Hjerte-lungeredning i sykehjem – beslutninger og samhandling

Søknadssammendrag

Etiske problemstillinger er vanlige mot livets slutt i sykehjem. Vi tror at spørsmål om man skal starte hjerte-lungeredning (HLR), eller ikke, er sentralt. Vi tror også at helsepersonell opplever slike diskusjoner som krevende. Derfor vil vi i dette prosjektet undersøke hvordan beslutninger om HLR tas, etiske problemer som er forbundet med HLR, og samarbeidet mellom helsepersonell og mellom sykehus og sykehjem. Et eksempel på etisk problem er å balansere pasientens ønske om å få HLR ved hjertestans med hvorvidt det er til pasientens beste. På den ene siden vet vi noe om at få sykehjemsbeboere overlever hjertestans. Samtidig er det flere blant de eldste eldre som ønsker HLR. Å balansere ulike hensyn gjør beslutninger krevende – særlig ettersom beslutninger om HLR handler om liv/død-avgjørelser og det er usikkerhet forbundet med nytten av HLR. I slike prosesser melder det seg andre spørsmål. Hvor mye skal pasienter og pårørende involveres i beslutninger? Når skal man si at pasienten ikke lenger kan ta valg om dette? Hvilke erfaringer har helsepersonell og hva gjør erfaringene med dem? Hvilke verktøy kan benyttes som hjelp? Det er manglende kunnskap om etiske problemstillinger ved HLR i sykehjem, om beslutningsprosessene og om samhandling mellom tjenestenivå. Derfor er økt kunnskap om dette prosjektets mål. Et langsiktig mål er at praksis knyttet til HLR i sykehjem skal bedres gjennom kunnskapen prosjektet bidrar med. Konkrete langsiktige mål er at pasientbehandlingen er forsvarlig, at helsepersonell opplever mindre moralsk stress, at pasient- og pårørendemedvirkning styrkes, og at samhandling mellom tjenestenivå forbedres. For å få kunnskap skal vi intervjue deltakere. Det er en styrke for prosjektet at både pasienter, pårørende, sykepleiere og leger skal delta. Da får man vite mer om hva de som er mest berørt har erfart og mener. De fleste som intervjues skal være tilknyttet sykehjem. For å vite mer om samarbeidet mellom sykehus og sykehjem, skal også helsepersonell i sykehus intervjues. Å få kunnskap om hvor «skoen trykker» er viktig for å øke oppmerksomheten på områder som er mangelfulle eller svake i helsetjenesten. Ved å bli oppmerksomme på behov i tjenesten kan man utvikle og tilpasse tiltak for å styrke ivaretakelsen av pasienter, pårørende og helsepersonell. Etikkrefleksjon og forhåndssamtaler er tiltak som kan benyttes i møte med etiske utfordringer, beslutninger og samhandling om HLR. Senter for medisinsk etikk, hvor prosjektet utgår fra, har nasjonalt ansvar for å utvikle og spre både etikkrefleksjon og forhåndssamtaler, og kan bistå helsetjenesten i å følge opp behovene dette prosjektet eventuelt avdekker. Selv om dette prosjektet vil avdekke behov og utfordringer, trenger tjenesten hjelp til å iverksette nødvendige tiltak for å forbedre praksis. Derfor er det en ambisjon at kunnskap fra prosjektet legger grunnlag for forskning som tar i bruk verktøy spisset inn mot de konkrete utfordringene tjenesten står i.