Hjelperelasjonens betydning

Sluttrapport

Bakgrunn

Behandlingsforskning gjennom mange tiår på psykologiske og sosiale behandlingsmetoder har påvist at den epistemologiske ideen om en stabil forbindelse mellom metode og virkning ikke eksisterer; at virkningspotensialet i behandling ikke kan løsrives fra relasjonelle og kontekstuelle forutsetninger.

Målsetting

Prosjektet tar utgangspunkt i perspektivet og beskrivelsene til mennesker som har fått nyttig hjelp med omfattende, smertefulle, relasjonelle livserfaringer som de tidligere har håndtert med bl.a. et omfattende bruk av rusmidler. Det undersøker den enkeltes subjektive erfaring med behandlingsmetoden, konteksten og relasjonen. Målet er å beskrive og analysere hvordan de oppfatter positive endringer gjennom (hjelpe-)relasjonens bidrag.

Design, metode, materiale

Prosjektets funn bygger på et større upublisert intervjumateriale fra 1989-90 og bestående av ca. 1000 sider dybdeintervju av 16 unge mennesker som har fått hjelp ved to norske behandlingsinstitusjoner, Tyrilistiftelsen og Selbukollektivet. 24 år etter er det i løpet av det siste året foretatt gjenintervjuer av 7 av disse personene. Funn fra første analyserunde ble lagt fram for evaluering i gjenintervjuene, og det gjøres en sammenfattende tematisk analyse av de to empiriske delene. Det brukes en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming.

Resultater

Sentrale funn i den foreløpige analysen av materialet (2015): Hjelperens ydmykhet og personlige engasjement og (relasjonelle) dyktighet. Gjenkjenne og kommunisere følelser; kunne knytte til noe i en selv som en kjenner og vet om. Relevans for alt hjelpearbeid som inneholder en relasjon mellom (minst) to mennesker, samt forskning rettet mot behandling, relasjoner og kommunikasjon. I en større sammenheng bidrar prosjektet til å gyldiggjøre erfaringskunnskap.

Samarbeidspartnere

Borgestadklinikken/Ko-Rus Sør. Særlig Frid Hansen som medveileder har bidratt med god støtte og faglige innspill og drøftinger i oppstarten av prosjektet. Prosjekt-seminar med referansegruppa (5 fagpersoner) og tre veiledere på Gardermoen i 2014, perspektiv-forståelse og metode-innspill.

Videre planer

Det er nedlagt svært mye arbeid i dette, så en avhandling vil uansett bli gjort ferdig og sluttresultatet enten publisert som en ph.d. eller hvis den ryker; som en dr.philos. Det siste alternativet ble nevnt på møtet med instituttet tidligere i år.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Samarbeidet med Borgestad/Ko-Rus sør har vært bra, særlig kontakten med Frid Hansen og Eli Marie Wiig. Men på grunn av de store utfordringene lokalt her i Trondheim med gjennomføringen av dette prosjektet, har det ikke vært mye kontakt med søkerorganisasjonen i de seinere årene.

Publikasjonsliste

(Må settes opp seinere)

Stiftelsen Dam: Denne sluttrapporten blir oppdatert om stipendiaten publiserer og sendes resultatene inn til oss.

Sluttrapportsammendrag

(Må settes opp seinere)

Stiftelsen Dam: Denne sluttrapporten blir oppdatert om stipendiaten publiserer og sendes resultatene inn til oss.

Sluttrapport

Bakgrunn

Behandlingsforskning gjennom mange tiår på psykologiske og sosiale behandlingsmetoder har påvist at den epistemologiske ideen om en stabil forbindelse mellom metode og virkning ikke eksisterer; at virkningspotensialet i behandling ikke kan løsrives fra relasjonelle og kontekstuelle forutsetninger.

Målsetting

Prosjektet tar utgangspunkt i perspektivet og beskrivelsene til mennesker som har fått nyttig hjelp med omfattende, smertefulle, relasjonelle livserfaringer som de tidligere har håndtert med bl.a. et omfattende bruk av rusmidler. Det undersøker den enkeltes subjektive erfaring med behandlingsmetoden, konteksten og relasjonen. Målet er å beskrive og analysere hvordan de oppfatter positive endringer gjennom (hjelpe-)relasjonens bidrag.

