, en tematikk som krever både god kulturforståelse, stor grad av tillit og mye tid for å jobbe med. Kvalitetssikring av arbeidet. Det er et godt etablert samarbeid mellom avdelingen og helsesenteret for papirløse som vil være den viktigste samarbeidspartner i prosjektet. Den aktuelle sykepleieren er knyttet til journalsystemet på helsesenteret, både for å sikre forsvarlig journalføring og en sammenhengende oppfølging av pasientene. Dette er et forprosjekt for å teste ut om dette er en godtfungerende modell for å styrke helsetilbudet til målgruppen. Det vil også parallelt bli søkt om et utviklingsprosjekt med lengre tidshorisont for å jobbe systematisk med utvikling av tjenesten.

Antall deltakere

100

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Et slikt prosjekt vil øke oppmerksomheten på ulike helsespørsmål og øke motivasjonen til å ta bedre vare på seg selv. Gjestene våre har ofte lite tid og lite fokus på egenomsorg. Informasjon og økt kunnskap vil senke terskelen for å be om hjelp og støtte den enkelte til bedre å sette ord på utfordringer. Dette vil igjen kunne gi den enkelte økt selvrespekt og større tillit, både til det norske samfunn og helsevesenet. Tilgjengelig helsehjelp vil føre til at flere får den hjelp de har krav på i det offentlige helsetilbudet. Rettighetene og mulighetene for helsehjelp er begrenset både i det offentlige og på helsesenteret men et slikt prosjekt vil sikre flere tilgang på den hjelp som er mulig. Tilstedeværende sykepleier vil føre til at flere tar kontakt og får helsehjelp på helsesenteret. Det er også sannsynlig at en større oppmerksomhet på helse og tilgjengelig helsepersonell vil føre til at flere klarer å følge opp egen behandling, vil få en bedret helse og av det en bedre livskvalitet. Det vil bidra til økt kunnskap om egen helse. På et samfunnsnivå bidra til større kunnskap om målgruppens helse. Mange har med seg kulturelle utfordringer fra hjemlandet med tanke på for eksempel korrupsjon og diskriminering i møte med helsevesenet, prosjektet vil styrke tilliten til det norske samfunn og helsevesen. Ved å bistå enkeltpersoner så tidlig som mulig i et sykdomsforløp kan man unngå at sykdommer utvikles og forverres slik at det fører til langvarige og kostbare akuttinnleggelser.

Plan for gjennomføring

Januar: Engasjere prosjektmedarbeider. Utvikle mer detaljert prosjektplan Gjennomgå prosjektplan og etablere gode rutiner for samarbeid med det tverrfaglige teamet på akuttovernattingen og med staben på helsesenteret. Utabeide nødvendige rutiner for henvisning, kø og dokumentasjon Kjøpe inn utstyr og rigge lokalet. Februar til juni: Tilby helsehjelp på akuttovernattingen to kvelder pr. uke Mars-april: Utarbeide søknad om mer langvarig utviklingsprosjekt. Utvikle samarbeidet med Helse og Samfunn (UIO) Mai – juni Formidle erfaringer Juni – sluttrapport forprosjekt

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Prosjektets hovedmål var å kartlegge helsesituasjonen til EU-migranter med begrenset tilgang til helsetjenester, samt å forebygge sykdommer og forbedre livskvaliteten deres. For å imøtekomme disse behovene ble det etablert et helsetilbud ved Akuttovernattingen, der en sykepleier med faglig kompetanse og språk- og kulturkunnskap spilte en sentral rolle. Sykepleierens tilstedeværelse to kvelder i uken (16–22) var avgjørende for å bygge tillit hos målgruppen, som ofte står overfor språkbarrierer og manglende informasjon om helsetjenester. Sykepleieren ga målgruppen nødvendig informasjon om helsetilbud, utførte enkle medisinske undersøkelser og behandlinger, samt henviste pasienter til videre behandling. Dette senket terskelen for migrantene til å oppsøke helsehjelp og sikret tidlig innsats før helseproblemene ble mer alvorlige. En viktig del av prosjektet var å utvide helsetilbudet med temabaserte workshops om ernæring, hygiene, sykdomsforebygging og brystkreft. Temaene ble valgt i samarbeid med målgruppen på brukerrådsmøter for å sikre relevans. Brystkreftworkshopen inkluderte et foredrag fra Brystkreftforeningen, som ga deltakerne verdifull innsikt i tidlig oppdagelse og forebygging av sykdommen. Workshopene førte til økt bevissthet om egen helse og praktiske tiltak de kunne iverksette. Prosjektet bidro dermed til både kartlegging av helsesituasjonen og til å gi deltakerne verktøy og kunnskap for å forbedre livskvaliteten sin.

Gjennomføring

Prosjektet ble gjennomført i tråd med planen, med enkelte justeringer underveis. Det startet i februar og varte t.o.m. august 2024. Vi valgte å forlenge prosjektperioden pga sykdom og ferieavvikling. Aktiviteter kom i gang noen uker senere enn planlagt, men fortsatt innen første kvartal. Den innledende fasen besto av møter mellom prosjektleder, prosjektmedarbeider og en sykepleier fra helsesenteret, som fungerte som faglig veileder for prosjektet. Hensikten med møtene i innledningsfasen var å planlegge i detalj det praktiske rundt helseprosjektet, inkludert det fysiske utformingen av lokalene, innkjøp av medisinsk utstyr, avklare internt kommunikasjon / henvisningsrutiner. Vi utviklet også et kartleggingsverktøy i Excel for å samle data om kjønn,alder, helsesituasjon, tiltak som vi igangsetter og effekten av disse( virkning). Selv om hovedmålgruppen for Kirkens Bymisjons Akuttovernatting er kvinner, tilbyr vi også overnatting til par. Derfor kartla vi helsesituasjonen for både menn og kvinner, og undersøkte om begge kjønn benyttet seg av helsetilbudet. Helseprosjektet var avgrenset til EU-borgere som overnatter på Akuttovernattingen, og dermed er andel kvinner overrepresentert.

Resultater og virkninger

Sykepleieren mottok 8-10 pasienter per gang, dette bekrefter målgruppens store behov for helsetjenester. Mange fikk enkel behandling, og 49 deltakere ble henvist til videre behandling. Kardiologiske sykdommer var den vanligst, med 34 tilfeller, noe som indikerer at livsstilsfaktorer, begrenset økonomi og tilgang til helsetjenester spiller en rolle. Kvinnehelse var også fremtredende, med 31 tilfeller. Ernæring og diabetes ble rapportert av 23 deltakere. Den høye forekomsten av de overnevnte sykdommene peker på innsatsområder som må styrkes i fremtidige tiltak. Helsesamtalen var vårt viktigste tiltak, med 66 tilfeller der tillitsbygging, støtte og motivasjon var sentrale elementer for videre arbeid. 41 deltakere hadde behov for videre oppfølging, noe som indikerer komplekse helseutfordringer. Helseprosjektet viser at tilpassede helsetjenester kan nå sårbare og marginaliserte grupper, og kan gi innsikt og kunnskap. Vi planlegger å dele erfaringene fra prosjektet med relevante samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt. Kartleggingsskjemaet gir viktig informasjon og vil videreføres. Det vil også bli søkt nye midler for å sikre utvikling av tilbudet og videre drift.