Design, metode, materiale

Prosjektets funn bygger på et større upublisert intervjumateriale fra 1989-90 og bestående av ca. 1000 sider dybdeintervju av 16 unge mennesker som har fått hjelp ved to norske behandlingsinstitusjoner, Tyrilistiftelsen og Selbukollektivet. 24 år etter er det i løpet av det siste året foretatt gjenintervjuer av 7 av disse personene. Funn fra første analyserunde ble lagt fram for evaluering i gjenintervjuene, og det gjøres en sammenfattende tematisk analyse av de to empiriske delene. Det brukes en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming.

Gjennomføring

Av ulike grunner ble det etter hvert svært utfordrende og til slutt umulig å arbeide med prosjektet. Målsettinger, opprinnelig og reviderte planer måtte derfor forkastes etter hvert. Hovedgrunnen til det er nesten totalt fravær av nær, personlig og faglig engasjert/kompetent støtte/oppfølging/relasjon PÅ SELVE PROSJEKTET (I.e. fag- og analyseperspektiv og metoder) i det fagmiljøet dette prosjektet ble godkjent og der jeg skulle jobbe. Det har selvfølgelig også vært mitt ansvar å prøve å skaffe meg dette på annet vis, noe som ble tydelig først i seinere tid. Jeg har nå i ett år vært sykmeldt fra arbeid med prosjektet (26.07.2018–27.07.2019), men er tilbake igjen og jobber videre med artikkel (-er) nå framover slik at noe forhåpentligvis kan bli publisert i løpet av dette året. Selv om det ikke er avsluttet innen planlagt tid, er dette prosjektet altså langt ifra gitt opp!

Resultater

Sentrale funn i den foreløpige analysen av materialet (2015): Hjelperens ydmykhet og personlige engasjement og (relasjonelle) dyktighet. Gjenkjenne og kommunisere følelser; kunne knytte til noe i en selv som en kjenner og vet om. Relevans for alt hjelpearbeid som inneholder en relasjon mellom (minst) to mennesker, samt forskning rettet mot behandling, relasjoner og kommunikasjon. I en større sammenheng bidrar prosjektet til å gyldiggjøre erfaringskunnskap.

Samarbeidspartnere

Borgestadklinikken/Ko-Rus Sør. Særlig Frid Hansen som medveileder har bidratt med god støtte og faglige innspill og drøftinger i oppstarten av prosjektet. Prosjekt-seminar med referansegruppa (5 fagpersoner) og tre veiledere på Gardermoen i 2014, perspektiv-forståelse og metode-innspill.

Videre planer

Det er nedlagt svært mye arbeid i dette, så en avhandling vil uansett bli gjort ferdig og sluttresultatet enten publisert som en ph.d. eller hvis den ryker; som en dr.philos. Det siste alternativet ble nevnt på møtet med instituttet tidligere i år.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Samarbeidet med Borgestad/Ko-Rus sør har vært bra, særlig kontakten med Frid Hansen og Eli Marie Wiig. Men på grunn av de store utfordringene lokalt her i Trondheim med gjennomføringen av dette prosjektet, har det ikke vært mye kontakt med søkerorganisasjonen i de seinere årene.

Publikasjonsliste

(Må settes opp seinere)

Stiftelsen Dam: Denne sluttrapporten blir oppdatert om stipendiaten publiserer og sendes resultatene inn til oss.

Sluttrapportsammendrag

(Må settes opp seinere)

Stiftelsen Dam: Denne sluttrapporten blir oppdatert om stipendiaten publiserer og sendes resultatene inn til oss.

Prosjektleder/forsker

John-Tore Eid

Hovedveileder

Irene Hetlevik

Detaljer
Program
Forskning (2012)
Prosjektnavn
Hjelperelasjonens betydning
Organisasjon
Blå Kors Norge
Org.ledd
NTNU, Med. fak., Inst. for samf.med.
Beløp Bevilget
2013: kr 650 000, 2014: kr 665 000, 2015: kr 680 000
Startdato
01.01.2013
Sluttdato
31.07.2016
Status
Avsluttet